Preng Doçi

Preng Doçi
Født	25. feb. 1846; Bulger
Død	22. feb. 1917 (70 år); Shkodër
Beskjeftigelse	Katolsk prest (1871–), lyriker, politiker
Embete	Territorial abbot (Territorial Abbey of Orosh, 1888–1917) ;
Utdannet ved	Pontificia università urbaniana; Albanian Pontifical Seminary
Nasjonalitet	Albania
	Signatur
	Preng Doçi på Commons

Preng Doçi (født den 25. februar 1846 i Paraspor-fraksjonen av landsbyen Bulgër ved Lezha i Osmansk Albania i Det osmanske rike, død 22. februar 1917 i Shkodra i Albania) var en albansk katolsk prest (senere abbed), politiker og poet^[3]^[4]. Han var en hovedbidragsyter til det albanske Bashkimi-alfabetet.^[5]

Liv og virke

Prest

Doçi studerte ved Kolegjia Papnore Shqyptare i Shkodra i Albania og ved Pontificia Università Urbaniana i Roma. Han vendte tilbake til hjemlandet i 1871 og virket som prest i Mirdita.

Opprørsleder

Han ble en av lederne for opprøret mot osmanene 1871–1877. Han reiste til Cetinje og søkte støtte fra montenegrinerne, selv om Montenegro ville okkupere deler av det nordlige Albania. Montenegro lovet å ikke blande seg inn i konflikten.^{[trenger referanse]} Opprøret ble kuet av osmanene i mars 1877.

Biskopen av Lezhë, Francesco Malčinski, som var østerriker av ukrainsk opphav, suspenderte ham fra alt religiøst virke. Doçi skjulte seg i Vuthaj, nær Gusinje. Doçi ble imidlertid funnet og tatt til fange, bodde først i eksil i Istanbul, men fikk takket være intervensjon fra den armenske patriark Stefan Azarian senere reise ut til Roma. Betingelsen for at osmanene lot ham dra, var at han ikke skulle finne veien tilbake til Albania.^[6]

Misjonær, pavelig diplomat

Han ble av kardinal Giovanni Simeoni, prefekten for Propaganda Fide, sendt som misjonær til Nord-Aamerika, til Vestkysten av Nord-Amerika, Newfoundland, Wayne i Pennsylvania og New Brunswick, frem til 1881. Han arbeidet også i Britisk India i det pavelige diplomatis tjeneste, som sekretær for den apostoliske delegat erkebiskop Antonio Agliardi.

Abbed, politisk og patriotisk virke

Han fikk i 1888 tillatelse av de osmanske myndigheter å igjen bosette seg i Albania. Der ble han abbed for et benediktinerabbedi som ved den anledning ble gjort til et abbedi nullius, met et eget territorium som ikke var underlagt noe bispedømme. Slik utøvde han langt på vei biskoppelige funksjoner. Dette territoriale abbedi, St. Alexander av Orosh i Mirdita^[7] fikk seg i 1890 og så i 1894, tillagt en rekke andre regioner fra bispedømmet Lezhë og fra bispedømmet Sapë.

Han hadde stor politisk makt i Mirditë og ville grunnlegge et katolsk principat i området: I 1897 dro han til Wien for å fremlegge forslaget om å skape et autonomt katolsk principat i det nordlige Albania under Mirditës lederskap, og som skulle dominere en bredere konføderasjon av albanske småstater.^[6]^[8] Østerrike-Ungarn støttet hans forslag, men fant så ut at det ikke var gjennomførbart på grunn av motstand fra muslimske albanere og Det osmanske rike.^[8]

Han grunnla i 1899 et selskap, kjent som Bashkimi, hvis mål var å skape et omforent albansk alfabet og utgi bøker på albansk. Blant selskapets medlemmer var også de katolske prestene Ndoc Nikaj, Gjergj Fishta, Luigj Gurakuqi, Dodë Koleci, Pashk Bardhi og Lazër Mjeda.

Han skrev bidrag til avisen Fiamuri Arbërit (Albanernes fane) utgitt av arbëreshë-akademikeren Girolamo De Rada. Han undertegnet sine artikler som «Primo Docci», eller «Një djalë prej Shqypnije» (En kar fra Albania). Etter grunnleggelsen av Bashkimi-selskapet publiserte han mange verker, mange av dem anonymt. Gjergj Fishta sa i sin tale ved Doçis begravelse at Doçi stod bak 32 litterære verker.

Doçi døde den 22. februar 1917.

Referanser

^ A Biographical Dictionary of Albanian History^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n00099950, besøkt 19. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «World Literature Today», World Literature Today (University of Oklahoma Press) 61: 330, 1987, ISSN 1945-8134, OCLC 60619315, https://books.google.com/books?id=FrcWAQAAMAAJ&q=Preng+Do%C3%A7i
^ Gawrych, George (2006). The Crescent and the Eagle: Ottoman rule, Islam and the Albanians, 1874–1913. London: IB Tauris. s. 166. ISBN 9781845112875.
^ Skendi, Stavro (1967). The Albanian national awakening. Princeton: Princeton University Press. s. 275–276. ISBN 9781400847761.
^ ^a ^b Robert Elsie (2010), Historical Dictionary of Albania, Historical Dictionaries of Europe, 75 (2 utgave), Scarecrow Press, Inc., ss. 113–114, ISBN 978-0-8108-6188-6
^ Franz Baron Nopcsa (1907), «Das Katholische Nordalbanien», Foldrajzi Kozlemenyek (Budapest: Societe Hongroise de Geographie) XXXV (supplement 5-6): 45, OCLC 241308879, https://books.google.com/books?id=pgk7AQAAIAAJ&q=Primus+Docci&pg=RA2-PA46
^ ^a ^b Skendi 1967, s. 171–173, 264, 267.

Litteratur

Historical Dictionary of Albania (på engelsk). Lanham, Maryland: Scarecrow. 2010. ISBN 978-0-8108-6188-6.

[hash-898b8090276178fbb70560a3d85e1b8bb627270e-1] A Biographical Dictionary of Albanian History^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3bf25e493a059a020df3ac0f5514b935393e8e6e-2] Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n00099950, besøkt 19. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] «World Literature Today», World Literature Today (University of Oklahoma Press) 61: 330, 1987, ISSN 1945-8134, OCLC 60619315, https://books.google.com/books?id=FrcWAQAAMAAJ&q=Preng+Do%C3%A7i

[Gawrych89-4] Gawrych, George (2006). The Crescent and the Eagle: Ottoman rule, Islam and the Albanians, 1874–1913. London: IB Tauris. s. 166. ISBN 9781845112875.

[Skendi275276-5] Skendi, Stavro (1967). The Albanian national awakening. Princeton: Princeton University Press. s. 275–276. ISBN 9781400847761.

[Elsie-6] Robert Elsie (2010), Historical Dictionary of Albania, Historical Dictionaries of Europe, 75 (2 utgave), Scarecrow Press, Inc., ss. 113–114, ISBN 978-0-8108-6188-6

[7] Franz Baron Nopcsa (1907), «Das Katholische Nordalbanien», Foldrajzi Kozlemenyek (Budapest: Societe Hongroise de Geographie) XXXV (supplement 5-6): 45, OCLC 241308879, https://books.google.com/books?id=pgk7AQAAIAAJ&q=Primus+Docci&pg=RA2-PA46

[Skendi171173264267-8] Skendi 1967, s. 171–173, 264, 267.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]