Mobilnett

Et mobilnett eller mobilnettverk er et radionettverk bestående av flere radiomaster eller basestasjoner fordelt utover et landområde. Hver mast dekker et gitt område, og for å unngå interferens med eventuelle nabomaster, bruker hver av disse et eget sett med frekvenser. De ulike basestasjonene er koblet sammen i et nettverk, noe som lar et stort antall terminaler (for eksempel mobiltelefoner) kommunisere med hverandre på tvers av basestasjonene. En gruppe basestasjoner i et område kalles en celle, siden terminalene (mobiltelefonene) i cellen får oppkall fra alle mastene i cellen, og systemet velger den beste basestasjonen å sette opp samtalen igjennom. Mobiltelefonen gir beskjed til hjemmesentralen når den flytter seg fra en celle til en annen. Denne cellestrukturen er årsaken til at mobiltelefonen kalles «cell phone» på amerikansk-engelsk – på britisk-engelsk heter av det «mobile phone».

Basestasjon i ett mobilnettverk

I Norge har vi pr. 1. oktober 2012 fire selskaper som har sine egne kommersielle mobilnettverk. Disse selskapene er Telenor, Telia, Mobile Norway og Ice Communication. Det finnes i dag betydelig flere tilbydere av mobiltjenester i Norge (mobiloperatører), men disse benytter seg av ett eller flere av disse fire mobilnettene.

I de ulike mobilnettverkene benyttes ulike teknologier for å muliggjøre kommunikasjon mellom forskjellige enheter. Telenor, Telia og Mobile Norway benytter seg av GSM (2G), UMTS (3G), HSDPA (populært kalt 3,5G) og LTE (LTE er også kalt «4G» selv om LTE pr. definisjon ikke kvalifiserer til denne benevnelsen), over radiofrekvensområdene 900, 1800 og 2100 MHz. Ice Communication opererer med LTE- og 5G-teknologien i frekvensbåndene 700, 800, 1800 og 2100 MHz, samt de vil ta i bruk 3,6GHz.

Regjeringen vedtok 12. september 2009 at frekvensene i 800 MHz-båndet (som ble frigjort ved overgangen til digitalt fjernsyn) skal benyttes til mobilkommunikasjonstjenester og mobilt bredbånd. Ice Communication er alene om å benytte 450MHz som benyttes utelukkende til mobilt bredbånd. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har ansvaret med å auksjonere ut disse frekvensene.

Det er verdt å merke seg at det som forbrukere kan oppleve som ett enkelt mobilnettverk, i praksis kan være flere forskjellige teknologier som kommuniserer sammen over ulike frekvenser. Dette er også årsaken til at ulike teknologier (for eksempel GSM og UMTS) ofte har ulik dekning i samme område. I Norge ligger for eksempel UMTS i frekvensområdet rundt 2100 MHz, som gir dårligere inntrenging gjennom vegger enn man oppnår med GSM i 900 MHz og NMT i 450 MHz. En generell regel når det gjelder radiofrekvenser er at jo lavere frekvenser, desto lavere datakapasitet, men samtidig lengre rekkevidde. Høyere frekvenser gir bedre refleksjon av radiobølgene, mens lavere frekvenser kan krumme, eller bøye radiobølgene så de lettere passerer mindre hindringer.