Alfa Romeo (Formel 1): Forskjell mellom sideversjoner
m →1961-1979, Alfa Romeo som motorleverandør: fff -> ff using AWB |
m (GR) File renamed: File:Alfa Romeo 177 (2).jpg → File:Alfa Romeo 177 in Museo Storico Alfa Romeo (2).jpg Criterion 2 (meaningless or ambiguous name) · Specify |
||
Linje 35: | Linje 35: | ||
=== 1979-1985, retur til Formel 1 === |
=== 1979-1985, retur til Formel 1 === |
||
[[Fil:Alfa Romeo 177 (2).jpg|thumb|A 1977 [[Alfa Romeo 177]].]] |
[[Fil:Alfa Romeo 177 in Museo Storico Alfa Romeo (2).jpg|thumb|A 1977 [[Alfa Romeo 177]].]] |
||
[[Fil:Cheever, Alfa Romeo 02.08.1985.jpg|thumb|[[Alfa Romeo 185T]] i 1985.]] |
[[Fil:Cheever, Alfa Romeo 02.08.1985.jpg|thumb|[[Alfa Romeo 185T]] i 1985.]] |
||
Sideversjonen fra 25. sep. 2018 kl. 17:43
Alfa Romeo | |||
---|---|---|---|
Hovedkvarter | Milano, Italia | ||
Formel 1-historikk | |||
Sesonger | 1950-1951, 1979-1985 | ||
Debut | Storbritannias Grand Prix 1950 | ||
Siste løp | Australias Grand Prix 1985 | ||
Løp | 110 | ||
Konstruktørmesterskap | 0 | ||
Førermesterskap | 2 | ||
Seire | 10 | ||
Pole positions | 12 | ||
Raskeste runder | 14 |
Alfa Romeo konkurrerte i Formel 1 i de to første F1-sesongene på 1950-tallet, og igjen fra 1979 til 1985. Fra 1961 til 1988 deltok Alfa Romeo som motorleverandør.
Historie
1950-1951, suksess
I 1950 vant Nino Farina det første verdensmesterskapet for førere i en Alfetta 158 med kompressor, og i 1951 vant Juan Manuel Fangio mesterskapet i en Alfetta 159 (en videreutvikling av 158 med en totrinns kompressor). Alfetta-motorene var svært kraftige i forhold til kapasiteten: i 1951 produserte 159-motoren rundt 420 hk (310 kW), men til gjengjeld hadde de et drivstofforbruk på 125 til 175 liter per 100 km.[1]
Alfa Romeos involvering i racing ble gjort med et meget tynt budsjett, og de brukte hovedsakelig teknologi og materialer fra før krigen. Eksempelvis brukte de bare ni motorblokker, alle bygget før krigen, i de to sesongene de deltok og vant mesterskapet. I 1952 møtte de imidlertid økende konkurranse fra Ferrari, og Alfa Romeo, som var et statseid selskap, bestemte seg for å trekke seg ut av Formel 1 etter at den italienske regjeringen nektet å finansiere den kostbare utviklingen av en ny bil.
1961-1979, Alfa Romeo som motorleverandør
I løpet av 1960-tallet brukte flere mindre F1-team Alfa Romeos rekkefirere, blant annet i biler som LDS, Cooper og De Tomaso.
På slutten av 1960-tallet utviklet Alfa Romeo en ny V8-motor for sine racerbiler. Motoren ble kort testet i Cooper T86C F1-3-68 av Lucien Bianchi.[2] I 1970 og 1971 deltok Alfa Romeo i Formel 1 med en V8-motor basert på motoren de brukte i sportsvognsracing. I 1970 var motoren stort sett forbeholdt Andrea de Adamich, som hadde vært Alfa-fører lenge, i en tredje McLaren-bil. Det var imidlertid ofte at denne kombinasjonen ikke klarte å kvalifisere seg, og den var ikke konkurransdyktig når den kjørte i løp. I 1971 kjørte de Adamich i andre halvdel av sesongen i en lignende kombinasjon med en March-bil, men fremdeles uten å oppnå nevneverdige resultater.
For 1976 inngikk Bernie Ecclestone en avtale for Brabhams Formel 1-team om å bruke Alfa Romeo-motorer basert på deres nye F12 beregnet for sportsvogner, designet av Carlo Chiti. Motorene var gratis hadde en ytelse på 510 hk (380 kW), mot 465 hk (347 kW) i den mye brukte Cosworth DFV-motoren. Men innmonteringen av motorene var vanskelig, de måtte tas ut for å skifte tennplugger, og det høye drivstofforbruket krevde ikke mindre enn fire separate bensintanker til i alt 214 liter drivstoff.[3] Gordon Murrays stadig mer eventyrlige design, som for eksempel BT46 som vant to løp i 1978, var delvis som følge av utfordringen med å produsere et tilstrekkelig lett og aerodynamisk chassis rundt den omfangsrike motorenheten.[4] Da aerodynamisk bakkeeffekt ble viktig i 1978 var det åpenbart at de lave og brede F12-motorene ville være i veien for de store venturitunnelene under bilen som var nødvendig for å lage bakkeeffekten. På Murrays oppfordring produserte Alfa en smalere V12-design på bare tre måneder til 1979-sesongen, men den var fortsatt upålitelig og med høyt drivstofforbruk.[5]
1979-1985, retur til Formel 1
I løpet av 1977, og etter endel overtalelse fra Chitis side, ga Alfa Romeo Autodelta tillatelse til å starte utviklingen av en Formel 1-bil på deres vegne. Bilen fikk derfor navnet Alfa Romeo 177, og debuterte i Belgias Grand Prix 1979. Partnerskapet med Brabham ble avsluttet før sesongen var over. Dette andre Formel 1-prosjektet med et Alfa-fabrikksteam ble aldri noen skikkelig suksess i løpet av tiden det eksisterte, fra midten av 1979 til slutten av 1985. I denne perioden oppnådde Alfa Romeo to pole positions, tre tredjeplasser, to andreplasser og en raskeste runde. Forøvrig ledet Bruno Giacomelli en stor del av USAs Grand Prix 1980 før han måtte bryte med elektriske problemer. De måtte også tåle tragedie da deres fører Patrick Depailler omkom under testing for Tysklands Grand Prix 1980 på Hockenheimring. I 1981 hadde de Mario Andretti som fører, men sleit fortsatt med dårlig pålitelighet. Etter en restrukturering av Autodelta ble driften av teamet og design av bilen i 1982 utkontraktert til Euroracing, mens fabrikksmotorene fortsatt ble levert av Autodelta.[6] Teamets beste sesong var 1983, da de byttet til den turboladede 890T V8-motoren og klarte en sjetteplass i konstruktørmesterskapet, hovedsakelig takket være to andreplasser fra Andrea de Cesaris.
Mens 890T-motoren var konkurransedyktig i 1983, så kom BMW, Ferrari, Renault, TAG-Porsche og Honda med kraftigere og mer drivstoffeffektive motorer til 1984. Dette sammen med FIAs nyinnførte maksgrense på 220 liter drivstoff og forbud mot bensinfylling under pit stop, gjorde Euroracing Alfa Romeo-teamets konkurransekraft innen Grand Prix-racing be redusert. Riccardo Patreses tredjeplass i Italias Grand Prix 1984 var den siste pallplasseringen for teamet, og både Patrese og Eddie Cheever gikk ofte tom for bensin før løpet var over, både i 1984 og 1985.
Teamets bil for 1985, Alfa Romeo 185T, viste seg å være så lite konkurransedyktig at 1984-bilen, 184T, ble tatt i bruk igjen i midten av sesongen. Etter å ha blitt oppdatert til 1985-spesifikasjoner var bilen, som nå ble kalt 184TB, faktisk en forbedring i forhold til 1985-bilen, men resultatene lot fortsatt vente på seg. I et intervju han ga i 2000 beskrev Riccardo Patrese 185T som «Den verste bilen jeg noensinne kjørte».
Etter Australias Grand Prix 1985, det siste løpet i 1985-sesongen, trakk Alfa Romeo seg ut av Formel 1 som konstruktør.
Tiden etter 1985
For 1987-sesongen inngikk Alfa Romeo en avtale om å levere motorer til Ligier. En Gianni Tonti-designet 1,5 liters rekkefirer med dobbel turbo og 850 hk (634 kW) kalt Alfa Romeo 415T ble testet i en Ligier JS29 av René Arnoux.[7] Da Fiat overtok kontrollen over Alfa Romeo ble avtalen kansellert (tilsynelatende grunnet negative kommentarer fra Arnoux om motoren, hvor han sammenlignet den med brukt mat) og Ligier måtte bruke motorer fra Megatron (ex-BMW) for hele 1987-sesongen.[8]
Alfa leverte også motorer til det lille og mislykkede Osella-teamet fra 1983 til 1988. Sugemotorer (1983) og turbo-motorer (1984–1987) ble brukt. Til å begynne med tilbød Alfa også en viss teknisk støtte til det Torino-baserte teamet. Blant annet var Osellas 1984-modell, FA 1/F, basert på Alfa Romeo 183T fra 1983, i den grad at Osellas første chassis var en lett omarbeidet 183T.[9] Alle senere Osella-modeller opp til FA1L i 1988 hadde sin opprinnelse i 183T-designet. Innen 1988, den siste turbosesongen, var Alfa blitt så lei av den negative oppmerksomheten som ble generert av Enzo Osellas biler at de forbød videre bruk av Alfa-navnet i forbindelse med motoren. 1988-motorene ble derfor kalt «Osella V8». Ved slutten av sesongen opphørte forholdet mellom Alfa og Osella, og Alfa Romeos involvering i Formel 1 var over.
Fullstendige Formel 1-resultater
Tabellene under gir en fullstendig og detaljert oversikt over Alfa-Romeos resultater i Formel 1-mesterskapet siden 1950. De første to tabellene viser resultatene til fabrikksteamet Alfa-Romeo, og den nederste tabellen viser resultatene til team som Alfa-Romeo har vært motorleverandør til.
Resultater for Alfa-Romeos fabrikksteam
(Forklaring) (resultater i fet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
År | Chassis | Motor | Dekk | Fører | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | Poeng | Plass | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1950 | Alfa Romeo 158 | Alfa Romeo 159 LBC 1,5 L8 k |
P | GBR | MON | 500 | SUI | BEL | FRA | ITA | n/a | n/a1 | |||||||||||||
Juan Manuel Fangio | Ret | 1 | Ret | 1 | 1 | Ret2 | |||||||||||||||||||
Nino Farina | 1 | Ret | 1 | 4 | 7 | 1 | |||||||||||||||||||
Luigi Fagioli | 2 | Ret | 2 | 2 | 2 | 3 | |||||||||||||||||||
Reg Parnell | 3 | ||||||||||||||||||||||||
Piero Taruffi | Ret2 | ||||||||||||||||||||||||
Consalvo Sanesi | Ret | ||||||||||||||||||||||||
1951 | Alfa Romeo 159 | Alfa Romeo 158 LBC 1,5 L8 k |
P | SUI | 500 | BEL | FRA | GBR | GER | ITA | ESP | n/a | n/a1 | ||||||||||||
Juan Manuel Fangio | 1 | 9 | 12 | 2 | 2 | Ret | 1 | ||||||||||||||||||
Nino Farina | 3 | 1 | 5 | Ret | Ret | 32 | 3 | ||||||||||||||||||
Luigi Fagioli | 12 | ||||||||||||||||||||||||
Felice Bonetto | 4 | Ret | 32 | 5 | |||||||||||||||||||||
Toulo de Graffenried | 5 | Ret | 6 | ||||||||||||||||||||||
Consalvo Sanesi | 4 | Ret | 10 | 6 | |||||||||||||||||||||
Paul Pietsch | Ret | ||||||||||||||||||||||||
1952 – 1978: Alfa Romeo deltok ikke med eget fabrikksteam. | |||||||||||||||||||||||||
1979 | Alfa Romeo 177 Alfa Romeo 179 |
Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 Alfa Romeo 1260 3,0 V12 |
G | ARG | BRA | RSA | USW | ESP | BEL | MON | FRA | GBR | GER | AUT | NED | ITA | CAN | USA | 0 | NC | |||||
Bruno Giacomelli | Ret | 17 | Ret | Ret | |||||||||||||||||||||
Vittorio Brambilla | 12 | Ret | DNQ | ||||||||||||||||||||||
1980 | Alfa Romeo 179 | Alfa Romeo 1260 3,0 V12 |
G | ARG | BRA | RSA | USW | BEL | MON | FRA | GBR | GER | AUT | NED | ITA | CAN | USA | 4 | 11. | ||||||
Bruno Giacomelli | 5 | 13 | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | 5 | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | |||||||||||
Patrick Depailler | Ret | Ret | NC | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | |||||||||||||||||
Vittorio Brambilla | Ret | Ret | |||||||||||||||||||||||
Andrea de Cesaris | Ret | Ret | |||||||||||||||||||||||
1981 | Alfa Romeo 179 | Alfa Romeo 1260 3,0 V12 |
M | USW | BRA | ARG | SMR | BEL | MON | ESP | FRA | GBR | GER | AUT | NED | ITA | CAN | CPL | 10 | 9. | |||||
Bruno Giacomelli | Ret | NC | 10 | Ret | 9 | Ret | 10 | 15 | Ret | 15 | Ret | Ret | 8 | 4 | 3 | ||||||||||
Mario Andretti | 4 | Ret | 8 | Ret | 10 | Ret | 8 | 8 | Ret | 9 | Ret | Ret | Ret | 7 | Ret | ||||||||||
1982 | Alfa Romeo 179 Alfa Romeo 182 |
Alfa Romeo 1260 3,0 V12 Alfa Romeo 890T 1,5 V8 t |
M | RSA | BRA | USW | SMR | BEL | MON | DET | CAN | NED | GBR | FRA | GER | AUT | SUI | ITA | CPL | 7 | 10. | ||||
Bruno Giacomelli | 11 | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | 11 | 7 | 9 | 5 | Ret | 12 | Ret | 10 | |||||||||
Andrea de Cesaris | 13 | Ret | Ret | Ret | Ret | 3 | Ret | 6 | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | 10 | 10 | 9 | |||||||||
1983 | Alfa Romeo 183T | Alfa Romeo 890T 1,5 V8 t |
M | BRA | USW | FRA | SMR | MON | BEL | DET | CAN | GBR | GER | AUT | NED | ITA | EUR | RSA | 18 | 6. | |||||
Andrea de Cesaris | DNQ | Ret | 12 | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | 8 | 2 | Ret | Ret | Ret | 4 | 2 | ||||||||||
Mauro Baldi | Ret | Ret | Ret | Ret | 6 | Ret | 12 | 10 | 7 | Ret | Ret | 5 | Ret | Ret | Ret | ||||||||||
1984 | Alfa Romeo 184T | Alfa Romeo 890T 1,5 V8 t |
G | BRA | RSA | BEL | SMR | FRA | MON | CAN | DET | DAL | GBR | GER | AUT | NED | ITA | EUR | POR | 11 | 8. | ||||
Riccardo Patrese | Ret | 4 | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | 12 | Ret | 10 | Ret | 3 | 6 | 8 | |||||||||
Eddie Cheever | 4 | Ret | Ret | 7 | Ret | DNQ | 11 | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | 13 | 9 | Ret | 17 | |||||||||
1985 | Alfa Romeo 185T Alfa Romeo 184TB |
Alfa Romeo 890T 1,5 V8 t |
G | BRA | POR | SMR | MON | CAN | DET | FRA | GBR | GER | AUT | NED | ITA | BEL | EUR | RSA | AUS | 0 | 12. | ||||
Riccardo Patrese | Ret | Ret | Ret | Ret | 10 | Ret | 11 | 9 | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | 9 | Ret | Ret | |||||||||
Eddie Cheever | Ret | Ret | Ret | Ret | 17 | 9 | 10 | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | 11 | Ret | Ret | |||||||||
1986 – : Alfa Romeo deltok ikke med eget fabrikksteam. |
Noter til tabellene:
Resultater fra Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet
(Forklaring) (resultater i fet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
År | Chassis | Motor | Fører | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1950 | Alfa Romeo 158 | Alfa Romeo 159 LBC 1,5 L8 k |
PAU | RIC | SRM | PAR | EMP | BAR | JER | ALB | NED | NAT | NOT | ULS | PES | STT | INT | GOO | PEN | |
Nino Farina | 1 | 6 | 1 | |||||||||||||||||
Juan Manuel Fangio | 1 | 2 | 1 | 1 | 2 | |||||||||||||||
Toulo de Graffenried | 2 | |||||||||||||||||||
Piero Taruffi | 3 | |||||||||||||||||||
Luigi Fagioli | 3 | |||||||||||||||||||
1951 | Alfa Romeo 159 | Alfa Romeo 159 LBC 1,5 L8 k |
SYR | PAU | RIC | SRM | BOR | INT | PAR | ULS | SCO | NED | ALB | PES | BAR | GOO | ||||
Juan Manuel Fangio | 4 | 1 | ||||||||||||||||||
Nino Farina | 9 | 1 | Ret | 1 | ||||||||||||||||
Felice Bonetto | 10 | DNA | ||||||||||||||||||
Consalvo Sanesi | 16 | |||||||||||||||||||
1979 | Alfa Romeo 177 | Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 |
ROC | NIL | DIN | |||||||||||||||
Vittorio Brambilla | 9 | |||||||||||||||||||
Alfa Romeo 179 | Alfa Romeo 1260 3,0 V12 |
Bruno Giacomelli | Ret | |||||||||||||||||
1980 | Alfa Romeo 179 | Alfa Romeo 1260 3,0 V12 |
ESP | |||||||||||||||||
Patrick Depailler | WD | |||||||||||||||||||
Bruno Giacomelli | WD | |||||||||||||||||||
Vittorio Brambilla | WD |
Alfa Romeo som motorleverandør i Formel 1
Denne tabellen viser hvilke team, utenom Alfa Romeos eget fabrikksteam, som har brukt Alfa Romeo-motorer i hver enkelt Formel 1-sesong. For detaljerte resultattabeller se artiklene for hvert enkelt team.
Sesong | Motor | Type | Volum | Team | Seiere | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|
1961 | Giulietta | L4 | 1,5 | Scuderia Serenissima, Isobele de Tomaso | 0 | |
1962 | Giulietta | L4 | 1,5 | Otelle Nucci, Mike Harris | 0 | |
1963 | Giulietta | L4 | 1,5 | Otelle Nucci, Sam Tingle | 0 | |
1965 | Giulietta | L4 | 1,5 | Otelle Nucci, Sam Tingle, Jackie Pretorius | 0 | |
1970 | T33 | V8 | 3,0 | Bruce McLaren Motor Racing | 0 | |
1971 | T33 | V8 | 3,0 | STP March Racing Team | 0 | |
1976 | 115-12 | F12 | 3,0 | Martini Racing | 0 | |
1977 | 115-12 | F12 | 3,0 | Martini Racing | 0 | |
1978 | 115-12 | F12 | 3,0 | Parmalat Racing Team | 2 | Niki Lauda vant Sveriges og Italias Grand Prix |
1979 | 115-12 | F12 | 3,0 | Parmalat Racing Team | 0 | |
1260 | V12 | 3,0 | ||||
1983 | 1260 | V12 | 3,0 | Osella Squadra Corse | 0 | |
1984 | 890T | V8 | 3,0 t | Osella Squadra Corse | 0 | |
1985 | 890T | V8 | 3,0 t | Osella Squadra Corse | 0 | |
1986 | 890T | V8 | 3,0 t | Osella Squadra Corse | 0 | |
1987 | 890T | V8 | 3,0 t | Osella Squadra Corse | 0 | |
1988 | 890T | V8 | 3,0 t | Osella Squadra Corse | 0 |
Litteratur
- Alan Henry (1985). Brabham, the Grand Prix Cars. Osprey. ISBN 0-905138-36-8.
- Nye, Doug (1986). Autocourse history of the Grand Prix car 1966-85. Hazleton publishing. ISBN 0-905138-37-6.
Referanser
- ^ «Grand Prix Cars - Alfa Romeo 158». ddavid.com. Arkivert fra originalen 7. april 2007. Besøkt 9. juli 2014.
- ^ «Cooper T86C Alfa Romeo». ultimatecarpage.com. Besøkt 9. juli 2014.
- ^ Henry (1985) s.159-160
- ^ Henry (1985) s.171
- ^ Henry (1985) s.190
- ^ Franco Lini (januar 1985). «La settima volta dell'Alfa». Quattroruote (på italiensk). 30 (351): 186.
- ^ «Ligier JS29». statsf1.com. Besøkt 21. november 2009.
- ^ «Grand Prix cars that never raced». forix.com. Arkivert fra originalen 4. april 2007. Besøkt 26. april 2007.
- ^ Nye (1985) p. 227
Eksterne lenker
- (en) Alfa Romeo in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alfa Romeo in Formula One – galleri av bilder, video eller lyd på Commons