Jektefarten: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Siste sideversjon per 10. jan. 2024 kl. 13:26

Jektefarten var en handelsfart med jekt som gikk langs kysten fra Vestlandet til Nord-Norge fra slutten av middelalderen til tidlig på 1900-tallet. Den tidligste jektefarten man kjenner gikk mellom handelsbyen Bergen og fiskeværene fra Helgeland til Finnmark, med korn nordover og tørrfisk sørover. I tillegg til den lange ruta langs norskekysten fantes det tre kjerneområder for jektebruk og jektfart i lokal og regional trafikk: Sogn/Nordfjord, Trondheimsfjorden og Salten/Lofoten.

Handelen

Selv om grunnlaget for jektefarten fra Nord-Norge til Bergen var tørrfisken, ble også andre varer med. Andre ettertraktede handelsvarer var tran, hvalolje og skinn av røyskatt (hermelin), oter, ulv, rødrev, bjørn, sel, rein og geit. Nordover fraktet man i tillegg til rugmel og andre kornvarer, også hamp, lin, øl, brennevin, keramikk, metallvarer, krydder, salt, tobakk og tøyvarer.

En stor del av årsaken til at jektefarten oppsto, var at kongen forbød hanseatene å seile nord for Bergen, til de norske «skatteområdene». Det har også vært en utstrakt jektefart i fjordene på Vestlandet, både nord og sør for Bergen. Her var det blant annet sild og landbruksprodukter som ble transportert. Jektefarten var en livsnerve i kysttrafikken, både for transport av handelsvarer og persontrafikk. I Trøndelag var det allerede på 1500-tallet en utstrakt jektetrafikk mellom Trondheim og distriktene rundt. Her var det trolig jordbruksprodukter og trelast som ble fraktet. Trondheim mistet mange av sine handelsprivilegier for trøndelagsområdet i 1840, og etter dette bygde mange bønder egne jekter. Det rike jordbruks- og tømmeroverskuddet førte til en blomstringstid for jektefarten i dette området i siste halvdel av 1800-årene.

Selve jekta

Jektene ble bygget etter lokale håndverkstradisjoner langs kysten fra Vestlandet og nordover, byggingen var fullstendig basert på båtbyggerens erfaring, uten tegninger eller modeller. De ble klinkbygget på tradisjonelt nordisk vis. En jekt er en stor, bred seilskute uten fast dekk. Størrelsen ble oppgitt i antall tønner og ikke som mål i lengde og bredde. Formen og det løse dekket gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over dekket. Jekta beholdt sin form til langt ut på 1800-tallet.

Se også

Litteratur

Bernhard Færøyvik. «Råseglsjakterna i Norge» I: Föreningen Sveriges sjöfartsmuseum i Stockholm, årsbok 1944
Bernhard Færøyvik. «Nordlandshandelen og Nordlandsjekti» I: Bergen Sjøfartmuseums årshefte 1945
Gøthe Gøthesen. Norskekystens fraktemenn : om seilfartøyer i kystfart. Grøndahl, 1980. ISBN 82-504-0415-7
Torbjørn Hertel-Aas. Jekter og jektefart, emnehefte. Stavanger museum Sjøfartsmuseet, 1990. ISBN 82-90054-26-2
Jekter og jektefart fra Innherred : en artikkelsamling. Redigert av Olav L'Orange. Nord-Trøndelag historielag, 1989. ISBN 82-991929-0-0
Asbjørn Klepp. Nordlandsbåter og båter fra Trøndelag. Grøndahl, 1983. ISBN 82-504-0650-8
Thorolf Rafto. Jektefart Lofoten-Bergen 1816 : et utsnitt av Nordlandshandelen og en væreierfamilies historie, i det vesentlige bygd på arkivsaker fra Ellias Thesen og hans Dag Journal. Bergen historiske forening, 1961. (Bergens historiske forenings skrifter; 64)
Bjørn Tore Pedersen. Jekta : eventyrets farkost. Museumsforlaget 2019. ISBN 9788283050776

Eksterne lenker

Autoritetsdata

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+[[Fil:Jekt ved munkholmen wilse.jpg|thumb|Jekt ved Munkholmen utenfor Trondheim{{byline|[[A.B. Wilse]], 1906}}]]
-'''Jektefarten''' er en viktig del av norsk [[sjøfartshistorie]]. Jektetrafikken var en handelsfart som gikk langs kysten fra [[Vestlandet]] til [[Nord-Norge]] fra slutten av [[middelalderen]] til tidlig på [[1900-tallet]]. Den tidligste jektefarten vi kjenner gikk mellom handelsbyen [[Bergen]] og [[fiskevær]]ene mellom [[Helgeland]] og [[Finnmark]], med korn nordover og [[tørrfisk]] sørover.
+[[Fil:Jekt med tørrfisk.jpg|thumb|En [[jekt]] med [[tørrfisk]], bilde fra 1800-tallet]]
+'''Jektefarten''' var en handelsfart med [[jekt]] som gikk langs kysten fra [[Vestlandet]] til [[Nord-Norge]] fra slutten av [[middelalderen]] til tidlig på 1900-tallet. Den tidligste jektefarten man kjenner gikk mellom handelsbyen [[Bergen]] og [[fiskevær]]ene fra [[Helgeland]] til [[Finnmark]], med korn nordover og [[tørrfisk]] sørover. I tillegg til den lange ruta langs norskekysten fantes det tre kjerneområder for jektebruk og jektfart i lokal og regional trafikk: [[Sogn]]/[[Nordfjord]], [[Trondheimsfjorden]] og [[Salten]]/[[Lofoten]].
+== Handelen ==
-Selv om grunnlaget for jektefarten fra [[Nord-Norge]] til [[Bergen]] var tørrfisken, ble også andre varer med. Andre ettertraktede handelsvarer var [[tran]], [[Hvaler (dyr)|hval]]olje og skinn av [[røyskatt]] ([[hermelin (pels)|hermelin]]), [[oter]], [[ulv]], [[rev]], [[bjørn]],  [[sel]], [[rein]] og [[geit]]. I retur kom i tillegg til [[rug]]mel og andre [[korn]]varer, også [[hamp]], [[lin]], [[øl]], [[brennevin]], [[keramikk]], [[metall]]varer, [[krydder]], [[salt]], [[tobakk]] og tøyvarer.
+Selv om grunnlaget for jektefarten fra [[Nord-Norge]] til [[Bergen]] var tørrfisken, ble også andre varer med. Andre ettertraktede handelsvarer var [[tran]], [[Hvaler (dyr)|hvalolje]] og skinn av [[røyskatt]] ([[hermelin (pels)|hermelin]]), [[oter]], [[ulv]], [[rødrev]], [[Bjørnefamilien|bjørn]],  [[seler|sel]], [[rein]] og [[geit]]. Nordover fraktet man i tillegg til [[rug]]mel og andre [[korn]]varer, også [[hamp]], [[lin]], [[øl]], [[brennevin]], [[keramikk]], [[metall]]varer, [[krydder]], [[salt]], [[tobakk]] og tøyvarer.
-En stor del av årsaken til at jektefarten oppsto, var at kongen forbød [[hansaen|hanseatene]] å seile nord for Bergen, til de norske «skatteområdene». Det har også vært en utstrekt jektefart i fjordene på Vestlandet, både nord og sør for Bergen. Her var det blant annet [[sild]] og landbruksprodukter som ble transportert. Jektefarten var en livsnerve i kysttrafikken, både for transport av handelsvarer og persontrafikk. I [[Trøndelag]] var det allerede på [[1500-tallet]] en utstrakt jektetrafikk mellom [[Trondheim]] og distriktene rundt. Her var det trolig jordbruksprodukter og trelast som ble fraktet. Trondheim mistet mange av sine handelsprivilegier for Trøndelagsområdet i [[1840]], og etter dette bygde mange bønder egne jekter. Det rike jordbruks- og tømmeroverskuddet førte til en blomstringstid for jekefarten i dette området i siste halvdel av 1800-årene.
+En stor del av årsaken til at jektefarten oppsto, var at kongen forbød [[hansaen|hanseatene]] å seile nord for Bergen, til de norske «skatteområdene». Det har også vært en utstrakt jektefart i fjordene på Vestlandet, både nord og sør for Bergen. Her var det blant annet [[sild]] og landbruksprodukter som ble transportert. Jektefarten var en livsnerve i kysttrafikken, både for transport av handelsvarer og persontrafikk. I [[Trøndelag]] var det allerede på 1500-tallet en utstrakt jektetrafikk mellom [[Trondheim]] og distriktene rundt. Her var det trolig jordbruksprodukter og trelast som ble fraktet. Trondheim mistet mange av sine handelsprivilegier for trøndelagsområdet i 1840, og etter dette bygde mange bønder egne jekter. Det rike jordbruks- og tømmeroverskuddet førte til en blomstringstid for jektefarten i dette området i siste halvdel av 1800-årene.
-==Selve jekta==
+==Selve jekta==
 Jektene ble bygget etter lokale håndverkstradisjoner langs kysten fra Vestlandet og nordover, byggingen var fullstendig basert på båtbyggerens erfaring, uten tegninger eller modeller. De ble klinkbygget på tradisjonelt nordisk vis. En jekt er en stor, bred [[seilskute]] uten fast dekk. Størrelsen ble oppgitt i antall tønner og ikke som mål i lengde og bredde. Formen og det løse dekket gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over dekket. Jekta beholdt sin form til langt ut på [[1800-tallet]].
 ==Se også==
+*[[«Anna Karoline» (jekt)]]
+*[[Jekta «Pauline»]]
 *[[Hardangerbåt]]
+*[[Bakkejekta]]
+== Litteratur ==
+* [[Bernhard Færøyvik]]. «Råseglsjakterna i Norge» I: ''Föreningen Sveriges sjöfartsmuseum i Stockholm, årsbok'' 1944
+* [[Bernhard Færøyvik]]. «Nordlandshandelen og Nordlandsjekti» I: ''Bergen Sjøfartmuseums årshefte'' 1945
+* [[Gøthe Gøthesen]]. ''Norskekystens fraktemenn : om seilfartøyer i kystfart''. Grøndahl, 1980. ISBN 82-504-0415-7
+*Torbjørn Hertel-Aas. ''Jekter og jektefart, emnehefte''. Stavanger museum Sjøfartsmuseet, 1990. ISBN 82-90054-26-2
+* ''Jekter og jektefart fra Innherred : en artikkelsamling''. Redigert av Olav L'Orange. Nord-Trøndelag historielag, 1989. ISBN 82-991929-0-0
+* [[Asbjørn Klepp]]. ''Nordlandsbåter og båter fra Trøndelag''. Grøndahl, 1983. ISBN 82-504-0650-8
+* Thorolf Rafto. ''Jektefart Lofoten-Bergen 1816 : et utsnitt av Nordlandshandelen og en væreierfamilies historie, i det vesentlige bygd på arkivsaker fra Ellias Thesen og hans Dag Journal''. Bergen historiske forening, 1961. (Bergens historiske forenings skrifter; 64)
+* [[Bjørn Tore Pedersen]]. ''Jekta : eventyrets farkost''. Museumsforlaget 2019. ISBN 9788283050776
 ==Eksterne lenker==
-*[http://www.pauline.no/index.html Jekta Pauline]
+* [https://web.archive.org/web/20111124162232/http://www.jektapauline.no/ Jekta Pauline]
+* [https://web.archive.org/web/20120119013838/http://www.saltenmuseum.no/content/view/350/90 Jekta Anna Karoline]
-*[http://www.norsk-sjofartsmuseum.no/ Norsk SJøfartsmuseum]
+{{Autoritetsdata}}
-[[Kategori:Seilbåter]]
+[[Kategori:Norske jekter| ]]
-[[Kategori:Sjøfart]]
+[[Kategori:Norsk sjøfartshistorie]]
+[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]