Hopp til innhold

Magnus Andersen (redaktør): Forskjell mellom sideversjoner

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
Flikking.
Tagger: Innsetting av nowiki-tagger i hovednavnerommet Visuell redigering
 
(28 mellomliggende versjoner av 14 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
'''Magnus Andersen''' (født [[1857]], død [[1938]]) stiftet avisen [[Norges Handels og Sjøfartstidende]] [[Dagens Næringsliv]], var Norges første [[sjøfartsdirektør]] ([[1903]]-[[1911]]) for det nyopprettede Sjøfartskontoret (forløperen til [[Sjøfartsdirektoratet]]). I [[1886]] seilte han over Atlanterhavet i en [[sjekte]] ("Ocean"), senere i [[1893]] gjentok han denne seilasen med en kopi av [[Gokstadskipet]] ("Viking")
'''Magnus Andersen''' (født [[28. november]] [[1857]] i [[Larvik]], død [[9. juli]] [[1938]]) var en norsk sjøoffiser, embedsmann og pressemann. Han var blant annet Norges første [[Sjøfartsdirektoratet|sjøfartsdirektør]] 1903–1911, og grunnlegger av avisen ''[[Dagens Næringsliv]]''.


Han dro til sjøs i femtenårsalderen, og arbeidet seg opp fra dekksgutt til førstestyrmann i løpet av fire år. Sommeren 1880 ble Andersen kaptein på skonnerten «Ludvig».<ref name="Dagbladet-død" />
⚫
[[Kategori:Norske redaktører|Andersen, Magnus]]

[[Kategori:Norske kapteiner|Andersen, Magnus]]
== Den første atlanterhavskrysningen ==
Andersen kom i offentlighetens søkelys for første gang i 1886, da han bekjentgjorde sine planer om å føre en åpen [[sjekte]] fra [[Oslo|Kristiania (Oslo)]] over [[Atlanterhavet]] til [[New York City|New York]]. Sjekten het «Ocean», og var bygget noen år tidligere ved Sunnes Baadudsalg i Arendal. En rekke norske aviser anbefalte i mai 1886 publikum å ta båten i øyesyn ved båthuset på Vippetangen nedenfor Akershus festning i tiden frem til den fastsatte avseilingsdatoen.<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Sjægten, som skal i Atlanterhavsfart|utgivelsessted=Kristiania|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18860519_18_174_1|side=|avis=Dagbladet|dato=1886-05-19}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Reise i Sjægte over Atlanterhavet.|utgivelsessted=Halden|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18860520_31_61_1|side=|avis=Fredrikshalds Tilskuer|dato=1886-05-20}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Atlanterhavssjægten "Ocean"|utgivelsessted=Kristiansund|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romsdalsamtstidende_null_null_18860520_49_59_1|side=|avis=Romsdals Amtstidende|dato=1886-05-20}}</ref> Det kostet 20 øre for voksne og 10 øre for barn å slippe inn for å se sjekten.<ref name=":2" /> Andersen var ikke alene om seilasen; med seg hadde han en styrmann fra Risør ved navn Christen Christensen.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> Andersen og Christensen var henholdsvis 28 og 29 år da overfarten startet.<ref name=":2" />

Ifølge Dagbladet-artikkelen som stod på trykk før reisen begynte, hadde sjekten plass til proviant og vann for 50–60 dager.<ref name=":0" /> «Ocean» var til havs i 60 dager, og gikk rundt to ganger, før Andersen og Christensen til slutt lot seg fiske opp av et skip som passerte.

== Engasjement for sjømennenes kår ==
Etter den første atlanterhavskrysningen begynte Andersen å arbeide for sjøfolks interesser, og han ble bestyrer av det nyopprettede [[sjømannshjem]]<nowiki/>met i New York. Andersen ble i denne stillingen i to år.

== Pressemann ==
I 1890 startet han avisen ''[[Dagens Næringsliv|Norges Sjøfartstidende]]'' (som senere fikk navnet ''Dagens Næringsliv''). Han var samtidig sekretær i Skipsførerforbundet og korrespondent for ''[[New York Herald]]''.<ref name="Dagbladet-død" />

== Den andre atlanterhavskrysningen ==
[[Fil:Viking, replica of the Gokstad Viking ship, at the Chicago World Fair 1893.jpg|thumb|Redaktør for ''Norges Sjøfartstidende'', senere sjøfartsdirektør Magnus Andersen, seilte [[«Viking» (skip)|«Viking»]] til Chicago.]]
Andersen dro til sjøs igjen i 1893 med [[«Viking» (skip)|«Viking»]], en kopi av [[Gokstadskipet]]. Denne seilte han fra Kristiania til [[World's Columbian Exposition|verdensutstillingen i Chicago]], der de feiret [[Christofer Columbus|Columbus']] oppdagelse av Amerika. Gjennom denne turen ønsket Andersen å sette fokus på [[Leiv Eiriksson]] kryssing av Atlanterhavet, noe han også lykkes med i det han fikk en hjertelig velkomst i Chicago.<ref name="Dagbladet-død" />

== Senere stillinger ==
Han gikk av som redaktør for ''Norges Sjøfartstidende'' i 1894, og startet deretter ''GÅ PÅ'', et ukeblad for sjømenn. Fra 1896 til 1901 drev Andersen eksport- og importforretning, samtidig som han drev sjøfartsavisen ''Kysten''. Andersen ble utnevnt til sjøfartsdirektør i 1903, i det nyopprettede [[Sjøfartsdirektoratet|Sjøfartskontoret]]. Han var tidvis kontroversiell i stillingen, og gikk av i 1911, da over på [[ventelønn]]. I 1913 ble han [[Mønstringsvesenet|mønstringssjef]] i Kristiania, noe han var til han gikk av for aldersgrensen i 1927.<ref name="Dagbladet-død" />

== Forfatter, redaktør og forlegger ==
Andersen fikk utgitt flere bøker, blant annet to om atlanterhavsferdene sine og en større selvbiografi i 1932.<ref name="Dagbladet-død" />

=== Bibliografi ===

* 1887: ''Sjægten Oceans Reise paa Atlanterhavet Sommeren 1886 : samt nogle Ord om Skibsbaades Udstyr'', P.L. Mallings Boghandels Forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111401052|tittel=Sjægten Oceans Reise paa Atlanterhavet Sommeren 1886|forfatter=Andersen, Magnus|forlag=Malling|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1887}}</ref>
* 1901: ''Album "Kystens Mænd" 1901 : Billeder og Biografier fra Bladet "Kysten"'', A/S "Kysten"s Forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021048728|tittel=Album "Kystens Mænd"|forlag=Kysten|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1901}}</ref>
* 1912: ''Norges første sjøfartsdirektør : ansættelse, virksomhet, entledigelse'', Feilberg & Landmark<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208021|tittel=Norges første sjøfartsdirektør|forfatter=Andersen, Magnus|forlag=I kommission hos Feilberg & Landmark|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1912}}</ref>
* 1932: ''70 års tilbakeblikk på mitt virke på sjø og i land'', Magnus Andersens Forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401022|tittel=70 års tilbakeblikk på mitt virke på sjø og i land|forfatter=Andersen, Magnus|forlag=Andersen|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1932}}</ref>
* 1933 : ''Skoleskibet Sørlandet's utstillingstokt til verdensutstillingen "A century of progress", Chicago'' (særtrykk fra Norges Handels og Sjøfartstidende)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110648524|tittel=Skoleskibet Sørlandet's utstillingstokt til verdensutstillingen "A century of progress", Chicago|forfatter=Andersen, Magnus|forlag=|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1933}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Dagbladet-død">«Magnus Andersen død». ''Dagbladet'', 11. juli 1938.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
*{{lokalhistorie}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Andersen, Magnus}}
[[Kategori:Redaktører for Dagens Næringsliv eller forløpere]]
⚫
[[Kategori:Norske kapteiner]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Siste sideversjon per 26. okt. 2023 kl. 23:50

Magnus Andersen
Magnus Andersen i 1893
Født28. nov. 1857[1][2]Rediger på Wikidata
Larvik[2][3]
Død9. juli 1938[3]Rediger på Wikidata (80 år)
Aker[4]
BeskjeftigelseRedaktør, sjømann, skipsfører, journalist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge[5]

Magnus Andersen (født 28. november 1857 i Larvik, død 9. juli 1938) var en norsk sjøoffiser, embedsmann og pressemann. Han var blant annet Norges første sjøfartsdirektør 1903–1911, og grunnlegger av avisen Dagens Næringsliv.

Han dro til sjøs i femtenårsalderen, og arbeidet seg opp fra dekksgutt til førstestyrmann i løpet av fire år. Sommeren 1880 ble Andersen kaptein på skonnerten «Ludvig».[6]

Den første atlanterhavskrysningen

[rediger | rediger kilde]

Andersen kom i offentlighetens søkelys for første gang i 1886, da han bekjentgjorde sine planer om å føre en åpen sjekte fra Kristiania (Oslo) over Atlanterhavet til New York. Sjekten het «Ocean», og var bygget noen år tidligere ved Sunnes Baadudsalg i Arendal. En rekke norske aviser anbefalte i mai 1886 publikum å ta båten i øyesyn ved båthuset på Vippetangen nedenfor Akershus festning i tiden frem til den fastsatte avseilingsdatoen.[7][8][9] Det kostet 20 øre for voksne og 10 øre for barn å slippe inn for å se sjekten.[9] Andersen var ikke alene om seilasen; med seg hadde han en styrmann fra Risør ved navn Christen Christensen.[7][8][9] Andersen og Christensen var henholdsvis 28 og 29 år da overfarten startet.[9]

Ifølge Dagbladet-artikkelen som stod på trykk før reisen begynte, hadde sjekten plass til proviant og vann for 50–60 dager.[7] «Ocean» var til havs i 60 dager, og gikk rundt to ganger, før Andersen og Christensen til slutt lot seg fiske opp av et skip som passerte.

Engasjement for sjømennenes kår

[rediger | rediger kilde]

Etter den første atlanterhavskrysningen begynte Andersen å arbeide for sjøfolks interesser, og han ble bestyrer av det nyopprettede sjømannshjemmet i New York. Andersen ble i denne stillingen i to år.

Pressemann

[rediger | rediger kilde]

I 1890 startet han avisen Norges Sjøfartstidende (som senere fikk navnet Dagens Næringsliv). Han var samtidig sekretær i Skipsførerforbundet og korrespondent for New York Herald.[6]

Den andre atlanterhavskrysningen

[rediger | rediger kilde]
Redaktør for Norges Sjøfartstidende, senere sjøfartsdirektør Magnus Andersen, seilte «Viking» til Chicago.

Andersen dro til sjøs igjen i 1893 med «Viking», en kopi av Gokstadskipet. Denne seilte han fra Kristiania til verdensutstillingen i Chicago, der de feiret Columbus' oppdagelse av Amerika. Gjennom denne turen ønsket Andersen å sette fokus på Leiv Eiriksson kryssing av Atlanterhavet, noe han også lykkes med i det han fikk en hjertelig velkomst i Chicago.[6]

Senere stillinger

[rediger | rediger kilde]

Han gikk av som redaktør for Norges Sjøfartstidende i 1894, og startet deretter GÅ PÅ, et ukeblad for sjømenn. Fra 1896 til 1901 drev Andersen eksport- og importforretning, samtidig som han drev sjøfartsavisen Kysten. Andersen ble utnevnt til sjøfartsdirektør i 1903, i det nyopprettede Sjøfartskontoret. Han var tidvis kontroversiell i stillingen, og gikk av i 1911, da over på ventelønn. I 1913 ble han mønstringssjef i Kristiania, noe han var til han gikk av for aldersgrensen i 1927.[6]

Forfatter, redaktør og forlegger

[rediger | rediger kilde]

Andersen fikk utgitt flere bøker, blant annet to om atlanterhavsferdene sine og en større selvbiografi i 1932.[6]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1887: Sjægten Oceans Reise paa Atlanterhavet Sommeren 1886 : samt nogle Ord om Skibsbaades Udstyr, P.L. Mallings Boghandels Forlag[10]
  • 1901: Album "Kystens Mænd" 1901 : Billeder og Biografier fra Bladet "Kysten", A/S "Kysten"s Forlag[11]
  • 1912: Norges første sjøfartsdirektør : ansættelse, virksomhet, entledigelse, Feilberg & Landmark[12]
  • 1932: 70 års tilbakeblikk på mitt virke på sjø og i land, Magnus Andersens Forlag[13]
  • 1933 : Skoleskibet Sørlandet's utstillingstokt til verdensutstillingen "A century of progress", Chicago (særtrykk fra Norges Handels og Sjøfartstidende)[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Magnus_Andersen, besøkt 15. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Nationen, utgitt 11. juli 1938[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dagbladet, utgitt 11. juli 1938[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Virtual International Authority File, VIAF-ID 34136579, besøkt 15. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e «Magnus Andersen død». Dagbladet, 11. juli 1938.
  7. ^ a b c «Sjægten, som skal i Atlanterhavsfart». Dagbladet. Kristiania. 19. mai 1886. 
  8. ^ a b «Reise i Sjægte over Atlanterhavet.». Fredrikshalds Tilskuer. Halden. 20. mai 1886. 
  9. ^ a b c d «Atlanterhavssjægten "Ocean"». Romsdals Amtstidende. Kristiansund. 20. mai 1886. 
  10. ^ Andersen, Magnus (1887). Sjægten Oceans Reise paa Atlanterhavet Sommeren 1886. Kristiania: Malling. 
  11. ^ Album "Kystens Mænd". Kristiania: Kysten. 1901. 
  12. ^ Andersen, Magnus (1912). Norges første sjøfartsdirektør. Kristiania: I kommission hos Feilberg & Landmark. 
  13. ^ Andersen, Magnus (1932). 70 års tilbakeblikk på mitt virke på sjø og i land. Oslo: Andersen. 
  14. ^ Andersen, Magnus (1933). Skoleskibet Sørlandet's utstillingstokt til verdensutstillingen "A century of progress", Chicago. Oslo. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Magnus_Andersen_(redaktør)&oldid=23920577»