Cannabis (rusmiddel)

Cannabis er rusmidler fremstilt av planten hamp hvor marihuana og hasj (hasjisj) er de vanligste. Produkter fra planten kan spises eller røykes, og brukes fordi de gir en virkning som oppleves som behagelig. Planten inneholder et antall virkestoffer, hvor de mest avgjørende er tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD).

Tørket plantemateriale av hamp (marihuana).

Cannabis er det 4. mest brukte rusmiddelet i verden; koffein, alkohol og nikotin er de mest brukte rusmidlene. FN har estimert at cannabis brukes av mellom 2,7 % og 4,9 % av verdens befolkning årlig (125–227 millioner mennesker) og rundt 22,5 millioner mennesker daglig. Som konsekvens av FNs narkotikakonvensjon av 1961, som førte til kriminalisering av cannabis i et stort antall land (deriblant Norge i 1965) er cannabis illegalt å bruke, fremstille, oppbevare og omsette de fleste steder i verden.

Rusmidlet har en lang kulturhistorie, og man har funnet indikasjoner på bruk til rusformål helt tilbake til det 3. årtusen f.Kr. Det har gjennom historien blitt brukt blant annet i Midtøsten, Karibia og Sør-Asia, og i nyere tid har hippiebevegelsen vært sentral i å allmenngjøre rusmiddelet i den vestlige verden.

Siden 2012 har cannabis blitt lovlig i 23 delstater i USA, deriblant Alaska, Colorado, Oregon, Washington, California, Massachusetts, Nevada og New York samt Washington D.C. og det søramerikanske landet Uruguay. Canada legaliserte cannabis 17. oktober 2018. Det foregår en internasjonal debatt om endring i rusmiddelpolitikken, der blant annet tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan har støttet en kommisjon som ønsker forsøk med lovlig cannabis.

I Europa er det i praksis store forskjeller mellom de ulike landene; i enkelte land selges cannabis over disk, i andre kan det benyttes fengselsstraff ved gjentatt befatning med mindre mengder. De fleste håndterer mindre overtredelser med bøter.

Stoffet anses for å være relativt trygt, og mindre skadelig enn tobakk og alkohol. Giftvirkningen både på kort og lang sikt er lav, og det forekommer ikke overdoser. På grunn av potensialet cannabis har til å forverre symptomer hos schizofrene, frarådes pasienter med schizofreni å bruke cannabis. Det er mulighet for en økt risiko for å utvikle psykose dersom bruken starter i tenårene eller det finnes en historie med mentale lidelser i familien, og mulighet for negative kognitive virkninger dersom bruken starter i tenårene. Det er tvilsomt om det er trygt å røyke stoffet: hos regelmessige brukere kan cannabis forårsake bronkitt, og det er mulig at forskningen i fremtiden kan påvise sammenheng med lungekreft. På grunn av virkningene cannabis har på hjertet utgjør stoffet en risiko for hjertepasienter. Selv om forskningen ikke er entydig, anbefales det også å avstå fra cannabis under graviditet.

Botanikk

Utdypende artikkel: Hamp

En blomstrende hamp

Hamp (Cannabis) ble klassifisert i 1735 av den svenske botanikeren Carl von Linné, og deles i dag vanligvis inn i tre forskjellige arter: Cannabis sativa, Cannabis indica og Cannabis ruderalis.

Cannabis sativa blir mellom to og seks meter høy med lange forgreninger, mens Cannabis indica bare blir rundt 1,2 meter høy og fremstår som en mer buskete plante. Cannabis indica har den høyeste konsentrasjonen av rusgivende stoffer. Cannabis indica og Cannabis sativa krysses gjerne med hverandre for å lage hybrider med forskjellige egenskaper. Det er noe uenighet om inndelingen, og det forskes i dag aktivt på den genetiske avstamningen til planten.

Historie

De tidligste bevis for at mennesket brukte cannabis for sin rusvirkning stammer fra det 3. årtusen f.Kr. etter arkeologiske funn av brente cannabisfrø ved Kurgan-folkets gravplasser i Sibir. Også i det gamle Kina kjente man til de psykoaktive virkningene, og medisinsk bruk har blitt påvist tilbake til det 4. årtusen f.Kr. Cannabis er omtalt i den berømte farmakopéen Pe'n-ts'ao Ching som stammer fra gamle muntlige tradisjoner. Eliksirer av cannabis ble brukt i taoistiske seremonier, noe som har blitt beskrevet i boken Den gylne blomsts hemmelighet.

Den greske historikeren Herodot beskrev de nomadiske skyternes bruk av cannabis i renselsesseremonier, der cannabisfrø ble varmet på stener og røyken inhalert. Skyterne var avgjørende for plantens spredning, blant annet til Øst-Europa, der man har funnet spor av tidlig bruk.

Ariere introduserte planten i Sør-Asia gjennom sine invasjoner, og den spredte seg tidlig til India, der planten først ble brukt til religiøse og medisinske formål, og rekreasjonsbruk har vært vanlig siden det 11. århundre. Cannabis har i India tradisjonelt blitt brukt i sosiale sammenhenger, på samme måte som alkohol blir i den vestlige verden. Planten er omtalt i Bhagavadgita, og ble forbundet med guden Ganga, som den hellige elven Ganges er oppkalt etter. Derav navnet ganja som brukes om marihuana i India. Indiske migranter tok med seg planten til Tibet og Nepal i det 7. århundre der den ble en del av tantriske tradisjoner.

Romere og grekere brukte planten til medisin. Den romerske legen Dioskorides (20–90) foreskrev cannabis for ørebetennelse og tannverk, og romerske kvinner brukte cannabisolje mot fødselssmerter. Den greske legen Claudius Galen (131–201) skrev at bruken var utbredt i hele imperiet, og planten ble importert fra Babylon, og også dyrket i Syria og Persia. Når cannabis kom til Midtøsten er ikke kjent, men sufisekter var avgjørende for brukens spredning i det muslimske området, og bruken ble beskrevet av den spanske botanikeren Ibn al-Baitar i det 13. århundre. Arabere brukte først og fremst cannabis ved å spise hasjisj. Det var først når tobakken ble introdusert i området at man begynte å røyke hasjisjen. I Afrika sør for Sahara ble planten innført av arabiske handelsmenn på Afrikas østkyst, der den spredde seg til hele det sørlige kontinentet og er kjent som dagga.

Indiske kontraktsarbeidere innførte cannabis som rusmiddel i britiske kolonier på De karibiske øyer i løpet av den 19. århundre. Både i Karibia og i India sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen, og i begynnelsen av det 20. århundre søkte britiske diplomater å verne om handelen. Bruken og produksjonen av rom og ganja var nært knyttet sammen på Barbados og Jamaica.

Portugiserne tok med seg hampen fra Afrika til sin koloni i Brasil i det 16. århundre, mens spanjolene dyrket planten i Chile. Fra det nordøstlige Brasil har bruken av cannabis bredt seg nordover til Panama og Mexico, der navnet marihuana ble til. Flyktninger fra den meksikanske revolusjonen bragte med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske sørstatene. I 1920-årene var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i New Orleans der jazzmusikken var i ferd med å oppstå. Den videre spredningen var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken, og jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken til Europa.

I Frankrike ble bruken av hasjisj kjent etter Napoleons invasjon i Egypt. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i 1845 Club des Hashischins (Hasjbrukernes klubb). Blant medlemmene var forfatterne Alexandre Dumas som skildret hasjrus i romanen Greven av Monte Cristo, og Charles Baudelaire som skildret ulike rusmidler i boka De kunstige paradiser. En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr Giske som er fortellingen om en kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå, i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.

Fra andre halvdel av det 19. århundre og frem til langt ut i 1920-årene var Hellas, som var en del av Det osmanske riket frem til 1830, et viktig produsentland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes. Hasjisj ble brukt i hele riket, ofte i egne caféer kalt tekéder. Bruken av hasjisj var vesentlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populære rembetika-musikken. Også i England dukket bruken av cannabis opp i det 19. århundre, dessuten bragte innvandrere fra koloniene i det 20. århundre med seg sine egne cannabistradisjoner.

I USA var bruk av marihuana stort sett bare vanlig blant meksikanere, jazzmusikere og svarte. Men i 1950-årene begynte beat-generasjonen å bruke marihuana som rusmiddel i protest mot samfunnet. Rusen ble et romantisk ideal for forfattere som Allen Ginsberg og Jack Kerouac. Det som var igjen av beatbevegelsen etablerte seg i starten av 1960-årene i Haight-Ashbury-distriktet i San Francisco der hippiebevegelsen blomstret. Denne ungdomskulturen var opptatt av orientalsk filosofi og motstand mot det moderne samfunnets materialisme, og cannabis bidro i dette miljøet til en følelse av samhørighet. Det var hippiebevegelsen som la grunnlaget for at rusmidlet ble utbredt i den vestlige verden.

I starten av 1970-årene i California, USA oppsto begrepet 420, som er kode for å konsumere cannabis, spesielt rundt klokken 16:20 (4:20 pm). Dette er nå et av de mest kjente begrepene innenfor cannabiskulturen, og 20. april har blitt en internasjonal dag for cannabisrelaterte protester og arrangementer.

Cannabis i Norge

Avgjørelser i Høyesterett gjorde at straffereaksjonene for mindre befatning med cannabis i praksis ble redusert i 1990-årene.

En av kvinnene gravlagt i Osebergskipet hadde en lærpose med cannabisfrø med i graven. Ellen Marie Næss, universitetslektor ved Kulturhistorisk museum, mener kvinnen kan ha brukt cannabis som smertestillende eller for å komme i kontakt med gudene. Ifølge Næss ble cannabis i vikingtiden brukt til tau og klær.

Den moderne bruken av cannabis som rusmiddel i Norge startet i det små i jazzmiljøene i Oslo og Bergen rett etter krigen, men begynte i hovedsak på midten av 1960-årene og ble synliggjort av hippiebevegelsen. Bruken var knyttet til opprør, motstand mot Vietnamkrigen og musikk, og foregikk særlig i Slottsparken i Oslo.

Det oppstod etterhvert det som har blitt beskrevet som en «moralsk panikk» som en reaksjon på denne bruken. Det var frykt for mulige skadevirkninger såvel som en ny og økende frykt for avvik behjulpet av kriminelle elementer utenfor Skandinavia. Cannabis ble av norske myndigheter sidestilt med heroin i farlighetsgrad, på bakgrunn av stoffets status i narkotikakonvensjonen. I mangel på kunnskap om stoffet ble anekdotiske utsagn som knyttet cannabis til kriminalitet benyttet. I mediene ble narkotikaselgere fremstilt som onde utlendinger som ikke selv brukte stoffer, og som ville utnytte svake og syke ungdommer. Den svenske legen Nils Bejerots syn på bruken som en epidemi som kunne spre seg hurtig ble tillagt vekt, og brukerne ble ansett som en smitterisiko. Man anså bruken som en trussel mot samfunnet som helhet. Utover 1970- og 1980-årene ble det innført stadig mer alvorlige straffereaksjoner. Samtidig med at narkotikakrigen var på sitt høydepunkt under Reagan i USA innførte Norge 21 års strafferamme i 1984. Norge hadde da den strengeste lovgivningen i Norden.

Siden midten av 1980-årene har avgjørelser i Høyesterett og påtalemyndighetens påfølgende praksis endret seg gradvis slik at befatning med mindre mengder cannabis i dag vanligvis blir oppgjort med et forelegg der slik befatning tidligere ga fengselsstraff. Riksadvokaten formaliserte dette i 1998 ved å sende ut et rundskriv om at forelegg skulle benyttes ved besittelse til eget bruk, for å unngå at mindre saker blir bragt inn for domstolene.

Med økt kunnskap har frykten for skadevirkninger blant utenlandske og norske rusforskere endret seg, og forskere som Willy Pedersen, Jørgen Bramness og Hans Olav Fekjær mener i dag at cannabis er mindre skadelig enn alkohol. Det samme mener et flertall av norske studenter, ifølge en undersøkelse fra 2015. Det er en utbredt oppfatning at bruken av cannabis har blitt normalisert samtidig som den spredde seg i brede lag av befolkningen. Willy Pedersen mener imidlertid at bruken i Norge «fremdeles er knyttet til annerledeshet». I Dyade 2/18 Det tredje rusmiddel - cannabis, har fellesskapet råd til skadevirkningene, målbærer kjente samfunnsdebattanter og forskere en kritisk holdning til økt utbredelse av cannabis ut fra de uavklarte negative virkningene.

Omtrent 40 % av menn og 30 % av kvinner i Norge har brukt rusmiddelet innen de blir 30. I Oslo har halvparten av innbyggerne prøvd cannabis, og 30 % av menn i slutten av 20-årsalderen brukt det i løpet av det siste året. Ifølge Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) brukte 5,4 % av den norske befolkningen mellom 15 og 64 cannabis inneværende år i 2018. EMCDDAs rapport for 2015 viste at cannabisbruken blant unge voksne i aldersgruppen mellom 15 og 34 år øker i hele Norden, og særlig i Norge. Årsprevalensen i denne aldersgruppen i Norge var i 2013 på 12 %, noe som samsvarer med snittet i Europa. Bruken er lavere enn i land som Frankrike eller Danmark.

Det har blitt anslått at det omsettes cannabis for over to milliarder kroner i året. Hasjisj fra Marokko utgjorde i 2006 rundt 80 % av det norske cannabismarkedet, men dette er i endring da innendørsdyrket marihuana øker i omfang. Cannabis-saken i 2008 dokumenterte at organisert dyrking av marihuana foregår i Norge. Omsetning av cannabis via det såkalte dypnettet ble for første gang omtalt i media i 2015.

Former for cannabis

Tørket og trimmet marihuana

Marihuana (som på engelsk skrives med «j» – marijuana) er tørkede toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot», «weed», «grønt», «gress», «ganja», «sensi» og «busk». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Marihuana fra disse plantene kalles sinsemilla, som betyr «uten frø». Marihuana som omsettes i Norge kan komme fra mange deler av verden, blant annet Vest-Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika, men mye dyrkes innendørs i Europa, også i Norge. Nyere varianter av marihuana fra blant annet Nederland og USA har et høyere innhold av THC (10–20 %) enn de variantene som var vanlige før innendørsdyrking ble utbredt (rundt 4–6 %).

Hasjisj eller hasj er et sekret fra hamp. Planter i cannabisfamilien utsondrer et seigt sekret som kan samles på ulike måter. Dette sekretet kalles i Sør-Asia charas, i Midtøsten hasjisj og i Tyrkia esrar. Gatenavn i Norge er blant annet «brunt», «kif», «tjall», «bønner», «beis», «bark» og «blås». Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel cannabinoider sekretene inneholder samt hvordan og hvor lenge hasjisjen har vært lagret. Hasjisjen som omsettes i Europa har vanligvis en gjennomsnittlig konsentrasjon på mellom 10 og 15 % THC. Styrken økte i årene mot 2015 fordi mer potente planter har blitt introdusert i Marokko.

Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Europa i dag kommer først og fremst fra Riffjellene i Marokko. I 1960- og 1970-årene kom mesteparten av hasjen fra Midtøsten (Bekádalen i Libanon, Syria og Tyrkia) samt Sør- og Sentral-Asia (Afghanistan, Nepal, India og Pakistan). I Midtøsten fremstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet. I Sentral- og Sør-Asia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, noe som er mer tidkrevende. Dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter. Hasjisj omsettes gjerne som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt opp for videresalg.

Hasjisj distribueres gjerne i store plater, en plate pleier å veie et hektogram (100 g)

Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og består av finhakkede blomstertopper som røykes i små langskaftede piper («sebsi»). Frem til 1954 ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakksselskapet Régie des Tabacs, som også hadde enerett på dyrking.

Bhang er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som lassi, iskrem og yoghurt.

Cannabisolje er en tyktflytende ekstrakt, med høy konsentrasjon av THC (30–50 %). Oljen kan inntas ved å pensle den på sigaretter eller blande den i mat. Cannabisolje er mindre vanlig å bruke enn andre cannabisprodukter, men benyttes ved lovlig cannabisproduksjon i matvarer.

Nye metoder har gjort det mulig å produsere konsentrater («butanolje», «shatter», «wax» og «budder») med et mye høyere innhold av THC enn ved bruk av tradisjonelle metoder. Slike cannabispreparater inneholder opptil 60–80 % THC. I USA har det på 2000-tallet blitt vanlig å bruke de sterkeste preparatene i sin rene form ved en metode som kalles «dabbing» der konsentratet påføres oppvarmet metall og røyken inhaleres gjennom en egnet pipe. I forbindelse med økende bruk har det vært uttrykt bekymring over om det er trygt på grunn av gjenværende kjemikalier fra produksjonsprosessen (noen konsentrater, som «rosin» og «ice-o-lator» produseres imidlertid uten løsemidler). Det er uenighet om sterk cannabis er en fordel eller ulempe sett i et folkehelseperspektiv. Om man røyker sterke varianter kan litt være nok, og man utsetter dermed lungene for en mindre mengde skadelige stoffer. I tillegg er det et tak for hvor ruset man kan bli med cannabis. Ved et visst punkt, gir ikke økt inntak økt virkning. Samtidig har det særlig i Storbritannia blitt hevdet at cannabis med et høyt THC-innhold øker sannsynligheten for å utvikle psykiske problemer.

Etter at cannabis ble lovlig i flere delstater i USA har det vært et økt fokus på stoffer som gir varianter av planten forskjellig lukt og smak, noe som tilskrives ulike sammensetninger av terpener som limonen og linalool.

Neil Montgomery ved University of Edinburgh har forsket på forurenset hasj, og har funnet en rekke stoffer som er tilsatt for å øke vekten og få en høyere pris. Mange av disse kan antas å være svært skadelige. I 2007 ble det rapportert at marihuana ble påført silisiumpudder for å øke vekten i flere europeiske land, deriblant Norge.

Folkehelseinstituttet har uttrykt bekymring for den økende forekomsten av syntetiske cannabinoider, og det rapporteres at disse stoffene har helt andre skadevirkninger enn naturlig cannabis. Det første norske dødsfallet som følge av en overdose syntetiske cannabinoider ble rapportert i 2015. Det har blitt pekt på at det at syntetiske cannabinoider ikke fremkommer ved urinprøver og ikke lukter (og dermed er vanskeligere å oppdage) kan føre til at mange velger å bruke disse stoffene.

Det er også mye lettere å smugle inn syntetiske cannabinoider. Grunnen til dette er at de er mye mer potente enn naturlige cannabisprodukter, dermed kan en skjule mange flere brukerdoser på samme volum, og produktene har heller ikke lukten som naturlige cannabisprodukter har. I noen land blir syntetiske cannabinoider smuglet inn i fengsler ved å tilføre stoffet til papir eller tekstiler. Et A4-ark kan inneholde flere hundre brukerdoser, uten at det er synlig.

Ifølge magasinet Vice forekommer det at naturlig cannabis tilsettes syntetiske cannabinoider på det illegale markedet, dette begrunnet i å gi sterkere virkning eller enklere kunne selge cannabisprodukter som i utgangspunktet er av lav kvalitet. Våren 2020 opplevde flere rusmiddelanalysetjenester i Europa at cannabisprodukter var tilsatt det syntetiske cannabinoidet MDMB-4en-PINACA. Brukere har rapportert om flere negative virkninger fra disse cannabisproduktene, som de vanligvis ikke opplever. Bivirkningene inkluderer svimmelhet, kvalme, oppkast, skjelvinger, angst, søvnvansker og bevissthetstap.

Bruksmåter

En joint, en sigarett med cannabis.

De vanligste måtene å innta cannabis er ved å røyke eller spise det. Den raskeste effekten oppnås ved røyking. Stoffet avgir ved røyking en karakteristisk søtlig lukt. Som oftest brukes bong, chillum eller andre former for pipe, joint (sigarett med cannabis) eller blunt (sigar fylt med marihuana). Ved fordøying tar det en lenger periode mellom inntak og til rusen inntreffer, men rusen varer lenger.

Det er også blitt vanlig å bruke såkalte fordampere («vaporizers»), der cannabis varmes opp uten forbrenning, virkestoffene fordamper, og dampen inhaleres. Med bruk av fordamper oppnås en hurtig virkning, som ved røyking, uten de giftige stoffene forbundet med forbrenning. Det er vanlig å skille mellom ulike former for fordampere. De mest vanlige er såkalte «dry herb vaporizers», som bruker tørket plantemateriele. Noe mindre vanlig er fordampere som bruker olje/væske eller andre former for konsentrat. Brukere sier selv at de velger fordampere fremfor røyking fordi det er sunnere, det er mer diskré, bedre smak og en bedre rusopplevelse. THC fordamper ved 157 grader, og CBD ved 150-180 grader.

I 2019 ble det i USA oppdaget en rekke tilfeller av alvorlig lungesykdom (VALI) knyttet til fordampere fra det illegale markedet, som var tilsatt vitamin E acetat (tokoferolacetat). VALI er trolig ikke helt borte, men forekomsten har falt drastisk og det blir ikke lengre overvåket nasjonalt i USA. Foreningen for human narkotikapolitikk utstedte 30. oktober 2019 en advarsel om at potensielt helsefarlige fordampere er tilgjengelige på det norske illegale markedet.

Medisinsk bruk

Svensk forpakning for medisinsk cannabis fra før det ble forbudt

Utdypende artikkel: Cannabis (medisin)

Cannabis har lange tradisjoner som medisin, og er fortsatt viktig i ayurvedisk tradisjon. Før forbudet i 1965 ble cannabis solgt mot resept på norske apotek. Det hadde en begrenset bruk, blant annet som middel mot søvnløshet.

Bruken av cannabis som medisin har vært økende på 2000-tallet. Cannabis kan være til hjelp for pasienter med multippel sklerose (MS), som middel mot kramper. Cannabis øker appetitten, og har vist seg å være gunstig for personer som av helsemessige årsaker har lav matlyst (en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling for kreft). Andre medisinske tilstander der cannabis kan ha et bruksområde, som ikke er like godt dokumentert, inkluderer grønn stær, astma, fantomsmerter og epilepsianfall.

Norge

Cannabispreparatet Sativex har i Norge vært godkjent for MS-pasienter siden 2012. Medisinsk cannabis er tilgjengelig på resept i Schengen-området. Med muligheten til å ta med seg medisiner som er foreskrevet i andre land som er en del av Schengen-samarbeidet over landegrensene, startet flere å importere medisinsk cannabis lovlig til Norge.

Den 25. november 2016 ble retningslinjer for medisinsk cannabis annonsert; sykehusleger kan skrive ut cannabis til pasienter. Reseptene må godkjennes av Statens legemiddelverk.

USA

Cannabis er per 2020 lovlig til medisinsk bruk i 36 delstater i USA, deriblant California og New York samt Washington, D.C. I enkelte av disse delstatene er regelverket i praksis så fritt at alle over 21 kan få utskrevet cannabis fra legen.

Religiøs bruk

Se også enteogen

Cannabispreparater har vært brukt innen flere religiøse tradisjoner, spesielt i Sør-Asia. I hinduistisk tradisjon knyttes cannabis til guden Shiva. Mange sadhuer som følger denne gudens tradisjon er flittige cannabisbrukere, og mange hinduer drikker bhang ved spesielle høytider der Shiva eller Kali hylles. Cannabis har vært brukt av islamske sufier. I zoroastrisk tradisjon har cannabis vært ansett som en hellig plante, og et middel til kontakt med en dypere virkelighet. I det 20. århundre ble cannabis et viktig sakrament innen rastafari-religionen.

Virkninger

Δ9-tetrahydrocannabinol (THC)

Virkestoffer og virkemåte

Cannabis inneholder en rekke såkalte cannabinoider. Hovedvirkestoffet er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). I tillegg er særlig cannabidiol (CBD) av betydning. THC og andre cannabinoider samles i små perler (trikomer) på blader og på blomster og toppskudd på hunnplantene. Virkestoffene utgjør sammen en ikke vannløselig substans som ved romtemperatur har en klissete, oljeaktig struktur.

Virkestoffene virker gjennom at de binder seg til såkalte cannabisreseptorer i kroppen og hjernen, og virker på et system i kroppen som kalles endocannabinoidsystemet som regulerer humør, hukommelse, appetitt og følelsen av smerte. Kroppen produserer egne stoffer som likner på cannabinoider, såkalte endocannabinoider. Den mest kjente av disse kalles anandamid. Det er to typer reseptorer, CB1 og CB2. CB1-reseptorene finner man i nervesystemet, og CB2-reseptorene finnes immunsystemet. Når CB1-reseptorene aktiveres forårsaker det økt stemningsleie og sanseendringer. Aktivering av CB2-reseptorene gir en betennelsesdempende virkning. Med naturlig cannabis vil man ved et visst inntak nå et punkt der økt eksponering ikke gir økt virkning, fordi det er en begrensning på hvor mye THC kan aktivere cannabisreseptorene (noe som ikke nødvendigvis er tilfellet med syntetiske cannabinoider). Den isolerte virkningen av alle cannabinoidene i cannabis er ikke studert.

Ettersom cannabis inneholder en rekke ulike stoffer i forskjellige relative mengder, alt etter genetiske egenskaper og dyrkingsforhold, vil effekten variere. Spesielt forholdet mellom THC og CBD avgjør hvordan rusen blir. CBD har en antipsykotisk virkning og kan dempe de uønskede effektene av THC. I Norge har andelen CBD i cannabisprodukter sunket siden omkring år 2000, parallelt med en økning i THC-nivået. Hasjisj er det cannabisproduktet som i Norge har høyest andel CBD. I USA har enkelte produsenter av lovlig cannabis begynt å dyrke frem varianter med et høyere innhold av CBD.

Virkning på sansene

Cannabisrus forandrer og forsterker sanseinntrykk. Generelt gir cannabis en mild følelse av opprømthet, lykke, glede og/eller trivsel (euforisk rus). Brukeren blir gjerne avslappet, oppfatningen av tid endrer seg, og sanseinntrykk som smak og musikk blir mer intense. Utbrudd av latter, gjerne kalt «latterkick», kan forekomme. Sinnsstemningen personen er i og sammensetningen av cannabinoidene i cannabisen kan påvirke opplevelsen og noen opplever angst eller panikk. Slike reaksjoner er mest vanlig hos dem som ikke har erfaring med rusmidlet.

Cannabis gir ikke nødvendigvis virkning ved første gangs bruk. Virkningen kommer for noen først etter andre eller tredje gang de bruker det, uten at det er kjent hvorfor.

Fysiske virkninger

Vanlige virkninger under rusen er økt hjerterytme, tregere reaksjonstid, blodsprengte øyne (røde øyne) og tørr munn. Cannabis øker appetitten, og spesielt lysten på søtsaker. Denne effekten kalles gjerne «munchies» eller «spisekick».

Cannabis påvirker kroppens koordinasjon og motoriske evner. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir redusert under rusen, men i mindre grad enn ved alkoholpåvirkning. Bilførere som er påvirket av cannabis er ofte bevisst at de er påvirket, oppfører seg mer forsiktig i trafikken, og klarer i noen grad å kompensere for påvirkningen. Slik kompensasjon er ikke tilstrekkelig når uavbrutt oppmerksomhet er påkrevet eller det skjer noe uforutsett. Sannsynligheten for å havne i en bilulykke øker 2-3 ganger ved cannabispåvirkning, sammenliknet med 6-15 ganger ved tilsvarende alkoholpåvirkning. Reduksjonen i kjøreevne er størst rett etter inntak, og den er doseavhengig.

En metastudie utført av Ole Røgeberg og Rune Elvik konkluderer med en gjennomsnittlig økning av ulykkesrisiko på 30 %. Denne forskningsrapporten gikk igjennom det som finnes av forskningsrapporter på feltet for å finne et gjennomsnitt av resultatene. Ifølge denne forskningsrapporten ville man selv om man fjernet alle med lave blodverdier ikke klare å få mer enn en dobling av ulykkesrisiko for de som er over tilsvarende 0,8 promille/alkohol. Ifølge de faste grensene for rusmidler i trafikken er straffbarhetsgrensen satt ved 0,004 micromol THC/liter blod. Dette skal tilsvare 0,2 promille/alkohol.

Nedbrytning i kroppen

Rusvirkningen topper seg tjue minutter etter inntak, og avtar vanligvis etter 2-3 timer. Nedbrytningsstoffer etter cannabis er fettløselige og kan derfor spores i kroppen i flere uker etter inntak, avhengig av frekvens og dose. Dette gjør at bruk av cannabis er enkelt å påvise ved urinprøver. Ved et enkeltinntak kan cannabis spores i inntil én uke, og ved moderat bruk i inntil to uker. Ved daglig bruk kan stoffet påvises i inntil 6 uker eller mer.

Både THC og metabolitter (stoffskifteprodukter) etter stoffet blir sittende igjen i kroppen og skilles sakte ut, men man er ikke ruspåvirket lenge etter rusen over, slik det har blitt hevdet. THC metaboliseres videre til 11-OH-THC, som også er psykoaktivt, og deretter til den inaktive metabolitten THC-syre. De aktive metabolittene kan vanligvis påvises i inntil et halvt døgn etter inntak. Studier har ikke påvist ettervirkninger av cannabis 24 timer etter inntak. Små mengder gjenværende THC har ingen påviselig virkning og mengdene er for små til å gi psykologiske virkninger. Det er et fenomen som også gjelder lovlige medisiner som Valium.

Virkning på lungene

Volcano (fordamper)

I USA er det vanlig å bruke marihuana uten å blande stoffet med tobakk. I Norge røykes cannabis som oftest sammen med tobakk. Skadevirkningene fra tobakk og cannabis må skjelnes fra hverandre for å få et klart bilde av stoffets skadepotensiale. Det er mulig å unngå skadevirkninger ved å innta cannabis med fordamper eller spise den.

Regelmessige røykere av cannabis har en høyere forekomst av bronkitt og er mer mottakelige for infeksjoner i luftveiene. Marihuana kan i noen tilfeller kan være kontaminert med aspergillussopp, noe som kan forårsake aspergillose.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvorvidt røyking av cannabis forårsaker lungekreft, og forskningen vanskeliggjøres av utfordringen med å skille de som også har røyket tobakk fra de som bare har røyket cannabis. Cannabisrøyk inneholder mange av de samme kreftfremkallende stoffene som tobakksrøyk, og en studie av regelmessige brukere har påvist de samme celleforandringene som vises i forstadier til kreft hos tobakksrøykere. En større studie av regelmessige brukere gjort ved Universitetet i California i 2006 der man undersøkte personer som bare hadde brukt marihuana fant ikke sammenheng mellom bruken og lungekreft, selv om forskerne ventet å finne en slik sammenheng. Det er mulighet for at videre forskning vil finne en klarere sammenheng mellom røyking av cannabis og lungekreft.

Psykiske lidelser

Mye tyder på at cannabis kan utløse, fremskynde og forverre schizofreni hos de som er sårbare for denne psykiske lidelsen. Det er ikke full enighet om hvorvidt cannabis forårsaker psykoser, eller om cannabisbruk bare er mer utbredt blant personer som er disponert for dem.

En systematisk oversikt fra 2014 i tidsskriftet Addiction hevder at regelmessig cannabisbruk gir en doblet risiko for psykose, særlig der det finnes en historikk med mentale lidelser i familien og dersom bruken starter i midten av tenårene. Det påpekes at enkelte forskere fortsatt er usikre på om sammenhengen skyldes andre risikofaktorer som kan henge sammen med cannabisbruk. Om cannabis var en viktig årsak til utviklingen av psykiske lidelser, ville man antakelig sett en økning i forekomsten blant befolkningen samtidig som bruken har økt. Flere forskere har vist at en slik økning ikke har funnet sted. Det er knyttet noe usikkerhet til disse resultatene, blant annet grunnet forandringer i diagnosekriterier og sosiale forbedringer som kan ha redusert forekomsten av psykose i tidsperioden der cannabisbruken økte.

Den britiske rusforskeren David Nutt er bekymret for at psykisk syke pasienter stigmatiseres ytterligere gjennom anklager om at de selv er skyld i sin tilstand på grunn av cannabisbruk, og mener at pasientene kanskje tiltrekkes av rusmidlet fordi det også kan ha en symptomlindrende virkning. Amerikanske forskere har spekulert i en slik mulighet, da det ser ut til at schizofrenipasienter foretrekker cannabis fremfor andre rusmidler.

Ifølge Jørgen Bramness ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo er sannsynligheten for psykose som følge av cannabisbruk helhetlig sett svært lav: «De aller fleste som røyker cannabis, vil aldri oppleve en psykose».

Nyere studier har svekket bevisene for en sammenheng mellom cannabis og depresjon.

På bakgrunn av anekdotisk bevisførsel har det blitt hevdet at cannabis kan føre til et såkalt amotivasjonssyndrom, der særlig unge brukere mister motivasjon og blir likegyldige og apatiske. Denne påstanden har ikke latt seg bekrefte gjennom forskning. En gjennomgang utført av Verdens helseorganisasjon fant ikke bevis for et slikt amotivasjonssyndrom. Det gjorde heller ikke en studie fra 2006 av storforbrukere av cannabis.

Hukommelse og intelligens

Rangering av skadepotensialet til en rekke rusmidler fra en artikkel i The Lancet. Cannabis' skadepotensial rangerer i denne oversikten som mindre skadelig enn alkohol og tobakk, men mer skadelig enn khat.

Under cannabisrus svekkes korttidshukommelsen og de kognitive funksjonene, men dette går over når rusen avtar. Daglig og mangeårig bruk av cannabis kan medføre noe svekkelse av kognitive funksjoner. Flere studier har funnet at denne svekkelsen hos voksne forsvinner etter en periode uten bruk av cannabis (en og fire uker). Andre studier har funnet at svekkelsen bare reduseres når bruken opphører. Vedvarende virkninger har blitt funnet der de som ble undersøkt startet med cannabis i tenårene. I alle tilfelle er gjenværende kognitive effekter sjeldne, og de er milde der man har observert dem. Det er ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere.

Giftvirkning

Det er ikke rapportert om dødsfall knyttet til overdosering av naturlig cannabis, og dødelig dose for et menneske er beregnet til å være langt større enn det selv en kronisk cannabisbruker klarer å bruke i løpet av en dag. Cannabis har en svært lav toksisitet, og anses som veldig trygt, både på kort og lang sikt.

Hjerte- og karsystem

Forskningen indikerer at cannabis en sjelden gang kan utløse hjerteinfarkt hos de som allerede har hjerteproblemer, både hos unge og eldre som har hjertesykdom (risikoen er antatt å være størst for eldre). Man antar også at regelmessig cannabisbruk hos middelaldrende voksne øker risikoen for infarkt. Flere store studier har ikke vist noen økning i dødelighet som kan settes i sammenheng med cannabisbruk.

Avhengighet og problematisk bruk

Omtrent 9 % av de som bruker cannabis utvikler avhengighet, et tall som er lavere enn for alkohol. Hos de som starter når de er i puberteten, vil 1 av 6 utvikle regelmessig bruk. Ifølge norske undersøkelser opplever 11 % av de som har brukt cannabis at de noen gang har hatt problemer som følge av bruken. Cannabis gir ikke alvorlige plager forbundet med avvenning om man slutter å bruke det. Det er ikke påvist noe fysisk abstinenssyndrom slik som for alkohol og heroin. Hos storforbrukere av rusmidlet har det blitt rapportert mildere abstinenssymptomer i form av irritabilitet, angst, depresjon, appetittforstyrrelser og søvnforstyrrelser. Ved hyppig bruk økes toleransen for stoffet, og det behøves en større mengde for å oppnå samme virkning. Toleransen reduseres igjen etter en periode uten bruk.

Ifølge Edle Ravndal ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), støtter ikke lenger flertallet i fagmiljøet trappetrinnsteorien som hevdet at cannabis leder til sterkere stoffer.

Graviditet og reproduksjon

Det er antatt at cannabisbruk under graviditet gir en moderat reduksjon i fødselsvekt. Når det gjelder cannabisbruk under graviditet og småbarns senere utvikling, er resultatene blandede: noen studier har funnet senere kognitive vansker, andre ikke. Det er usikkerhet knyttet til forskningen, både fordi det er vanskelig å skille andre risikofaktorer fra cannabisbruken og fordi det ikke er gjort nok studier. Dyreforsøk gjort ved Karolinska Institutet i Sverige tyder på at bruk under graviditet kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne. Forskningslederen ved denne studien anbefaler totalavholdenhet fra cannabis under graviditet. Wayne Hall, en ledende cannabisforsker, mener også at det er forstandig å anbefale kvinner å avstå fra å bruke cannabis under graviditet.

Tidligere studier som viste at cannabis påvirker dannelse av spermier hos menn har ikke latt seg reprodusere, og studier har heller ikke funnet testosteronverdier som er utenfor det normale. Det er ikke bevist at cannabis har noen innvirkning på fruktbarhet, og fertilitetsratene er ikke lavere i land der cannabisbruk er utbredt.

Behandling

Det har vært en økning i antallet cannabisbrukere som mottar behandling. Noe av denne økningen kan forklares med et økende fokus på behandling gitt gjennom rettsvesenet der bruken er straffbar, og antallet som blir henvist til behandling kan forandre seg uavhengig av den faktiske forekomsten av problematisk bruk. Det har også vært økning i Nederland, der cannabisbruk har vært tolerert lenge, og Wayne Hall mener at dette viser at de som har problemer med cannabisavhengighet har behov for profesjonell hjelp. Nederland har et av de mest omfattende systemene i Europa for behandling av problematisk cannabisbruk, med hovedvekt på psykoterapi og poliklinisk behandling. De færreste som går igjennom behandling slutter, men nesten alle reduserer cannabisbruken og problemene forbundet med den. Det er store variasjoner i hva slags behandling som tilbys i EU-området. Ifølge EMCDDA er konteksten og den behandlendes valg om å gå i behandling mer avgjørende for resultatet enn måten behandlingen gjennomføres på.

Samfunnskostnader

Ifølge en kanadisk undersøkelse utgjør samfunnets helseutgifter som kan knyttes til cannabisbruk, bare 0,2 % av de sammenlagte skadene fra bruk av rusmidler. Såkalte tredjepartsskader, skader som går ut over andre enn den som bruker stoffet (eksempelvis vold, omsorgssvikt og trafikkskader) har vist seg å være relativt beskjedne sammenliknet med de som forbindes med alkohol.

En lekket rapport fra finansdepartementet i Storbritannia anslår mulige skatteinntekter fra cannabis til oppmot 800 millioner pund i året. I USA har de økonomiske kostnadene forbundet med å opprettholde forbudet mot cannabis av økonomen Jeffrey Miron blitt beregnet til 7,7 milliarder dollar, og potensielle skatteinntekter ved en regulert legalisering blitt beregnet til mellom 2,4 og 6 milliarder dollar. Anne Line Bretteville-Jensen ved SIRUS tror ikke man kan oppnå like store ressursbesparelser i Norge, men mener allikevel at en legalisering kan ha betydning i forhold til å redusere finansiering av annen kriminalitet.

Kontrollskader

De såkalte kontrollskadene, eller uheldige virkninger av forbudet mot cannabis, har vært gjenstand for økende oppmerksomhet fra omkring år 2000. Willy Pedersen er opptatt av hvordan forbudet og kulturen rundt stoffet gjør at ungdom kan ledes inn i marginale identiteter. Ifølge Pedersen «[tilbyr cannabiskulturen] identiteter og rammeverk for alternative liv». Pedersen mener det er viktig å skille mellom virkningene av selve rusmidlet, og de økonomiske og kulturelle aspektene ved bruken. Ifølge Pedersen er det «slående hvor lite forskere peker på at cannabis er illegalt, når de vurderer farene».

Regelmessig bruk av cannabis har i Norge en sterk assosiasjon med straffereaksjoner. Ungdom risikerer ifølge Pedersen å ekskluderes fra samfunnet på grunn av at stoffet er ulovlig. Pedersen mener at cannabiskulturen dyrker de negative virkningene av cannabis, og at den derfor kan virke forsterkende på disse. Brukerne blir dessuten en del av et fellesskap og en økonomi som det kan være vanskelig å komme seg ut av, og som kan lede videre inn i mer alvorlig kriminalitet.

Lovlighet og politisk utvikling

Verdens cannabislover:

  Lovlig

  Avkriminalisert

  Ulovlig, men svak håndhevelse

  Ulovlig

Frem til midten av 1900-tallet var ulike cannabispreparater lovlig handelsvare de fleste steder i verden.

I løpet av det 20. århundre ble cannabis gradvis innlemmet i et internasjonalt regelverk som regulerte alle andre rusmidler enn alkohol. USA var den ledende pådriveren. Siden begynnelsen av 1900-tallet hadde det i USA utviklet seg en økende frykt for narkotikabruk blant leger og i religiøse grupperinger. Nativisme og rasistisk fremmedfrykt var en viktig drivkraft bak og årsak til den amerikanske forbudspolitikken. Frykt for meksikanske migranter ble rettet mot deres bruk av cannabis, og myndighetene i New Orleans hevdet eksempelvis at bruk av marihuana forvandlet mennesker til usiviliserte kriminelle. Den første lederen for Det føderale narkotikabyrået i USA (1930-1962) var Harry J. Anslinger. I 1937 ble omsetning av cannabis i USA lagt under et lisensregime, «Marihuana Tax Act», som Anslinger var sentral i å drive frem. Lisensregimet innebar i praksis et forbud, da ingen lisenser ble utstedt.

I 1961 ble cannabis, etter press fra USA og mot protester fra India, Pakistan og Burma og med reservasjoner fra Bangladesh og Nepal tatt med i FNs narkotikakonvensjon, som påla alle medlemsland å motarbeide bruken av cannabisprodukter. Den strenge klassifiseringen av cannabis i 1961 hadde i tillegg til motstanden fra USA også mye av sin bakgrunn i uvitenskapelige påstander som ble fremlagt av den egyptiske delegaten ved den andre internasjonale opiumskonvensjonen i 1925. Kommisjoner i USA, Nederland, Canada, Australia og Storbritannia uttalte i 1960- og 1970-årene at skadevirkninger ved cannabis var blitt overdrevet, og foreslo et lavere straffenivå, men dette fikk lite gehør.

I desember 2020 endret FNs narkotikakommisjon klassifiseringen av cannabis slik at stoffet ikke lenger anses å være blant stoffene med høyest skadepotensial og liten eller ingen medisinsk anvendelse, og åpnet dermed for medisinsk bruk.

Lovgivning i Norge

En graffiti-fremstilling av et marihuana-blad.

Foto: Brage Aronsen.

I Norge er det i henhold til Straffeloven, § 162 ulovlig å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra cannabis. Bruk er straffbart i henhold til Legemiddelloven, § 24, og kan gi straff i form av bøter eller fengselsstraff i 6 måneder. Den gjeldende lovgivningen klassifiserer narkotikaforbrytelser etter omfang. I norsk rettspleie behandles mindre overtredelser ved ilegg av forelegg eller idømmelse av kortere fengselsstraffer (inntil 2 år dersom mengden er under 1 kg). Retningslinjer fra Riksadvokaten angir en grense på opptil 15 gram hasj eller marihuana for forelegg, men dette er en vurderingssak, og ved gjentakelse kan overtrederen risikere fengselsstraff. I narkotikasaker brukes ordinært forelegg som sidestilles med dom i rettspleien, og dermed fremkommer på vandelen. I saker der mengden overstiger 1 kg kan det gis inntil 10 års fengsel. Dersom mengden er over 80 kg, skal det gis mellom 3 og 15 års fengsel, og i spesielt omfattende saker kan 21 års fengsel benyttes.

18. mai 2022 publiserte Riksadvokaten nye retningslinjer som medfører at rusmiddelavhengiges bruk, erverv eller besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke skal straffes (avgjøres med «ubetinget påtaleunnlatelse»). Riksadvokaten fastslo at tvilen skal komme den mistenkte til gode ved holdepunkter som tilsier rusmiddelavhengighet.

Påtaleunnlatelse med prøvetid ble angitt som den foretrukne reaksjonen overfor unge førstegangsovertredere, særlig de i aldersgruppen mellom 15 og 18 år, i Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2014, som har vært førende for reaksjoner i narkotikasaker.

I mai 2022 avviklet Oslo kommune ordningen med frivillige ruskontrakter, da kommuneadvokaten fastslo at ordningen ikke har hjemmel i lov.

Med opptrappingsplanen for rusfeltet for 2016–2020 utvidet Regjeringen bruken av alternative straffereaksjoner som narkotikaprogram med domstolskontroll.

Samferdselsdepartementet vedtok i 2012 en forskrift som gir graderte grenseverdier for straffbarhet ved bilkjøring i THC-påvirket tilstand. Politiet har også lovhjemmel for å ta sertifikatet fra personer de ikke anser for å være edruelige. Denne hjemmelen har i økende grad blitt brukt overfor cannabisbrukere. Sivilombudsmannen uttalte i 2016 at politiet for ofte tar førerkortet fra rusmiddelbrukere på sviktende grunnlag, etter påstander om at cannabisbrukere ble behandlet strengere enn de som eksempelvis bruker alkohol. Det har blitt hevdet at Politidirektoratet har valgt en praksis der de anser bruk av ulovlige rusmidler for å «i seg selv [være] grenseoverskridende» og dermed en indikasjon på manglende edruelighet.

Elevorganisasjonen har etter år 2000 hatt en konflikt med myndighetene om lovligheten av å gjennomsøke skoler med narkotikahund. Media meldte i 2013 at Justisdepartementet hadde suspendert praksisen i påvente av en evaluering etter det ble varslet søksmål.

Riksadvokaten avgjorde i 2015 at stortingsrepresentanten Erik Skutles bruk av cannabis i Amsterdam ikke skulle straffes.

Medisinsk bruk av cannabis har vært lovlig gjennom spesiell godkjenning siden november 2016.

Den 30. mars (oppdatert 3. april) 2020 ga Riksadvokaten midlertidige direktiver for prioriteringen av straffesaksbehandling i forbindelse med covid-19-pandemien. I direktivet besluttet Riksadvokaten at det «i stedet for forelegg skal ilegges påtaleunnlatelse for de minst alvorlige narkotikaovertredelsene, det vil si bruk av narkotika og besittelse/oppbevaring til eget bruk». Direktivet ble begrunnet med et behov for å lette belastningen på domstolene.

I 2021 fastslo Riksadvokaten at politiet ikke har anledning til å gå gjennom mobiltelefoner, rusteste i form av blod- eller urinprøver eller foreta ransaking av hjemmene til personer som blir tatt med mindre mengder narkotika til eget bruk og varslet samtidig en gjennomgang av politiets ransakelsespraksis.

Ifølge Utdanningsdirektoratet har skoler ikke lovhjemmel til å kreve rustesting av elever. I desember 2021 ba kunnskapsminister Tonje Brenna Utdanningsdirektoratet om å slå ned på ulovlig urintesting av skoleelever, etter avsløringer i mediene.

Den politiske utviklingen i Norge

Kriminologen Nils Christie tok tidlig dissens fra den rådende cannabispolitikken.

Noen av de første som tok til orde for endringer i cannabispolitikken i Norge var kriminologen Nils Christie i boken Den gode fiende (1984) og professor Johs. Andenæs. Christie hevdet at narkotika er en politisk nyttig fiende for politikere konfrontert med mer alvorlige sosiale problemer, og han var kritisk til det han mente var massemedienes overdrevne fremstillinger. Andenæs hevdet at det var for alvorlige negative virkninger av forbudspolitikken til å opprettholde den.

I 2002 foreslo Straffelovkommisjonen å fjerne straff for bruk av narkotika fordi samfunnets strengeste reaksjon, straff, burde «begrenses til handlinger som medførte skade eller fare for skade for andre, og ikke anvendes overfor handlinger som bare er skadelige for gjerningspersonen, eller fordi de er i strid med flertallets moralnormer». Daværende justisminister Odd-Einar Dørum avviste forslaget umiddelbart.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sa i 2008 at han ønsket mer politisk debatt om anvendelsen av straff i cannabissaker. Unge Venstre gikk i 2008 inn for legalisering. Daværende leder for Venstre, Lars Sponheim beskrev vedtaket som «umodent og useriøst». Siden den gang har andre ungdomspartier og lokallag fra både SV, Ap, Venstre, Høyre og FrP uttalt støtte for legalisering. Miljøpartiet De Grønne gikk i 2013 inn for et forsøksprosjekt med offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis. I 2021 vedtok partiet at de ønsker legalisering av rusmiddelet.

I 2009 tok sosiologen og rusforskeren Willy Pedersen til orde for legalisering av cannabis i Morgenbladet. Svanaug Fjær ved IRIS støttet Pedersen, og hevdet i sitt tilsvar at «kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel». Forskerne ved SIRUS og SERAF beskrev Pedersens utspill som «forførende forskningsformidling» og pekte på svakheter ved Pedersens forskning, vitenskapelig usikkerhet rundt konsekvensene av en legalisering og negative virkninger av cannabis. Marie Smith-Solbakken ved Universitetet i Stavanger beskrev den statlig støttede rusforskningen som «lydig» overfor myndighetene. Siden 2009, og i takt med den internasjonale utviklingen, har det blitt vanligere med synspunkt som støtter en mildere behandling av cannabis i den offentlige meningsutvekslingen.

Ved Seksjon for helse og omsorg i Bergen kommune har det blitt uttrykt skepsis til ruskontrakter, som fagfolk i kommunen mener ikke er reelt frivillige.

En undersøkelse fra Respons Analyse gjort på oppdrag av Foreningen Tryggere Ruspolitikk som ble offentliggjort i desember 2016 viste at halvparten av befolkningen mener at cannabisbruk bør straffes med bøter og fengsel, mens 36 % ikke synes bruk skal straffes. Samme undersøkelse viser at en av tre på landsbasis mener at Norge bør vurdere å selge cannabis slik man selger alkohol på Vinmonopolet. Oppslutningen om legalisering og avkriminalisering er størst blant unge og i Oslo.

Den 6. desember 2015 gikk Bergens Tidende inn for avkriminalisering av narkotika på lederplass. Det gjorde også Dagbladet, den 11. april 2016. En debatt om Anders Anundsens forhold til forskning og Actis sin rolle i rusmiddelpolitikken fulgte i kjølvannet av NRK-programmet Folkeopplysningens episode om cannabis som ble sendt i september 2016.

I oktober 2016 tok helseminister Bent Høie til orde for å flytte narkotika helt ut av justissektoren og inn i helsesektoren. VG, Aftenposten og Dagsavisen støttet forslaget på lederplass. Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik støttet Høies forslag, men ønsket å fortsatt kunne reagere overfor personer som ikke har et rusproblem. Tajik foreslo i tillegg å nedsette en ruspolitisk kommisjon. Dagbladet tok på lederplass til orde for at en slik kommisjon også bør kunne vurdere regulert produksjon og omsetning.

Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt vedtok på sine respektive landsmøter i 2017 å avkriminalisere bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk, inspirert av reformene i Portugal. Venstre, som allerede hadde vedtak om avkriminalisering, gikk på sitt landsmøte i 2017 inn for å «utrede alternative måter å regulere rusmiddel som i dag er forbudt».

Tidligere miljøvernminister Ola Elvestuen tok i august 2019 til orde for full legalisering og regulering av cannabis og andre ulovlige rusmidler, etter en debatt om sensur av Unge Venstre sine synspunkt i skoledebatten. Statsminister Erna Solberg har offentlig forsvart Unge Venstres rett til å fremme sine synspunkter, på tross av at hun selv er uenig.

I desember 2017 varslet et flertall på Stortinget at rusmiddelbruk ikke lenger skal straffes. Den 23. mars 2018 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal forberede reformen.

Rusreformutvalget avga den 19. desember 2019 sin utredning, NOU 2019: 26 Rusreform - fra straff til hjelp. Utvalget foreslo å avkriminalisere bruk av ulovlige rusmidler. Dem som ble tatt med en mengde som anses å være for personlig bruk, skulle kunne pålegges et tilbud om frivillig hjelp og oppfølging.

Regjeringen la frem sitt forslag til rusreform (basert på utvalgets forslag) 18. februar 2021. Forslaget ble ikke vedtatt, etter at Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk mot forslaget da det skulle stemmes over i juni 2021. I desember 2021 varslet Høyre, Venstre, Rødt, MDG og SV omkamp, og at de vil fremme forslaget om rusreform på nytt i Stortinget.

I april 2022 vedtok Oslos bystyre å gjennomføre mest mulig av rusreformen Stortinget ikke vedtok.

Organisasjoner og foreninger

Mange av organisasjonene som ønsker å opprettholde forbudet er samlet i paraplyorganisasjonen Actis. Actis samler blant annet den tradisjonelle avholdsbevegelsen, Forbundet Mot Rusgift, Ungdom Mot Narkotika og Norsk Narkotikapolitiforening, som organiserer tjenestemenn som jobber mot narkotika. Actis har jobbet for en utvidelse av ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll og påtaleunnlatelse med vilkår om rusfrihet for ungdom.

Flere av organisasjonene som ønsker reform av rusmiddelpolitikken er samlet i paraplyorganisasjonen Preventio.

Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (Normal) jobber for avkriminalisering samt legalisering og regulering av cannabis som rusmiddel, og arrangerte i 1999 den første marihuanamarsjen, en demonstrasjon for legalisering. Organisasjonen mener at cannabisbrukere har krav på å slippe å kriminaliseres og at de som får problemer med cannabis har krav på frivillig hjelp. Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana ble startet i 2009. Folkeaksjonen krever at forbudet mot bruk og besittelse til eget bruk av cannabis skal fjernes, og at hasj og marihuana skal selges i et regulert marked med lovlige utsalgssteder, aldersgrense, avgifter og kvalitetssikring, lignende vinmonopolordningen. Foreningen for human narkotikapolitikk og dens leder Arild Knutsen støtter også regulering av cannabis.

Andre land

USA

En coffeeshop, et sted der cannabis selges over disk og brukes i Nederland.

Støtten for legalisering har vært stigende siden midten av 1990-årene, og 68 % av alle amerikanere støttet ifølge en Gallup-undersøkelse i november 2021 en legalisering av rusmiddelet. I 2012 vedtok delstatene Washington og Colorado gjennom hver sin folkeavstemning å legalisere bruk av cannabis for personer over 21 år, og å regulere produksjon og salg av cannabisprodukter gjennom statlig lisensierte bedrifter. Dette er første gang delstater har legalisert cannabis etter at FNs narkotikakonvensjon ble vedtatt i 1961. Washington og Colorado brøt dermed både med amerikansk føderal lovgivning og internasjonale avtaler. Senere har Oregon, Alaska, California, Connecticut, Massachusetts, Nevada, Maine, Michigan, Missouri, Ohio, Vermont, Virginia, Arizona, Illinois, Montana, New Jersey, New Mexico, New York og Washington, D.C. fulgt etter, selv om kongressen har blokkert omsetning i Washington D.C. Det pågår en rettstvist om legalisering av cannabis i Sør-Dakota, etter et grunnlovstillegg som skulle lovliggjøre rusmiddelet ble kjent ugyldig av en dommer i delstaten i februar 2021.

Alaska er den første staten som skal tillate cannabiscaféer. Besittelse til eget bruk er også blitt nedkriminalisert i en rekke stater. Tidligere president Barack Obama har uttrykt støtte til delstatenes legalisering.

Representantenes hus vedok i desember 2020 å avkriminalisere cannabis på føderalt nivå og samtidig fjerne tidligere rulleblad for cannabisforbrytelser.

Canada

Canada legaliserte cannabis 17. oktober 2018. Samme dag varslet myndighetene at de vil introdusere lovgivning som gjør det enklere for kanadere som er dømt for besittelse av små mengder cannabis å få innvilget benådning. Hensikten er å begrense tilgangen for unge, redusere finansieringen av organisert kriminalitet og skattelegge rusmidlet. I forkant av lovendringen fikk kanadiske helsemyndigheter utarbeidet en rapport med forslag til hvordan cannabis skulle reguleres, denne ble fremlagt i november 2016.

New Zealand

New Zealand sa ved folkeavstemning i 2020 knapt nei (50,7 %) til legalisering av cannabis.

Mexico

I juni 2021 ble bruk av cannabis lovlig i Mexico. Bakgrunnen er at meksikansk høyesterett i november 2015 bestemte at et forbud mot besittelse og bruk er et brudd på menneskerettighetene. I oktober 2018 fastslo høyesterett i tillegg at et slikt forbud også er grunnlovsstridig.

Jamaica

Jamaica avkriminaliserte cannabis i februar 2015 og åpnet samtidig for bruk av stoffet i religiøse sammenhenger og for medisinsk marihuana. Mindre cannabisforbrytelser blir nå automatisk fjernet fra vandelen for de som tidligere er bøtelagt. Jamaicas regelverk for medisinsk cannabis er i praksis så fritt at alle voksne kan få utskrevet medisinsk marihuana.

Sør-Afrika

Sør-Afrika avkriminaliserte cannabis i september 2018, etter en høyesterettsavgjørelse. Retten ga samtidig regjeringen en instruks om å forandre landets lovgivning slik at den samsvarer med rettsavgjørelsen.

Europa

I Europa selges cannabis over disk i Nederland i såkalte coffeeshops og i Spania gjennom private cannabisklubber. I Nederland har bruken vært tolerert siden 1970-årene, og utsalgsstedene må følge et sett med retningslinjer som blant annet forbyr salg til mindreårige. I Nederland skiller man mellom harde og myke stoffer, med det mål å holde markedene adskilt. I Nederland brukte 8,4 % av befolkningen cannabis i løpet av 2016.

Regjeringskoalisjonen i Luxembourg annonserte i november 2018 at den vil legalisere cannabis.

Likestillings-, forsknings- og innovasjonsdepartementet på Malta fremmet i oktober 2021 lovgivning som vil legalisere bruk av cannabis og cannabisklubber.

Den nye regjeringen i Tyskland har også planer om å legalisere cannabis (november 2021).

I Danmark har det foregått åpenlys omsetning av cannabis i Christiania siden 1971. Bystyret i København ønsket i 2013 en ordning med statlig regulert salg av rusmiddelet. Besittelse av cannabis til eget bruk var ikke straffbart i Danmark frem til 2004. I 2016 hadde Danmark en årlig forekomst av cannabisbruk på 6,4 %. 45 % av innbyggerne i Danmark mener cannabis bør være lovlig, ifølge en undersøkelse fra 2016. Lovgivningen er også relativt liberal i Tsjekkia, Sveits og Portugal. Sveits planlegger forsøk med lovlig cannabis gjennom apotek i 2022.

I forbindelse med den økende debatten omkring legalisering publiserte i 2015 Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) en oversikt over modeller for lovlig tilgang på cannabis.

Sverige har en streng cannabispolitikk, blant annet med omfattende bruk av tvungen rustesting og en uttalt nullvisjon («et narkotikafritt samhälle»). All bruk defineres som «misbruk», noe som blant annet gjør seg gjeldende i oversettelser av EU-dokumenter til svensk, der «problembruk» forandres til «misbruk». Siden 1990-årene har Sverige, ifølge den svenske narkotikaforskeren Ted Goldberg, ansett EU og idéer om liberalisering som en trussel mot svensk rusmiddelpolitikk. Goldberg kritiserer narkotikabekjempelsen i Sverige for å bryte med grunnleggende demokratiske prinsipper, og blant kontrollskader nevner han brudd på individets integritet, retten til privatliv og selvbestemmelse, omvendt bevisbyrde, ulovlig husransakelse, brudd på personvernet, sensur av cannabisliberale meninger fra den offentlige debatten og overgrep mot mennesker i behandling. Sverige har lav bruk av cannabis sammenliknet med andre europeiske land, men som i resten av Norden er den økende.

I Frankrike finnes formaliserte begrensninger på ytringsfriheten, og det er forbudt å si noe positivt om cannabis, blant annet gjennom pressen, med mulighet for fem års fengsel og 75 tusen euro i bot som straff. Politiske aktivister har blitt dømt etter denne loven. Frankrike er blant landene som har størst forekomst av cannabisbruk i Europa (en årsprevalens på 11,1 % og livstidsprevalens på 41,4 % i 2016). Den tidligere franske innenriksministeren Daniel Vaillant har uttrykt et ønske om en kontrollert legalisering. Den nasjonale kommisjonen for menneskerettigheter i Frankrike foreslo i november 2016 både avkriminalisering av bruk og legalisering og regulering av salget av cannabis.

Uruguay

I 2014 ble Uruguay det første landet som legaliserte cannabis. FN har karakterisert legaliseringen som «ulovlig».

Midtøsten og Asia

Selv om flere av landene i Asia og Midtøsten har tradisjoner knyttet til cannabis, har mange en svært streng cannabispolitikk, med blant annet bruk av dødsstraff og internering av brukere. Siden 2012 har Human Rights Watch, Europakommisjonen og FN kritisert den inhumane behandlingen narkotikabrukere utsettes for i Asia. Amnesty har kritisert Norge for sin pengestøtte til narkotikabekjempelse i disse landene. I Midtøsten og Nord-Afrika regnes cannabis strafferettslig sammen med hardere stoffer og i flere land kan enkelt «joint» medføre fengselsstraff. De strenge lovene skriver seg fra fransk innflytelse på 1700-tallet og Napoleon forbød hasj i Egypt. Autoritære regimer har senere brukt bestemmelsene som middel til å kontrollere ungdommen, ifølge The Economist, og støtter seg på islamske lærde som finner støtte for forbudet i Koranen. Marokko og Libanon er store produsenter av cannabis og omfattende bruk kombinert med strenge lover har ført til fulle fengsler. I 2017 var 28 % av innsatte i Tunisia dømt for cannabisbruk.

Georgia, et land i Eurasia, avkriminaliserte bruk i juli 2018, etter en høyesterettsavgjørelse.

Internasjonalt

Det foregår for tiden en internasjonal diskusjon om forandringer i rusmiddelpolitikken, dette med bakgrunn i en økende skepsis til den amerikanske krigen mot narkotika. Tidligere statsledere og toppolitikere har dannet en kommisjon for å løfte debatten opp på et internasjonalt nivå, Global Commission on Drug Policy. Kommisjonen består i første rekke av medlemmer fra Sør-Amerika og Europa, og mener at den nåværende rusmiddelpolitikken har store konsekvenser ved at den gir næring til kriminalitet og at man frasier seg muligheten til å regulere markedet og innføre skadereduserende tiltak.

Kommisjonen ønsker blant annet forsøk med en «regulert legalisering» av cannabis. Med regulert legalisering menes lovlig tilgang med forskjellige begrensninger satt av myndighetene. Kommisjonen skisserer forskjellige modeller for lovlig tilgang, blant annet; lokaler med lisens (som nederlandske coffeeshops), lisensiert detaljhandel med reguleringer som aldersgrense og informasjon om helserisiko på forpakningen, eller spesialistapotek der man kan implementere kontroll av ulik art, slik som rasjonering. Kommisjon har uttrykkt skuffelse over resultatet av FN-toppmøtet om narkotikapolitikk (UNGASS) som ble avholdt i april 2016, som kommisjonen gjerne skulle sett at ba om en avkriminalisering av bruk, en slutt på dødsstraff, en forandring i stoffers klassifisering, mer fokus på skadereduksjon og lovregulering av rusmidler.

Human Rights Watch, FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs spesialrapportør for retten til helse har alle gått ut med anbefalinger om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika i 2014 og 2015. Verdens helseorganisasjon har i tillegg til avkriminalisering anbefalt at pålagt behandling forbys. UNAIDS har anbefalt at man slutter med pålagte rusprøver. FNs kontor for narkotika og kriminalitet skulle komme med en liknende anbefaling i oktober 2015, men anbefalingen ble trukket i siste øyeblikk.

I november 2015 var Norge vertskap for et internasjonalt seminar om regulering av cannabis. Norge ledet flere sesjoner i forberedelsesarbeidet til UNGASS 2016 i FNs narkotikakommisjon i Wien. Normal og Foreningen for human narkotikapolitikk uttrykte misnøye med hvordan den norske delegasjonen har fremstilt norsk rusmiddelpolitikk i disse sesjonene og mangelen på inkludering av reformvennlige brukerorganisasjoner i arbeidet. Brukerorganisasjonene på rusfeltet hadde et felles opprop der de ba om å større inkludering i prosessene, som ble publisert i VG 12. februar 2016. Den 1. mars ga helseminister Bent Høie beskjed om at det var Actis som skulle representere norsk sivilsamfunn ved UNGASS. Høie tok på toppmøtet til orde for en slutt på dødsstraff for narkotikaforbrytelser, et økt fokus på menneskerettigheter i rusmiddelpolitikken og en mer åpen debatt. Året etter ble brukerorganisasjonene hørt av departementet i et dialogmøte (arrangert 23. februar 2017) der Ann Fordham, leder for de reformvennlige organisasjonene internasjonalt, holdt hovedinnlegg.

Se også

• Psykoaktivt stoff
• Tetrahydrocannabinol
• Krigen mot narkotika
• Cannabis-saken 2008
• 420 (cannabiskultur)

Videre lesning

Akademiske studier

• Hall, Wayne (2014). What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use? Addiction, 110(1), 19–35. http://doi.org/10.1111/add.12703
• Nutt, David. m.fl. (2007). Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse. The Lancet, 369(9566), 1047–1053. http://doi.org/10.1016/S0140-6736(07)60464-4
• Warf, Barney. (2014). High Points: An Historical Geography of Cannabis. Geographical Review, 104(4), 414–438. http://doi.org/10.1111/j.1931-0846.2014.12038.x

Bøker

• Bertram, Eva m.fl. (1996). Drug War Politics: The Price of Denial. Berkeley: University of California Press. ISBN 9780520205987
• Boekhout van Solinge, Tim (1997). The Swedish Drug Control System. An in-depth review and analysis. Amsterdam: CEDRO. ISBN 978-9053302118
• Bretteville-Jensen, Anne Line m.fl. (2013). Hva vet vi om cannabis? Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215021393
• Bruun, Kettil m.fl. (1975) The Gentlemen's Club: International Control of Drugs and Alcohol. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 9780226077789
• Christie, Nils; Bruun, Kettil (1984). Den gode fiende: Narkotikapolitikk i Norden. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00360-5.
• Connell, Robert C. (2010). Hashish! 2nd edition. Los Angeles: Red Eye Press, Inc. ISBN 0-929349-05-9
• Fekjær, Hans Olav (2016). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-49691-0
• Goldberg, Ted (2005). Samhället i narkotikan. Solna: Academic Publishing of Sweden. ISBN 91-631-5871-X
• Hakkarainen, Pekka m.fl. (1996). Discussing Drugs and Drug Control Policy: Comparative Studies on Four Nordic Countries. Helsinki: Nordic Council for Alcohol and Drug Research. ISBN 951-53-1083-0
• Hari, Johann (2015). Chasing the Scream: The First and Last Days of the War on Drugs. New York: Bloomsbury. ISBN 978-1620408902
• Hauge, Ragnar. (2009). Rus og rusmidler gjennom tidene. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01543-9
• Iversen, Leslie L. (2008). The Science of Marijuana. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-532824-0
• Joy, Janet m.fl. (1999). Marijuana and medicine: assessing the science base. Washington D.C.: National Academy Press. ISBN 0-309-07155-0
• Pedersen, Willy; Sandberg, Sveinung (2010). Cannabiskultur. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215017716.
• Room, Robert, m.fl. (2010). Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate. Oxford : Oxford University Press. ISBN 9780199581481
• Sznitman, Sharon Rödner m.fl. (2008). A cannabis reader. Global issues and local experiences Arkivert 30. januar 2023 hos Wayback Machine.. Lisboa: Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). ISBN 978-92-9168-311-6
• Vindheim, Jan B. (2000). Inn i hampen. Oslo: Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2

Eksterne lenker

• (en) Cannabis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Cannabis sativa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Helsenorge.no om cannabis
• Rusopplysningen om cannabis Informasjonsnettsted drevet av Foreningen Tryggere Ruspolitikk
• NRK-programmet Folkeopplysningen om cannabis (2016)
• DrugScience om cannabis Den uavhengige forskningsgruppen ledet av David Nutt (engelsk)
• Centre on Drug Policy Evaluation sin #CannabisClaims-kampanje (engelsk)
• Rapport om cannabis fra Verdens helseorganisasjon (2016) (engelsk)
• Drug Policy Alliance om cannabis (engelsk)
• Global Commission on Drug Policy (engelsk)
• Foreningen for human narkotikapolitikk
• Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (Normal)
• Normal sin side «Myter om cannabis»
• Actis, rusfeltets samarbeidsorgan
• Actis-notatet «Myter og fakta om cannabis»
• Norsk Narkotikapolitiforening
• Historisk botanisk informasjon om planten (engelsk)