Hai Rui

Hai Rui (kinesisk: 海瑞; pinyin: Hǎi Ruì; født 23. januar 1513 i Qiongshan på Hainan, død 13. november 1587) var en kinesisk mandarin som kritiserte Jiajing-keiseren for forsømmelse av sine embedsplikter og derfor ble torturert og kastet i fengsel. Etter keiserens død ble han løslatt, og til og med utnevnt til sensor. Hai Rui ble dermed ansett som et eksempel på en mandarin med integritet. Hans grav befinner seg i byen Haikou i Kina.

Hai Rui
Født		23. jan. 1514 Qiongshan (Ming-dynastiet, Qiongzhou Fu)
Død		13. nov. 1587 (73 år) Nanjing (Ming-dynastiet, Nanzhili)
Beskjeftigelse		Scholar-official
Far		Hai Han
Barn		Hai Zhongdi Hai Zhongliang Hai Zhongqi
Nasjonalitet		Ming-dynastiet
Gravlagt		Tomb of Hai Rui
Hai Rui på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Hai Rui ble født på øya Hainan, som var Kinas sørligste landmasse etter at Vietnam hadde løsrevet seg. Slektsnavnet kommer fra en forfader som het Haida'er, som er den sinifiserte utgave av det populære muslimske navn Haydar. Haydar («løve») var et tilnavn til Ali ibn Abi-Talib, en nevø og svigersønn til profeten Muhammed, og navnet var populært blant sjiaene, så Hai-slekten kan meget vel ha kommet fra denne grenen av islam.

Grunnet den grundige de-islamiseringen av det sørøstre Kina etter grunnleggelsen av Ming-dynastiet i 1368, var det på den tid da Hai Rui ble født ingen vesentlige indikasjoner på islamsk tro tilbake i slektsklanen, som vart blitt til en tradisjonell konfuciansk slekt.

Da Hai Rui var liten, føde hans far, som var stipendiarstuident ved en regjeringsskole, og dermed vokste Hai Rui opp med sin mor, som i oppdragelsen gav ham et sterkt moralsk engasjement og lærete ham om rett og galt.

Karriere

Hai Ruis mausoleum

Hai Rui-memoriale i Haikou

I 1549, i den relativt nøye alder som 35-åring, bestod Hai Rui embedseksamen på provinsnivå, men klarte ikke metropolitaneksamenen i Beijing det påfølgende år. Han bestemte seg for å gå inn i embedsverket uten denne høyeste eksamen. Dette lavere eksamensnivået gav ham en mer beskjeden førstepost, og han ble rektor for en statlig konfuciansk skole i Fujian i 1553.

I 1558 ble Hai Rui forfremmet til distriktsmagistrat i et fattig fjellområde i provinsen Zhejiang. Det var her han først fikk sitt ry som ubestikkelig og kompromissløs i sin embedsførsel, først ved å arrestere den playboy-aktige sønn til en ledende generalguvernør da han dro gjennom hans distrikt, og deretter ved å stelle i stand en svært enkelt og sparsommelig resepsjon for en ekstravagant og mektig sjefssensor som var på inspeksjonsreise gjennom åtte sørlige provinser. Dette skapte forskrekkelse i et system der grenseløs smiger av overordnede på rangstigen var normen.

I 1564 ble Hai Rui revisor-sekretær i ministeriet for skattestyret i hovedstaden Beijing. Jiajing-keiseren var, slik som flere andre keisere under det midtre og senere Ming, lite opptatt av den daglige ledelse av rikets affærer, og hadde forsømt å avholde hoffmøter i over tyve år. Det var en generell tilbakegang i rikets velferd, preget av stadig tyngre skattebyrder på befolkningen og en voldsom korrupsjon i regjeringen. Hai Rui bestemte seg for å utarbeide og fremsende et memoriale som kritiserte keiseren for en lang rekke tilkortkommenheter.

Han hadde sine forutanelser om hvordan keiseren sannsynligvis ville reagere, og hadde på forhånd bedt venner om å ta ansvar for sin aldrende mor, sendt bort sine tjenere og innkjøpt en likkiste til seg selv. Den rasende keiseren beordret ham arrestert, men det kom seg aldri til å undertegne hans henrettelsesordre.

Hai Rui ble løslatt fra fengselet etter keiserens død i januar 1567. Han ble noe av en nasjonalhelt for sin standhaftighet og sitt mot, og ble satt inn i tjeneste igjen av Longqing-keiseren.

Men Hai Ruis kompromnissløse stil gjorde ham lite populær i embedsstanden han tilhørte. Etter å ha tjenestegjort som assisterende hovedsensor i provinsen Jiangsu ble han tvunget ut av yrkeslivet i 1571. Han ble riktignok tilbakekalt i 1585, i den høye alder av 71 år, til høye men heller seremonielle stillinger i Nanjing. Han døde to år etter, uten sønner og uten å etterlate seg særlig mye penger.

Hans begravelse måtte betales ved donasjoner, men det hevdes at den ble overvært av mer enn en million alminnelige folk, og at likprosesjonen på Yangtzefloden ble omkranset av folk i flere hundre lis utstrekning.

Wu Hans teaterstykke i 1961

Hai Ruis nasjonale berømmelse som standhaftig og modig embedsmann som våget å kritisere keiseren ble gjenopplivet fire hundre år senere.

I 1961 forfattet den stedfortredende borgermester av Beijing, Wu Han, et teaterstykke med tittelen Hai Rui avsettes fra embedet (海瑞罢官 Hǎi Ruì baguan). En aviskritikk skrevet av Yao Wenyuan øvet ideologisk kritikk mot stykket i november 1965, og ble med på å utløse kulturrevolusjonen. Mao Zedong fremmet kritikken av verket, og ledelsen for Pekinguniversitetet arrangerte en Wu Han-kongress i februar 1966.

Som Yao Wenyuan hevdet (nok med rette), var stykket ment som en kommentar til Det store spranget som var blitt lansert noen år før 1961. Denne kampanjen hadde kostet mange millioner kinesere livet, og teaterstykket kunne lett leses som en kritikk av Mao («keiseren»), som hadde satt i gang katastrofen. Men mens Hai Rui overlevde keiserens vrede, skulle Wu Han - en lojal kommunist - gå til grunne og miste livet under kulturrevolusjonen, sammen med sin kone og adopterte tenåringsdatter.

Litteratur

• L. Carrington Goodich og Chaoying Fang, (red.): Dictionary of Ming Biography, 1368-1644. 2 vols. New York: Columbia University Press, 1976.
• Victor H. Mair, Sanping Chen, Frances Wood: Chinese Lives, Thames&Hudson, 2013, ISBN 978-0-500-25192-8

Eksterne lenker

• Anmeldelse