Elizabeth Blackburn
Elizabeth (Liz) Helen Blackburn (født 26. november 1948 i Hobart, Tasmania) er en australskfødt amerikansk biolog som arbeider ved University of California, San Francisco (UCSF). Hun ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2009 sammen med Carol Greider (tidigere doktorand av Blackburn) og Jack Szostak for oppdagelsen av hvordan kromosomene beskyttes av telomerer og enzymet telomerase som forlenger telomerer.
| Elizabeth Blackburn | |||
|---|---|---|---|
 Elizabeth Blackburn (2009) | |||
| Født | 26. november 1948 (75 år) Hobart, Tasmania, Australia | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, molekylærbiolog, biokjemiker, universitetslærer  | ||
| Akademisk grad | Doctor of Philosophy in Economics (20. århundre) (virkested: University of Cambridge) | ||
| Utdannet ved | University of Melbourne (–1972) Darwin College University of Cambridge (–1975) (akademisk grad: ph.d.)[1] University High School Janet Clarke Hall | ||
| Doktorgrads- veileder | Frederick Sanger | ||
| Nasjonalitet | Australia USA (2003–) | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
National Academy of Sciences (1993–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[2]
American Academy of Arts and Sciences Australian Academy of Science American Association for the Advancement of Science European Molecular Biology Organization National Academy of Medicine Royal Society (1992)[3] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2009) | ||
| Arbeidssted | Yale University, University of California, Berkeley, University of California, San Francisco, Salk Institute | ||
| Fagfelt | Biologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Carol Greider | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2009 |
Blackburn har i tillegg arbeidet innen medisinsk etikk og ble en kontroversiell avskjed fra President's Council on Bioethics, som var en gruppe forskere utpekt av George W. Bush for å være rådgiver for hans administrasjon innen bioetikk.
Arbeider
redigerBlackburn studerte ved University of Melbourne[4] der hun ble Bachelor of Science i 1970 og Master of Science i 1972. Hun fikk deretter doktorgraden ved University of Cambridge i 1975, og bedrev postdoktor forskning innen celle- og molekylærbiologi ved Yale University 1975-1977. I 1978 ble hun ansatt ved University of California, Berkeley på instituttet for molekylær biologi. I 1990 flyttet hun til instituttet for mikrobiologi og immunologi ved University of California, San Francisco (UCSF), der hun også ledet avdelingen mellom 1993 til 1999. Blackburn er nå (2009) Morris Herzstein-professor innen biologi og fysiologi ved UCSF. Blackburn er også gjesteforsker ved Salk Institute for Biological Studies. I januar 2017 utga hun The Telomere Effect - the new Science to living, longer, healthier, younger, den første boken for et allment publikum om telomerer og deres betydning for menneskelig helse.
Bioetikk
redigerBlackburn ble utpekt til medlem av President's Council on Bioethics i 2001. Hun ble avskjedet i februar 2004, muligens på grunn av hennes åpne kritikk av Bush-administrasjonnen åsynspunkter på stamcelleforskning.[5] Hennes avskjed ledet til protester fra mange forskere.[6]
Alice Park. «The Time 100: Elizabeth Blackburn». Time Magazine. Arkivert fra originalen 27. mai 2008. Besøkt 30. mai 2008.
Utmerkelser (i utvalg)
rediger- Honorary Doctorate of Science fra Harvard[7]
- Honorary Doctorate of Science fra Princeton University (2007)
- Eli Lilly Research Award for Microbiology and Immunology (1988)
- National Academy of Sciences Award in Molecular Biology (1990)
- Honorary Doctorate of Science fra Yale University (1991)
- Harvey Society-foreleser ved Harvey Society i New York (1990)
- Mottaker av UCSF Women's Faculty Association Award
- Australia Prize (1998)
- Gairdner Foundation International Award (1998)
- Harveyprisen (1999)
- Keio Medical Science Prize (1999)
- Årets vitenskapsperson i Californi i 1999
- American Association for Cancer Research - G.H.A. Clowes-minnepris (2000)
- American Cancer Society æresmedalje (2000)
- AACR-Pezcoller Foundation International Award for Cancer Research (2001)
- General Motors Cancer Research Foundation Alfred P. Sloan Award (2001)
- E.B.Wilson Award fra American Society for Cell Biology (2001)
- Robert J. and Claire Pasarow Foundation Medical Research Award (2003)
- Dr A.H. Heineken-pris for medisin (2004)
- Benjamin Franklin-medaljen innen vitenskap fra Franklin Institute (2005)
- Albert Lasker Basic Medical Research Award (2006) (sammen med Carol W. Greider og Jack Szostak)
- Genetikkprisen fra Peter Gruber Foundation (2006)
- Wileyprisen innen biomedisinsk vitenskap fra Wiley Foundation (sammen med Carol W. Greider) (2006)
- Louisa Gross Horwitz Prize (2007) (sammen med Carol W. Greider og Joseph G. Gall)
- L'Oréal-UNESCO pris for kvinner innen vitenskap (2008)
- Mike Hogg prisen (2009)
- Paul Ehrlich and Ludwig Darmstaedter Prize (2009) (delt med Carol W. Greider)
- Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2009) (sammen med Carol W. Greider og Jack Szostak)[8][8][9]
- Valgt:
- President for American Association for Cancer Research for 2010[10]
- President for American Society for Cell Biology for 1998
- Medlem av:
- American Academy of Arts and Sciences (1991)
- Royal Society of London (1992)
- American Academy of Microbiology (1993)
- American Association for the Advancement of Science (2000)
- Foreign Associate of the National Academy of Sciences (1993)
- Institute of Medicine (2000)
- Styremedlem av Genetics Society of America (2000–2002)
- Australian Academy of Science (Corresponding Fellow) (2007)
I 2007 kom Blackburn Time Magazines liste The TIME 100—Personene som former vår verden.[11]
Referanser
rediger- ^ www.salk.edu, besøkt 5. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nasonline.org, National Academy of Sciences member ID 64209, besøkt 5. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Directory of Fellows of the Royal Society, Fellow of the Royal Society-ID 11094[Hentet fra Wikidata]
- ^ News.com.au, 5 oktober 2009: Nobel for Elizabeth Blackburn
- ^ Blackburn E, Rowley J (2004) Reason as Our Guide. PLoS Biol 2(4): e116 doi:10.1371/journal.pbio.0020116
- ^ AP (19. mars 2004). «Scientists rally around stem cell advocate fired by Bush». Besøkt 30. mai 2008.
- ^ *Vitenskapelig æresdoktor fra Harvard University Arkivert 12. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- ^ a b «Nobel Prize in Physiology or Medicine 2009». Nobel Foundation. Besøkt 5. oktober 2009.
- ^ «Blackburn, Greider, and Szostak share Nobel». Dolan DNA Learning Center. Arkivert fra originalen 22. oktober 2009. Besøkt 5. oktober 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2009. Besøkt 5. januar 2010.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2011. Besøkt 28. september 2011.
- ^ Alice Park. «The Time 100: Elizabeth Blackburn». Time Magazine. Arkivert fra originalen 27. mai 2008. Besøkt 30. mai 2008.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Elizabeth Blackburn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2009 hos Nobelprize.org
- (en) Elizabeth Blackburn hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2009
- Biografi på UCSF