Aleksandermosaikken

Aleksandermosaikken eller «Slaget ved Issos», fra ca. 100 f.kr., er en kjent gulvmosaikk opprinnelig fra Faunens hus i Pompeii. Den avbilder et slag mellom armeene til Aleksander den store og Dareios III av Persia og måler 5,82 x 3,13 m. Verket tilhører Napoli arkeologiske museum som også viser en rekke andre kunstverk fra utgravingene i Pompei.

Tema

Slag

Mosaikken avbilder et slag hvor Aleksander står opp mot og prøver å fange eller drepe Darius. Både slaget ved Issos i 333 f.kr og slaget ved Gaugamela i 331 f.kr. fyller disse kriteriene, med det første er tradisjonelt holdt for å være det mest sannsynlige. Nylig, har akademikere begynt å helle til det siste slaget fordi det finnes et stort, livløst tre i sentrum av mosaikken.

Mosaikken blir generelt ansett å være en kopi av enten et maleri av Apelles en samtidig med Aleksander selv, eller et bortkommet freskomaleri fra siste del av 4. århundre f.Kr. av maleren Philoxenus fra Eretria. Det siste er nevnt av Plinius den eldre (XXXV, 110) som et bestillingsverk til makedonske kong Kassandros. Hvilket verk vi velger kan ha en innflytelse på hvilket slag vi mener er avbildet.

Alexander og Darius

Detalj som viser Aleksander

Selv om den delvis er ødelagt, er de to hovedfigurene lett å gjenkjenne.

Portrettet av Aleksander er ett av hans mest kjente. Aleksander sin brystplate avbilder Medusa, en av de kjente gorgonene, og hans bølgete hår er typisk for kongelige portretter slik de var blitt etablert i gresk kunst i det 4. århundre f.kr.. Han blir avbildet stormende inn i slaget fra venstre, på hans kjente hest, Bukefalos, mens han stirrer på den persiske lederen.
Darius blir vist i en vogn. Han ser ut til å hensynsløst kommanderer hans redde vognfører å flykte fra slaget, mens han strekker ut hånden sin enten for å dempe Aleksander, eller kanskje etter å ha kastet et spyd. Han har et bekymret uttrykk I ansiktet sitt. Vognføreren pisker hestene mens han forsøker å flykte.

De persiske soldatene bak ham har uttrykk av besluttsomhet og forskrekkelse.

Andre trekk

Darius sin bror Oxyathres blir vist mens han ofrer seg for å redde kongen.

Radikalt perspektiv – som med den sentrale hesten, sett bakfra – og bruk av skygge for å frambringe en følelse av masse og volum fremhever den naturalistiske effekten av scenen. Gjentatte diagonale spyd, sammenstøt av metall, og trengselen av menn og hester framkaller larmen av slaget. På samme tid, er handlingen stoppet ved dramatiske detaljer som den falne hesten og den persiske soldaten i foregrunnen som ser på sin egen dødskamp reflektert i skjoldet.

Historien til mosaikken

Produksjon

Mosaikken er laget av omtrent en og halv million små fargede fliser kalt tessera, arrangert i gradual kurver kalt opus vermiculatum, (bokstavelig talt, "ormearbeid", fordi de ser ut til å etterligne den sakte bevegelsen til en krypende orm). Mosaikken er et usedvanlig detailjert arbeide til å være til en privat residens og var sannsynligvis et bestillingsverk til en velstående person eller familie. En annen teori hevder at det opprinnelig kan ha vært en original hellenistisk mosaikk som ble røvet fra Hellas fraktet til Roma. Den italienske arkeologen Fausto Levi støtter den første teorien.

Moderne historie

Mosaikken ble gjenoppdaget den 24. oktober 1831 og i september 1843 flyttet til Napoli, hvor den nå er bevart på en vegg (ikke gulv slik den ble funnet) i Museo Archeologico Nazionale.

Moderne kopi

I 2003 foreslo International Center for the Study and Teaching of Mosaic (CISIM) i Ravenna, Italia, å lage en kopi av mosaikken. Da de hadde mottatt godkjenningen, laget mosaikkmesteren Severo Bignami og hans team på åtte personer et stort fotografi av mosaikken, og merket bildet slik at de kunne lage et negative av mosaikken.

Teamet delte mosaikken i seksjoner i 44 leirerammer, mens de prøvde å bevare bitenes i akkurat samme posisjon som i originalen. De måtte holde platene våte hele tiden. De presset ned kluter på leiren for å lage bildeomrisser av mosaikken i leiren.

Teamet gjenskapte mosaikken med omtrent 2 millioner biter av forskjellige marmortyper. Da de hadde plassert alle bitene, dekket de det med et lag med lim og gasbind og trakk det over leiren. De plasserte hver seksjon på syntetisk betong og satte sammen seksjonene med blanding av glassull og plast.

Prosjektet tok 22 måneder og kostet et beløp tilsvarende US$ 216 000. Kopien ble installert i Faunens hus i 2005.

Litteratur

Marco Merola – Alexander Piece by Piece (Archaeology magazine Januar/Februar 2006)