Ravenna

Ravenna
	Basilica di San Vitale
Land	Italia
Region	Emilia-Romagna
Provins	9 oppføringer Ravenna (1860–); Eksarkatet Ravenna (584–751); Regio VIII Aemilia (–); Legazione di Romagna (1540–1797); Legazione di Romagna (1815–1816); Rubicon Department (1797–1815); Legazione apostolica di Ravenna (1816–1850); Legazione delle Romagne (1850–1860); Romandiolæ (1278–1540)
Status	Kommune
Innbyggernavn	ravennati
Tilstøtende kommuner	Alfonsine, Argenta (FE), Bagnacavallo, Bertinoro (FC), Cervia, Cesena (FC), Comacchio (FE), Forlì (FC), Russi
Postnummer	48121–48125
Retningsnummer	0544
Areal	653,82 kvadratkilometer
Befolkning	155 751 (2023)
Bef.tetthet	238,22 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.	4 meter
ISTAT-nummer	039014
	; Ravenna; 44°24′58″N 12°12′06″Ø
	Ravenna på Commons

Ravenna er en by i den italienske regionen Emilia-Romagna. Ravenna har 157 663 (2018) innbyggere.^[3]

Byens sentrum ligger på grunn av sedimenteringer i dag ni kilometer inne i landet, men er forbundet med Adriaterhavet og havnen Marina di Ravenna via kanalen Canale Candiano. Med et areal på 652,89 km² er Ravenna den nest største kommunen i Italia, omtrent halvparten så stor som den største, Roma.

Ravenna var fra 402 til 476 hovedstad for Vestromerriket og sete for den bysantinske keiseren i Italia. De påfølgende tiårene residerte de østgotiske kongene Odoaker, Teoderik den store og hans etterfølger her. Så gjenerobret Østromerriket Italia, og var frem til langobardene inntok byen i 751 sentrum for et keiserlig eksarkat, eksarkatet Ravenna. Ravenna var etter bysantinerne oppgav Italia en del av Kirkestaten.

Verdensarvsteder i Ravenna

I sentrum av Ravenna ligger det en samling kirker, baptisterier og gravmæler bygd i senromersk tid, under østgoternes herredømme og under bysantinerne.

Noen av dem er bygget for sekten arianerne. Disse monumentene danner overgangen mellom den tidligkristne og den bysantiske perioden i italiensk kunst. Bygningene har ulik grunnplan, både basilikaer og sentralkirker er representert, men felles for dem alle er mosaikkene. Utenfor sentrum, i bydelen Classe finnes en av de mest betydningsfulle, nemlig Sant'Apollinare.

Ravenna kom på UNESCOs verdensarvliste i 1996.

Tidlig historie

Ravennas opprinnelse er usikker. De første bosetningene er noen ganger assosiert med tyrsenere, thessalierne og umbrierne. Ravenna besto da av hus bygget på påler på en rekke småøyer i en sumpaktig innsjø, ikke ulikt Venezia flere århundrer senere.

Da romerne erobret Podeltat, brydde de seg ikke om bosetningen, men aksepterte den i 89 f.Kr. som en alliert by. Julius Caesar samlet troppene sine i Ravenna, 49 f.Kr, før han krysset Rubicon.

Ravenna blomstret under romersk styre. Trajan lot bygge en 70 km lang akvedukt på begynnelsen av 100-tallet e.Kr. Det romerske hovedstaden ble flyttet til Ravenna av keiser Honorius i 402. I 476 falt Vestromerriket. Den østromerske keiseren Zenon sendte den østgotiske kongen Theoderik for å gjenerobre den italienske halvøya. Etter slaget ved Ravenna (476) trakk Odovakar seg tilbake til byen, som var beleiret i tre år. Deretter ble Ravenna hovedstad i det østgotiske riket i Italia.

Etter 493 lot Theoderik romerske arkitekter reise en rekke sekulære og religiøse bygninger, bl.a. "Palazzo di Teodorico", et nå ødelagt palass ved siden av Sant'Apollinare Nuovo.

Theoderik og hans tilhengere var arianere, men levde i fred med de ortodokse kristne. Theoderik døde i 526 og ble etterfulgt av datteren Amalasunta som ble drept i 535 da den bysantinske og ortodokse keiseren Justinian invaderte Italia og gjorde slutt på både arianisme og østgotisk styre. Han gjorde Ravenna til hovedstaden i Italia.

Eksarkatet Ravenna (se egen artikkel) var senteret i den østromerske makt i Italia fra slutten av 500-tallet til 751, da den siste eksarken (østromerske guvernøren) ble myrdet av keiserens fiender i Italia, langobardene.