oppdager

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From oppdage +‎ -er.

Noun

oppdager m (definite singular oppdageren, indefinite plural oppdagere, definite plural oppdagerne)

1. a discoverer

Etymology 2

Verb

oppdager

1. present tense of oppdage

References

• “oppdager” in The Bokmål Dictionary.