Jump to content

Henriette Akofa

Tso Wikipedia

Henriette Akofa Siliadin (wodzi le Sokodé le ƒe 1979 me) nye Togotɔ agbalẽŋlɔla, si wonya nyuie be enye amesi wowɔ egbegbe kluvinyenye ƒe futɔ le France le ƒe 1990 ƒeawo me.

Ðevimenɔɣi kple nusɔsrɔ̃wo

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Wodzi Henriette Akofa Siliadin le Sokodé le ƒe 19791 me eye wòtsi le ƒome si me kesinɔnuwo bɔ ɖo me, le Sokodé emegbe le Lomé. Srɔ̃ kple aƒenɔ geɖe le fofoa si eye vi geɖe le esi. Akofa nɔviŋutsu kple nɔvianyɔnu ku ɖe wo nɔewo yome eye fofoa dzudzɔ dɔwɔwɔ hena ɣeyiɣi aɖe, si na agbenɔnɔ sesẽna ɖe edzi. Franse nyɔnu aɖe, si nye fofoa ƒe aƒenɔ ɖeka nɔvinyɔnu, gblɔ nɛ be wòayi aɖanɔ Paris, si nye aɖaŋuɖoɖo si dzi wòlɔ̃ ɖo kple mɔkpɔkpɔ be yeate ŋu ade suku nyuie eye le esi wòsusu be yeƒe ame tsitsiwo ƒe ku nye dzesi gbegblẽ ta ne enɔ ƒomea me. Eyata aɖaŋuɖoɖo gbãtɔe nye be Akofa nawɔ aƒemedɔ sue aɖewo ɖe agbe si wòanɔ kple ƒome si xɔe la teƒe, sukudede hã le eme.

Aƒemegbenɔnɔ le Paris

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Eva ɖo Paris le January 1994 me, esime wòxɔ ƒe 14, le ƒe 1994. Esi wòva ɖo dukɔa me la, eƒe kplɔlawo xɔ eƒe mɔzɔgbalẽ le esi eye wona wòwɔ dɔ abe subɔvi ene, gaƒoƒo alo ŋkeke siwo me mɔkeke mele o eye womexea fe nɛ o, wu ene ƒewo. Emlɔa anyigba gɔ̃ hã le xɔ ƒuƒlu aɖe si me ame eve bubu mlɔna, subɔvi kple ƒomea ƒe nyruiyɔvi; subɔvi la gblɔ nɛ be yeva ɖo France esime yexɔ ƒe ene, menya nuxexlẽ alo nuŋɔŋlɔ o, eye fifia yexɔ ƒe 22. Esi wòyɔ fofoa la, aƒetɔa wɔ nuku nɛ, eye wòna fofoa xɔe se be ƒewuiviwo ƒe aglãdzedze bometsinue wònye, eye mebua eŋu nu vevii o.

Le ɣleti enyi megbe la, woɖee yi ƒome bubu me, eye Franse ŋutsu aɖe si nye dɔwɔƒe gã aɖe ƒe dɔdzikpɔlagã kple srɔ̃a si tso Mauritania. Tsi dzodzoe aɖeke mele esi o eye nuɖuɖu siwo susɔ koe wòɖuna. Ƒe eve megbe la, eʋu yi ƒome etɔ̃lia me. Ƒome sia naa franc 2,500e ɣleti sia ɣleti eye wònaa gomee be wòado le aƒea me, gake sukudede aɖeke mele esi o eye dzesidegbalẽvi hã mele esi o, si meɖe mɔ nɛ be wòawɔ nu geɖe o. Edo ka kple tɔɖiayɔvi aɖe, eye wòva xɔe, gake mexɔ edzi se o eye wògakplɔe yi eƒe aƒetɔwo gbɔ.

Dziɖuɖumegãwo dea nu nyaa me le nyatakaka aɖe si tso Denmarktɔ aƒelika aɖe si wògblɔ eƒe nya ɣaɣlawo na gbɔ megbe; Esi woɖe asi le Akofa ŋu vɔ la, enɔ kɔdzi ɣleti ade tsɔ haya. Kɔmiti si Tsi Tre Ðe Egbegbe Kluvinyenye Ŋu kpe ɖe eŋu. Le ƒe 2003 me la, eto dodokpɔ si wowɔna tsɔ gena ɖe dɔnɔdzikpɔlawo ƒe kpeɖeŋutɔ suku aɖe me eye wòva zu ame tsitsiwo ƒe kpeɖeŋutɔ.

Akofa tsɔ nya ɖe Europa Amegbetɔ ƒe Gomenɔamesiwo Ŋuti Ʋɔnudrɔ̃ƒe le ƒe 2005 me, gake se aɖeke menɔ anyi ɣemaɣi si gblɔ be egbegbe kluvinyenye alo aƒeme kluvinyenye nye nuvlowɔwɔ le France o. Exɔa fe siwo tsi megbe. Le ʋɔnudrɔ̃ƒe gbãtɔ la, wotso afia na ƒome mamlɛtɔ kple wo srɔ̃ be woanɔ gaxɔ me ƒe ɖeka, si me wodzudzɔ ɣleti adre ƒe gaxɔmenɔnɔ, kple fe si nye euro 30,000; ne wotsɔ nya ɖe eŋu la, woɖea fe sia dzi kpɔtɔna va ɖoa euro 1500. Le nya sia megbe la, wowɔ se aɖe si xe mɔ ɖe amewo tsɔtsɔ sa vɔe nu eye wobu egbegbe kluvinyenye be enye nuvlowɔwɔ le ƒe 2007. Le ƒe 2008 me la, France de asi Europa Aɖaŋudeha ƒe Nubabla si Ku Ðe Amegbetɔ Sitsatsa Ŋu ƒe Nubabla te.

Akofa ŋlɔ eƒe agbemeŋutinya kple eƒe senyala Olivier de Broca le babla etɔ̃ me, Kluvi aɖe, si Michel Lafon ta le ƒe 2000 me. Esiae nye Fransegbedola ƒe ɖaseɖiɖi gbãtɔ si ku ɖe Afrikatɔ aƒeme kluvi aɖe ŋu.

Le ƒe 2013 me la, Sandrine Ray trɔ asi le eƒe agbemeŋutinya ŋu wòzu nuŋlɔɖi film le ŋkɔ si nye A Too Loud Adolescent, si nye egbegbe kluvi aɖe ƒe nɔnɔmetata.

Nyatakaka siawo tsoƒewo

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]