Vi trenger deg i neste humanitære krise

I mer enn 50 år har Leger Uten Grenser gitt medisinsk hjelp i humanitære kriser. I 2022 hadde vi 68.000 ansatte i prosjektene våre verden over. Over 90 % av våre kolleger er lokalt ansatte, mens resten er rekruttert fra land over hele verden, deriblant Norge.

De humanitære behovene på verdensbasis er store, og vi har kontinuerlig behov for ansatte med den nødvendige spisskompetansen våre aktiviteter krever. Leger Uten Grenser i Norge rekrutterer fortløpende personell til våre flere enn 400 prosjekter. Vi verdsetter mangfold i vårt arbeid. Har du spisskompetansen vi trenger? Her kan du lese om tre av våre ansatte med ulik bakgrunn og hvordan deres kompetanse benyttes i felt.

Juliana Alexander Justin

Clinical officer

I Sør-Sudan pågår en av mange humanitære kriser hvor det er altfor få leger. Juliana Alexander Justin jobber som clinical officer, en mellomting mellom sykepleier og lege, og bærer et enormt ansvar.

– Som barn tilbrakte jeg mange netter på syke¬huset. Jeg vokste opp i byen Wau i Sør-Sudan, der moren min jobbet som sykepleier. Hun tok meg ofte med på nattevaktene sine, for at jeg skulle passe på lillesøsteren min, som fortsatt var baby. Jeg elsket å se på at moren min snakket med pasientene sine med en rolig stemme, at hun tok blodprøver og delte ut medisiner. Jeg var fascinert av hennes evne til å hjelpe syke og skadde. Det var disse nettene som gjorde at jeg ønsket å bli lege selv en dag, forteller Juliana.

Da hun var ferdig med grunnskolen, hadde ikke foreldrene hennes råd til å betale for medisinstudiet.

– Jeg var imidlertid heldig, for på den tiden opprettet den sørsudanske regjeringen utdanningss¬tipend for sykepleiere, jordmødre og clinical officers. Målet var å få ned den høye mødre- og spedbarns¬dødeligheten i landet. Jeg søkte stipendet og fikk det, og jeg kunne dermed komme nærmere yrkesdrømmen min.

Mangelen på leger er stor i Sør-Sudan. De som jobber som clinical officers fyller tomrommet, selv om de kun har tre års medisinsk utdanning. Det er de som utgjør ryggraden i det sørsudanske helsevesenet.

Nå er Juliana blitt svært erfaren, og har jobbet på akuttmottaket i Aweil nord i Sør-Sudan i sju år. Der tilbyr Leger Uten Grenser gratis helsehjelp til rundt 1,3 millioner mennesker.

– I arbeidet mitt må jeg alltid forvente det verste. Det som hjelper meg med å holde ut, er den gode støtten i teamet vårt. Vi gir hverandre råd, stiller opp for hverandre i vanskelige stunder og takker hveran¬dre for det gode arbeidet vi gjør.

– Men det som gir meg aller mest styrke og selvtillit i jobben, er pasientene mine og vissheten om at jeg kan gjøre mye for dem – akkurat som moren min en gang i tiden kunne gjøre mye for pasientene sine.

Peter Thunheim

Supply chain

Peter Thunheim gikk fra å drive kaffebar til å jobbe for Leger Uten Grenser innen supply chain, en kom¬petanse som hele tiden trengs i felt.

Peter er en del av supply chain-personellet til Leger Uten Grenser, og hans tidligere erfaring fra innkjøp, lagerarbeid og produksjonsarbeid har vært avgjørende.

– Jobben innebærer at man legger til rette for at det medisinske teamet kan gi pasienter livreddende helsehjelp – at de for eksempel har de medisinene og det utstyret som kreves. Men kontekstene kan endre seg fort, og det samme med de medisinske beho¬vene. Man må tilpasse seg raskt, for i felt oppstår det ofte hindre og generelle logistikkutfordringer som ikke finnes her i Norge, forteller han. Han har nå 14 oppdrag bak seg – i land som blant annet Jemen, Afghanistan og Nigeria, og beskriver mye av jobben som å være en «problemløser».

Det er stor forskjell fra å jobbe i en stabil kontekst på et prosjekt Leger Uten Grenser har drevet i mange år, til å rykke ut under akutte kriser i krig og konflikt. Det å tilpasse seg ulike arbeidskulturer og ikke minst fungere godt i team, er nøkkelen til å lykkes i jobben. Men drivkraften ligger likevel i at man gjør noe meningsfullt.

– Det lille man må ofre for jobben er ingenting sammenlignet med det man får tilbake. Mennesker kommer syke, får helsehjelp og går ut friske. Det er veldig få ting som er mer givende enn dette. Det å jobbe for Leger Uten Grenser har beriket livet mitt på en måte jeg ikke trodde var mulig, avslutter han.

Elin Andersen

Anestesilege

Elin Andersen har jobbet som anestesilege i Norge siden 2006, og har vært på oppdrag i Bangui i Den sentralafrikanske republikk.

– Siden studiestart har jeg hatt et ønske om å reise ut med Leger Uten Grenser, men så kom livet – med full jobb og tre barn. Under pandemien opplevde jeg en personlig tragedie som fikk tankene mine tilbake på å reise ut. Det føltes veldig riktig, og befriende, å løfte blikket vekk, forteller Elin.

Leger Uten Grenser jobber i flere enn 70 land, hvor flesteparten av legene og sykepleierne er lokalt ansatte. Men ofte er det stor mangel på leger med spesialistkompetanse, som Elin.

– Behovet for trygg narkose og stabiliserende lege¬hjelp gjelder overalt, men i mange land er det store utfordringer. Både når det kommer til utstyr, leger og et høyt antall pasienter, sier Elin.

Hun forteller om en helt ny hverdag hvor man må jobbe med enkle midler, men med fantastiske kollegaer. Hun beskriver oppdraget som læring på alle plan, både faglig og menneskelig.

– Jeg var i mange situasjoner hvor jeg tenkte at pasientene ikke ville overleve, det er ikke mulig. Så overlevde de likevel. Det bor voldsomt med livskreft¬er i unge mennesker og det gir mye å kunne bidra til å gjøre en forskjell, forteller hun.