Jump to ratings and reviews
Rate this book
Rate this book
C'est une absolue perfection, et comme divine, de savoir jouir loyalement de son être. Nous cherchons d'autres conditions, pour n'entendre l'usage des nôtres, et sortons hors de nous, pour ne savoir quel il y fait. Si, avons-nous beau monter sur des échasses, car sur des échasses encore faut-il marcher de nos jambes. Et au plus élevé trône du monde, si ne sommes assis que sus notre cul.

416 pages, Mass Market Paperback

First published January 1, 1572

Loading interface...
Loading interface...

About the author

Michel de Montaigne

1,630 books1,412 followers
Michel Eyquem de Montaigne (1532-1592) was one of the most influential writers of the French Renaissance. Montaigne is known for popularizing the essay as a literary genre. He became famous for his effortless ability to merge serious intellectual speculation with casual anecdotes and autobiography—and his massive volume Essais (translated literally as "Attempts") contains, to this day, some of the most widely influential essays ever written. Montaigne had a direct influence on writers the world over, from William Shakespeare to René Descartes, from Ralph Waldo Emerson to Stephan Zweig, from Friedrich Nietzsche to Jean-Jacques Rousseau. He was a conservative and earnest Catholic but, as a result of his anti-dogmatic cast of mind, he is considered the father, alongside his contemporary and intimate friend Étienne de La Boétie, of the "anti-conformist" tradition in French literature.

In his own time, Montaigne was admired more as a statesman then as an author. The tendency in his essays to digress into anecdotes and personal ruminations was seen as detrimental to proper style rather than as an innovation, and his declaration that, "I am myself the matter of my book", was viewed by his contemporaries as self-indulgent. In time, however, Montaigne would be recognized as embodying, perhaps better than any other author of his time, the spirit of freely entertaining doubt which began to emerge at that time. He is most famously known for his skeptical remark, "Que sais-je?" ("What do I know?").

Remarkably modern even to readers today, Montaigne's attempt to examine the world through the lens of the only thing he can depend on implicitly—his own judgment—makes him more accessible to modern readers than any other author of the Renaissance. Much of modern literary nonfiction has found inspiration in Montaigne, and writers of all kinds continue to read him for his masterful balance of intellectual knowledge and personal storytelling.

Ratings & Reviews

What do you think?
Rate this book

Friends & Following

Create a free account to discover what your friends think of this book!

Community Reviews

5 stars
127 (46%)
4 stars
82 (29%)
3 stars
45 (16%)
2 stars
13 (4%)
1 star
8 (2%)
Displaying 1 - 30 of 30 reviews
Profile Image for hayatem.
744 reviews166 followers
February 14, 2022
«من يعتقد أنه يعرف أي شيء حق المعرفة لا يفقه شيئًا على الإطلاق.» - رسالة بولس الرسول الأولى إلى أهل كورونثوس، 8 [2.].

« لم يحظ أحدٌ قط بمعرفة الحقيقة، ولن يعرفها أحد» - زينوفانيس كما ينقل عن ديوجانس اللايرتي وسيكستوس إمبيريكوس.

«فما نحن؛ كلّ من على قيد الحياة، إلا أشباح، أو ظلال عابرة.» - سوفوكليس، مسرحية أياس 125-6، ورد في « في الجهل» لجوانيس ستوبياس.

"أنت إلهٌ بمقدار ماتعرف أنك بشرٌ" (ص 443.)

وإني أقدم هنا حياةً متواضعةً ومن غير أضواء، وهو أمرٌ لا أهمية له؛ إذ يمكننا أن نربط الفلسفة الأخلاقية بكاملها بحياةٍ بسيطةٍ وخفيةٍ، كما يمكن أن نربطها بحياةٍ أكثر غنًى وأشدَّ وفرةً، فكل واحدٍ يحمل في ذاته الشكل الكامل للطبيعة البشرية. (ص33)

لوكان لي أن أعيش مرةً أخرى، لكان ذلك كما عشت سابقاً. ص (47)

لوكان لي أن أكوِّن نفسي على هواي، فليس ثمة من طريقةٍ- مهما كانت جيدةً- أرغب في اتباعها من غير أن أحيد عنها، فالحياة حركةٌ متقلبةٌ ونزقةٌ وذات أشكالٍ متعددةٍ. ( ص53)

الإنسان للإنسان إما إلهٌ أو ذئبٌ. (ص 100)

«حالات النفس تتغير، والقلوب تحس تارةً بعاطفةٍ، وتارةً بأخرى، كما الغيوم التي تحركها الرياح.» (ص208)

«علينا أن نزرع بذرة جنونٍ كي نتفادى القيام بالكثير من التفاهات» (ص286)
…………
يقول أفلاطون: « الشاعر وهو جالسٌ على كرسي آلهة الشعر، يفصح في هذيانٍ عن كل ما يمر بذهنه - كما صنبور سقايةٍ - من غير أن يتحكم فيه أو يضبطه، فتنفلت من فيه أشياء بألوانٍ مختلفةٍ وذات مادةٍ متنوعة و دفَّاقةٍ». (ص286)


قد نختلف مع بعض ماجاء من أفكار في المقالات، الا أن الكتاب في أجزائه الثلاثة يبقى من الكتب العظيمة في مجال التراث الإنساني، وهو نافذة واسعة للوعي الجمعي في مفاصل وأنّات حياتيّة شتى.
Profile Image for Pierre E. Loignon.
129 reviews24 followers
July 6, 2012
Ce n’est pas l’effort qui prime en compagnie de Montaigne. Il s’agit plutôt d’une détente agréable où l’on apprend de ses expériences pour s’en plaindre et surtout pour s’en moquer, dans l’optique que le « grand et glorieux chef-d’œuvre, c’est de vivre à propos. » (III, XIII, 320)
Le lire, c’est entrer dans un monde où un titre de chapitre est moins un endroit où l’on reste enfermé qu’un point de départ d’où l’on va et vient, selon le fil de la pensée, sans se soucier de l’élégance ou d’exigences pouvant dénoter quelque « sçavoir pedantesque ».
Et les mots qu’il utilise, dont résonnent encore souvent les échos dans notre expression actuelle, ont une fraîcheur sublime, qui s’accorde extraordinairement bien à la tonalité de ses Essais.
Profile Image for Albert.
49 reviews
Read
June 8, 2021
Eftersom detta var sista boken kommer denna recension täcka alla böckerna. Bästa böckerna i ordning var 3, 1, 2 (om någon undrar). Ofta fick jag känslan att han skrev för mycket om saker som inte spelade särskilt mycket roll. Ibland kom dock delar som nådde djupt, fick mig att börja hoppa i soffan eller nästan framkallade en tår. Vi måste inse vad (om det ens finns något) Montaignes mål med Essayer är. Han analyserar sig själv i sitt liv, utan några utomstående teorier, för att komma till slutsatser om vad det är att vara människa. Detta tar oss från Gud till kapitel som heter "Om postridning" (som handlar just om att rida med post). Han använder många antika texter som exempel för vad han försöker få fram. Många teman återkommer, men framför allt får man perspektiv på hur komplext livet är, hur människans seder och vanor ställer till det på olika sätt och hur man kan se på saker från olika perspektiv. Jag har väldigt svårt att sammanfatta allt, vilket säger något om hur böckerna var. Jag skulle säga att det var bra läsning, ibland tråkig men det får man fan ta. För att avsluta får ni några citat som jag gillade (av många):

"En utmattad och nedbruten soldat gick fram till Caesar på vägen och bad om tillstånd att få dö, och efter en blick på hans orkelösa gestalt svarade Caesar leende: 'Så du tror att du lever?'"

"Jag såg en döende som låg på sitt yttersta och oavbrutet klagade över att ödet klippte av tråden för ett historieverk som han höll på att skriva om den femtonde eller sextonde av våra kungar. Men de glömmer ett tillägg: döden släcker dessutom din längtan till sådana saker."

"Vi har en själ som kan vända sig in mot sig själv, den kan hålla sig själv sällskap, den kan angripa och försvara, ta emot och ge: låt oss inte frukta att vi i denna ensamhet ska stagnera av tråkig sysslolöshet."

"Våra sinnen inte bara påverkas utan bedövas av själens lidelser."

"Varje människa bär på människonaturens hela form."

"Den kortaste vägen till äran vore att göra för samvetet vad vi gör för äran."

"Jag äger inget annat än mig själv, och ändå är detta ägande delvis bristfälligt och belånat. Jag övar upp mig, både i mod, vilket är viktigast, och i att bära ödets växlingar, för att där ha något att hålla mig till när allt annat fattas mig."

"Vi är verkligen dumma om vi säger: 'Han har inte tillbringat sitt liv i sysslolöshet', 'I dag har jag inte gjort något'. Vad? Har du inte levat? Det är inte bara den mest grundläggande utan den mest lysande av dina sysslor."
Profile Image for Adrian.
149 reviews23 followers
April 1, 2022
Dezastru, foarte greu am terminat cartea asta. As spune ca 80% sunt cugetari fara sens , se porneste de la o idee apoi se trece la un eveniment istoric care nu are nici o legatura cu ce s-a spus , nici macar ca fabula.
Inteleg ca e fluxul liber al gandirii si as intelege daca ar fi cum insusi spune autorul "parerile mele se mai si bat in cap"... Ei bine nu se bat cap in cap ci pur si simplu nu au legatura una cu alta.

Mult prea mult gunoi intelectual in 230 pagini.

Din cand in cand citind pe diagonala (caci la un moment dat nu am mai rezistat - dupa 80% din carte) mai dai de cate o idee superba , filozofica care chiar te loveste in moalele capului.

Cel mai fain capitol a fost cel despre relatii amoroase. Mi-a placut cum stilul de viata boem si libertin este apreciat, ba mai mul, sprijinit cu o intreaga suita de dovezi , demonstratii si exemple din societatea inalta.

Per total o carte greu de parcurs cu mici scantei pe ici pe colo.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Profile Image for Helmi Chikaoui.
386 reviews94 followers
April 4, 2022
حين وصل زفایج إلى البرازيل في العام 1941، وجد بالصدفة نسخة من كتاب المقالات لمونتاني في المنزل الذي سكنه، فأعاد قراءته، واكتشف فيه كتابا جديدا عن ذلك الذي قرأه في سنوات صباه . فالكتاب الذي بدا ذات مرة ممل ولا أهمية له، يحدثه الآن بشكل مباشر وبحميمية، كما لو كان قد كتب له وحده، أو ربما لجميع أبناء جيله. ففكر فورا في الكتابة عن مونتاني. مدونا في خطاب أرسله إلى صديق له: «إن تشابه وضع عصره بعصرنا متشابه كثيرا ... أنا لن أكتب سيرة حياته ؛ سأقترح ببساطة أن أقدم نضاله من أجل الحرية الداخلية ». وفي المقال نفسه، اعترف زفایج بأن: «في هذه الأخوية في القدر، صار مونتاني بالنسبة لي المساعد، وكاتم السر، والصديق الذي لا يمكن الاستغناء عنه... هاهنا «أنت» حيث تتجلى «أنای»؛ حيث محيت المسافات جميعها».
اعترف زفایج أن كتاب المقالات لم يؤثر فيه كثيرا حين صادفه للمرة الأولى عندما كان شابا يعيش في فيينا عند مطلع القرن 19 . فلم ير فيه أي علاقة بحياته.
ولد زفایج في العام 1881، وكان جيله يزعم أن الرخاء والحرية سيستمران في النمو، ولم يشعر أحد بأن الحضارة الأوروبية في خطر.
أثبت التاريخ طبعا أن جيل زفایج کان على خطأ. فمثلما ترعرع مونتاني في عالم مليء بالأمل، ولد زفایج أيضا في أسعد البلدان والقرون حظا ثم تداعی جمیع هذا وتناثرت أنقاضه حوله. نجا زفایج من الحرب العالمية الأولى، لكن تبعها صعود هتلر. فر زفایج من النمسا وأرغم على التنقل لسنوات باعتباره لاجئا، أولا في بريطانيا، ثم في الولايات المتحدة الأمريكية، وأخيرا في البرازيل. جعله المنفى بتعبيره هو في سيرته الذاتية " عالم الأمس " كرحل يقيم في زنزانة في انتظار تنفيذ حكم الإعدام عليه . رغم ذلك ظل ستيفان زفايغ محافظا على قواه العقلية، مركزا على اعماله . فأنتج في منفاه سيرة بلزاك الذاتية، وسلسلة من الروايات القصيرة (النوفيللا) والقصص القصيرة، وسيرته الذاتية، وأخيرا الكتاب الذي خصه لمونتاني.
لم يكن مقاله عن مونتاني من نوع مقالات السيرة، بل كان مقالا شخصيا جدا، يكتب زفایج أنه في وقت مثل وقت الحرب العالمية الثانية، أو وقت الحرب الأهلية في فرنسا، السؤال الذي يطرحه أي شخص نزيه ليس هو «كيف أبقى على قيد الحياة؟»، بل كيف أظل إنسائا بالكامل؟». يأتي السؤال في تنويعات كثيرة: كيف أحافظ على نفسي الحقيقية؟ كيف أتجنب فقدان روحي؟ وقبل كل شيء؛ كيف أظل حرا؟ يعترف زفایج بأن مونتاني لم يكن محاربا من أجل الحرية بالمعنى المعتاد. «لیس لديه أي خطب طويلة ملتهبة ، ولا الحيوية الجميلة التي لشيللر أو للورد بایرون، ولا عدوانية فولتير». كان زفایج يعرف أن مونتاني يكره الوعظ. لكنه تمكن من استخراج سلسلة من القواعد العامة من كتاب المقالات. أعاد زفايغ صياغتها بطريقة تفرقها إلى ثماني وصایا منفصلة؛ يمكن أن تسمى أيضا الحريات الثماني:
تحرر من الزهو والتكبر. تحرر من الإيمان، والكفر، والقناعات والأحزاب. تحرر من العادة. تحرر من الطموح والجشع. تحرر من العائلة ومما يحيط بك. تحرر من التعصب. تحرر من القدر؛ وکن سید حياتك. تحرر من الموت؛ فالحياة تعتمد على إرادة الآخرين، لكن الموت يعتمد على إرادتنا نحن.
اختار زفایج الجانب الرواقي جدا من مونتاني، وفي النهاية، كانت أكثر حرية قد أخذها زفایج بجدية وتأثر بها هي الحرية الأخيرة في القائمة، التي أتت مباشرة من سینیکا. وحيث إن زفایج أصيب بالاكتئاب، فقد اختار الشكل النهائي للهجرة الداخلية. لقد قتل نفسه بعقار الفيرونال في 23 فبراير 1942؛ واختارت زوجته أن تموت معه بنفس الطريقة هي وكلبهم رفيق المنفى البرازيلي.
عبر زفایج في رسالة الوداع التي كتبها عن عرفانه بالجميل للبرازيل، «هذا البلد الجميل» الذي أواه بكرم شدید، وخلص إلى ما يلي: «أحيي جميع أصدقائي! أتمنى أن ينعموا برؤية الفجر بعد الليل الطويل! أنا، لا صبر لدى أبدا، سأذهب قبل ذلك.»

ويعرف المؤلفون بأنفسهم للجمهور بملمح خاص وأصيل منهم، لكن الأول الذي يقوم بذلك بكونية وجودي، أي باعتباري ميشيل دو مونتيني، لا باعتباري نحويا أو شاعرا أو حقوقا. فإذا ما اشتكى الناس من أني أتحدث بإفراط عن نفسي، فأنا أشتكي من أنهم لا يفكرون حتی في أنفسهم.
**


أولئك الذي�� يتباهون بمعرفة التوبة يتعارضون تماما مع المبادئ الرواقية؛ لأن هؤلاء يأمروننا بالتصحيح الجيد لعيوبنا والرذائل التي نعترف بها فينا، لكنهم يمنعوننا من إفساد راحة أنفسنا. أولئك الناس يجعلوننا نعتقد أنهم يحسون بندم كبير في بواطنهم، لكنهم إذا ما غيروا أنفسهم وصححوها أو توقفوا عن صنيعهم، فهم لا يبينون لنا عن شيء من ذلك. لكن ليس ثمة من شفاء ممكن إذا لم يتخلص المرء من دائه، فلو وضعت ال��وبة في كفة من كفتي الميزان فإنها سوف تغلب الخطيئة، وأنا لا أرى أن ثمة موققا أسهل تدليا من الإخلاص والورع، إذا ما لم يجعلهما المرء ناظمين لحياته وسلوكه، فجوهره المكين غير مفهوم وخفي، أما المظاهر فسهلة وخادعة.

**
عقلي بظل دوما على حاله

زد على ذلك أني أكره التوبة التي لا تأتي إلا مع التقدم في العمر. ومن قال قديما إنه مدين للسنين أنها عزلته عن الشهوات، كان يفكر بشكل مخالف لي؛ فأنا لا يمكن أن أكون ممتنا للعجز بالخير الذي يمكنه أن يمنحني، «والقدر لن يكون أكثر عداء لعمله لو أن العجز في المرتبة الأشياء الخيرة»). تصبح رغباتنا نادرة في الشيخوخة بحيث إن إشباعا كبيرا يملؤنا بعد ممارسة الحب، وفي هذا لا أرى شيئا يعود للضمير. الأسى والوهن يفرضان علينا فضيلة غير مكتملة، علينا ألا ننجرف تماما مع التقلبات الطبيعية بحيث يفسد بذلك حكمنا. لم يمنعني الشباب ولا اللذة في الماضي من أن أتعرف على وجه الرذيلة وسط الشهوة، والتقزز الذي تحمله مع السنين لا يمنعني أيضا اليوم

من التعرف على وجه اللذة في الرذيلة. والآن وأنا لم أعد شابا أحكم على ذلك كما لو كنت في شبابي، وأنا الذي يقلب عقله على كافة أوجهه بانتباه وبحيوية، أعتبر أن عقلي لا يزال على حاله كما كنت أكثر إباحية مع فارق فقط هو أنه أصابه الوهن والتدهور شيئا ما مع السنين، وأعتبر أني وأنا أرفض اليوم الانطلاق بحثا عن تلك الملذات اعتبارا الصحة بدني، فهذه الأخيرة تتصرف كما في الماضي إزاء صحي العقلية، وأنا لا أعتبرها أقوى لأني أراها خارج المعركة، فنزواتي صارت كسيرة الجناح وجامدة بحيث لا تستحق أن تعارضها، وأنا أبتهل لها مادا يدي لها، ولو وضعت أمامها شهوانيتي السابقة فأنا أخشى ألا يكون لها القوة الكافية لكبحها، وإني أرى أنها ليس لها ما تحكم عليه من ذاتها مما لم تحكم عليه سابقا، بحيث لا أجد لها أي وضوح؛ لهذا إذا ما أمكننا أن نتحدث عن صحة عقلية، فإنها في الحقيقة صحه مهددة شيئا ما.

**
يلزم أن تمس يد الله قلبنا، وعلى ضميرنا أن يتحسن بنفسه بتعزيز عقلنا لا بإضعاف رغباتنا. اللذة في ذاتها ليست شاحبة ولا باهتة لأننا ننظر إليها بعيون دامعة وضبابية، والاعتدال يلزم أن يكون محبوبا لذاته مثله مثل العفة؛ احتراما للرب الذي أمرنا به، أما الاعتدال والعفة اللذان ندین بهما للمصائب الصغرى للشيخوخة، وأدين بهما لمحاسن مغصي الكلوي، فهما ليسا اعتدالا ولا عفة. لا يمكن للمرء أن يتباهی بازدراء الشهوة والصراع ضدها، إذا هو جهلها ولم يرها، ولم يقف على عمها وقواها وجمالها الأخاذ.

**
إن حدود الشرف لیست مخطوطة بشكل دقيق وضيق، وهي حدود يمكن أن تتمدد، ويمكنها أن تسمح للشرف ببعض الحرية من غير أن يستنكر لنفسه تلك الحرية مع ذلك، ففي حدوده ثمة منبسط حر محايد وغامض، وكم هو بليد ذلك الذي نجح في كبح المرأة، وجعلها تنزوي في زاويتها وقلعتها الحصينة، من غير أن يكون راضيا عن مصيره، إن ثمن النصر يتعلق بصعوبته. هل تريدون أن تعرفوا الانطباع الذي تركته خدماتكم واستحقاقاتكم في قلبها؟ يمكنكم قياس ذلك بسلوكها. فإحداهن تمنح مقدارا لا تمنحه أخرى. واعترافها الرهين بعملي حسين يتعلق بنية ومقاصد القائم به؛ فالظروف الأخرى غير ذات أهمية، وهي ميتة ونافلة. إنه يدفع ثمنا أكبر في القليل الذي يدفع للغير مقارنة مع الكل الذي يدفع لرفيقة حياته، وإذا كان ثمة ما تصلح الدرة في تقدير ثمنه، فهو هذا: لا تنظروا إذا كان ذلك قليلا؛ فالقليلات هن من يحصلن على ذلك، وقيمة المال تتغير تبقالوقت سيها وسمة مصدرها.

**
أما أنا، فلي عادة بئيسة أكثر: فإذا لبست حذائي مقلوئا، فإني أترك أيضا قميصي ومعطفي مقلوبين؛ لأني لا أحب القيام بالأشياء نصفيا. فحين أكون في حالة بائسة أتعمد أن أغالي في ذلك، وإني أنصاع لليأس وأتجه نحو الهاوية فأرمي فيها بنفسي وحتي بما أملك، وأتمادى في تعميق الأمور وأعتبر أني لست خليقا حتى بالاهتمام بنفسي، فإما أن أكون في حال جيدة أو في حال سيئة.

**
الفضيلة التي تلائم شؤون العالم فضيلة مليئة بالثنايا والزوايا والمنعطفات؛ كي تتلاءم مع الضعف البشري وتنطبق عليه، إنها مزيج مصطنع، إذ لا هي بالمستقيمة ولا بالواضحة ولا بالثابتة ولا بالبريئة تماما، والحوليات التاريخية لا زالت تعيب إلى اليوم على أحد ملوكنا أنه انصاع بسهولة للاقتناع بنصائح الراهب المكلف بتلقي اعترافاته؛ فشؤون الدولة ذات قواعد أكثر صرامة.

"من الأفضل له أن يترك البلاط ذلك الذي يريد أن يكون عادلا"

**

أنا مدين بعمق للصدفة لأنها لم تفعل شيئا خطيرا ضدي إلى اليوم، أي شيء لا يمكنني تحمله، أليس ذلك طريقتها في أن تترك في سلام من لا يشاكسونها؟

**

فحين نمنح لعقلنا أشياء كثيرة ليتعلها، فإننا علاوة على ذلك نعوق إمساكه بها وتملكه لها. فمنها ما يكفي أن نشير له بها، وأخرى يمكنه التعلق بها وتمثلها واستبطا��ها. إنه يمكنه أن يحس ويری كافة أنواع الأمور، غير أنه لا ينبغي له أن يتغذى إلا من ذاته، وعليه أن يتعلم مما يمه مباشره وما ينبع مباشرة منه، أي ما يشكل جزءا من مجاله وماهيته. تبين لنا قوانين الطبيعة بشكل دقيق ما نحن بحاجة له، وقد علمنا الحكماء أن لا أحد بالفطرة فقير إلى شيء، لكن أن كل واحي يعتقد أنه مفتقر لشيء ما، وهم يميزون بدقة الرغبات ذات الأصل الطبيعي عن تلك الصادرة عن فوضى مخيلتنا، والرغبات التي نبصر بطرفها هي رغباته، وتلك المنفلتة منا باستمرار والتي لا نقدر أبدا على إرضائها وإشباعها هي رغباتنا، يسهل علينا شفاء فقر الخيرات المادية، أما فقر خيرات العقل فمن المستحيل شفاؤها. لو اكتفى الإنسان بما يكفيه، لكان لي ما بكفيني لكن الأمر ليس كذلك؛ لهذا مهما كانت الثروات عظيمة في لن ترضيني أبدا».

حين رأى سقراط أناسا يحملون كميات هائلة من الخبرات والمعادن الكريمة والأثاث الفاخر في المدينة وسط ضجة كبيرة، صرخ قائلا: «یا لكثرة الأشياء التي لا أرغب فيها!». كان ميترودوروس يعيش ببضعة قروش في اليوم، وإبيقوروس بأقل من ذلك، وكان ميتروكليس ينام شتاء مع الخرفان، وصيفا تحت بوابات المعابد. «كانت الطبيعة تسد حاجاته»، وكان كليانتس يعيش من عمل يديه، ويتباهي بكونه يمكنه أن يصرف من مدخوله على شخص أخر مثله لورغب بذلك.

**
سأل سقراط ميمنون عما هي الفضيلة؟ فأجاب میمنون: «هناك فضيلة الرجل وفضيلة المرأة، وفضيلة الرجل الشخصي وفضيلة القاضي، وفضيلة الطفل وفضيلة العجوز». فقال سقراط: «ياه، کنا نبحث عن فضيلة واحدة وها نحن أمام شہد منها». إننا نطرح سؤالا ومقابل ذلك نتلقى خلية نحل من الأجوبة، فكما أن أي وضعية وأي شكل لا يشبه تماما وضعية أو شكلا آخر، فلا وجود لوضعية أو شكل يختلف تماما عن وضعية أخرى أو شكل آخر، إنه خليط حاذق ندین به للطبيعة. لو أن وجوهنا لم تكن كلها متشابهة، لم يكن بإمكاننا أن نميز الإنسان عن الدابة، ولو لم يكونوا كلهم مختلفين عن بعضهم البعض، لم يكن بإمكاننا التمييز بين شخص وآخر. كل الأشياء تترابط بشبه معين وكل مثالي يعلن عن اختلافه، فالعلاقة التي نستقي من التجربة تكون دوما غير مكتملة، ومع ذلك فإننا نربط بين طرفي المقارنة بخيط ما، والأمر نفسه ينسحب على القوانين، فهي تتكيف مع كل شأن من شؤوننا بفضل تأویل ملتو يكون تعسفيا شيئا ما ومغرضا.

**
«أنت إله بمقدار

ما أنك تعرف أنك بشر»

.إن معرفة المرء التمتع بذاته هو كمال مطلق ومن ثم إلهي - إذا جاز لنا القول. نحن نسعى إلى أشكال أخرى في الوجود؛ لأننا لا نرغب في فهم أشكال وجودنا، ونحن نخرج من ذواتنا لأننا لا نعرف ما يجري فيها. كم تمشينا بركانز بهلوان، فحتى بالركائز تلك يكون علينا أن نمشي على أرجلنا، ونحن لا نكون جالسين على العرش الأعلى في العالم إلا على مؤخرتنا.

إن الحيوات الرائعة في نظري، هي تلك التي تتلاءم مع الأنموذج المشترك والإنساني وتكون منتظمة بشكل تام، لكن من غير حدوث أي شيء خارق، ومن دون فعل غريب، بيد أن الشيخوخة بحاجة لأن تعامل بحنو أكبر، لنوص بها لدى الرب الواهب للصحة والحكمة، لكن فلتكن حكمة مرحة واجتماعية

اسمح لي يا ابن الإلهة لانتونا، أن أستمتع بالخيرات المكنسبة بصحة قوية، وأبتهل لك أن أستمتع بعقل في كامل فواه اعمل على ألا تكون شيخوختي عاا وأن نظل قادرة على ملامسة القيتار».


January 6, 2024
كتاب ممتع واستثنائي وفريد من نوعِه، أحسبه يجاوز حقبته الزمانية، فيصل مِداده إلى أزمنةٍ كثيرة، وأمكنة على حدِّ سواء. مُونتاني يفكّر بخفِّة وطراوة، يتنقّل بين الموضوعات فيتعمّق في أحدهم ويقف تمامًا عند الآخر، هذهِ المقالات -في النهاية- هي نتيجة وثِمار عزلة طويلة قضاها مونتاني بعدما بلغ الأربعين فوجدَ في مسكن أبيه غنى وَ وفرة، لينتجَ هذه المقالات، ما يلفت النظرُ أنّ كلّ مقال تجده مدجّجًا باقتباس أو اثنين من كاتب تراثي قديم، مونتاني -كما يتحدّث عن نفسِه- يضعهم أمامه ليعبّر من أفواهِهم أحاديث جديدة، وأفكار فريدة، عن المقالات لا أروع مَن وصف مونتاني لها: "ما مِن موضوع إلا ويجد موضعه في هذا المؤلّف" فهوَ واسع وفي أحيان عميق، وأخرى لا يمضي إلى البعيد، ويقنع بالوقوف، ويرتضي التسليم. أحيانًا يروقك وأخرى لا يفعل، كما يكون الحال لدى أي شأن عظيم، أو كي نقتبسَ هوميروس كما فعل مونتاني: "توجد أوجه مختلفة للحديث عن كلّ شيء، أكان معه أم ضدّه".

أنصح بقراءته؛ قبل كل شيء لأنه يُعبّر عن حالة فكر غربي تنويري عتيق، لا يفقه العنصرية ولا يحبّذ المراءَ وفيًّا لأعماق العقيدة، قريبًا من طلاقة الفكر والحريِّة. نعم الزاد بإذن الله..
Profile Image for Nathan.
Author 5 books130 followers
April 17, 2012
How do you rate a book like this? For historical importance: 5. For modern readability: much less. Montaigne's problems as a writer are acknowledged even by his fans, so this isn't new. He's important because he brought personal experience into his writing, and he wrote essays rather than non-fiction, and his accounts of moments his life and indecisions and foibles resonate so strongly with all of us--he describes life as it is lived, not the ideal.

Well, not just the ideal. His form, it appears, is to tackle a topic by listing all the examples from antiquity he can find (and, having been taught Latin as his first language(!!!), he can find many), then all the examples from his time, and then finally (if we're lucky) talking about his own experiences. Basically it's a simple formula: establish that the ancients said it, establish that we can still see it in big figures of our modern times, and then talk about how it relates to him. It's not religiously adhered to, but if you cut out antiquity and references to 1500s politics, then the book would be a lot smaller and (possibly) a lot more interesting to me.

That said, the glimpses of humanity are why I am persisting. But the drudgery of his endless catalogues of folks exhibiting this virtue or that vice are also why I'm reading other books on the side. I feel guilty for not liking something I'm supposed to, but matter--I'm sure there's a long essay on that coming later in the book ....
Profile Image for Max Levitin.
19 reviews5 followers
March 3, 2010
3 Тома, 1600 страниц. Сейчас, мне ясно, что эту книгу нужно было читать не залпом, а правильнее было бы подойти к её изучению энциклопедически. Выбирая статью под момент и настроение. В то же время, забавно наблюдать как извивалась мысль автора при подготовке этого сочинения. Перед нами лёгкий по форме и глубокий по содержанию, моралистический труд охватывающий вообще все сферы и мотивы существования людей и [действующих:] мужчин в особенности и несущей в себе в первую очередь философию скептицизма, делающую на мой взгляд человека сильнее, честнее и прямее к себе и окружающему миру. Большое количество цитат, гиперссылок, исторических ремарок и шуток оживляют текст и увлекают в иные истории и сочинения. Монтень открыто показал мне все стороны моего Эгоизма и многих предпосылок к поведению, тем самым открыв новые тернистые тропинки в моей прогулки по этому большому и не сказочному лесу. Ну и поведал очень многое о том, что такое нравственный долг, счастье, одиночество, сила духа, стремление, нравственное равновесие.
Profile Image for Els Keytsman.
Author 2 books12 followers
April 5, 2012
"Er is niets waar de mensen zich doorgaans zo voor inspannen als hun opvattingen ingang te doen vinden. Wanneer de gewone middelen ons ontbreken, voegen we er de dwang, het geweld, het vuur en het zwaard bij. Het is een ramp zover gekomen te zijn, dat in een massa waarin de dwazen zoveel talrijker zijn dan de wijzen de schare der gelovigen de beste toetssteen voor de waarheid geworden is." (uit: Over kreupelen')

"Misschien is ons laatste uur toch nog niet toegeslagen. Hoe een maatschappij behouden blijft, is iets dat waarschijnlijk ons verstand te boven gaat. Een maatschappelijk systeem is, zoals Plato zegt, een machtig ding, dat niet licht uiteenvalt. Vaak handhaaft het zich ondanks levensgevaarlijke inwendige ziekten, schade van onrechtvaardige wetten, onderdrukking, excessen en onkunde van bestuurders en de teugelloosheid en oproerigheid van het volk." (uit: 'Over ijdelheid').
Profile Image for Margarida.
460 reviews41 followers
August 25, 2012
Michel de Montaigne (1533-1592, filósofo francês do século XVI vê nos mínimos gestos e pensamentos do quotidiano matéria para reflexão, sem no entanto pretender ser dono da verdade. Aliás, contradiz-se a si próprio várias vezes ao longo da reflexão. Como menciona André Gide na citação da contra-capa da obra: "Il n'est point d'auteur qu'il soit plus facile de tirer à soi, sans que précisément on puisse être accusé de le trahi; car il vous donne l'exemple et sans cesse se contredit et se trahit lui-même. Aussi Montaigne n'est-il guère aimé des partisans, qu'il n'aimait guère."
Profile Image for Rozonda.
Author 13 books37 followers
June 30, 2009
Leer a Montaigne es como conversar con una persona extremadamente culta sin ser pedante, tan llena de ingenio y encanto que sólo determinadas opiniones que sostiene te recuerdan que este señor vivió hace unos cuatrocientos años.hay pocos autores que enseñen tanto, que abran tanto la mente y que sean tan fáciles de leer.
Profile Image for Sara.
580 reviews
October 22, 2016
Leídos estos tres tomos durante poco más de un mes, solo me queda decir que mentes como la de Montaigne, aun siendo un hombre que vivió a finales del siglo XVI, harían falta más que nunca hoy por hoy.
Profile Image for tripu.
47 reviews14 followers
February 15, 2024
I got a bit bored with this third and final volume. It's too long, there's too much rambling, and the titles of the essays often bear no relationship with the content of the essays themselves. For instance, an essay may be entitled “On the convenience of peace”, but most of its pages are a discussion on whether it's better to sit or to squat when having a shit (I'm making this up, but that's the idea).

On the other hand, Montaigne is still insightful, original, and at times funny. There are a couple of chapters in this volume that feel particularly prescient and valuable, and I ended up highlighting so many passages. Montaigne is almost a liberal, almost a stoic, and almost a rationalist.

Another positive thing I got from the Essays is a fresher interest in the Greek and Roman philosophers and poets: Montaigne is to be admired, and he himself admired “the ancients” above all men — particularly Socrates and Plato, and the greatest emperors and conquerors of antiquity. (I found myself at times wishing I knew Latin to be able to read the two hundred million quotes he includes in his text from the original, or in the case of the Greek philosophers, from the closest Latin translation. In a different life, I set out to learn Latin for the thrill of it… I could definitely see that. Man, I'll never be the cool kid at the cafeteria.)
238 reviews8 followers
January 25, 2019
Michel de Montaigne definerer Essay sjangeren gjennom disse tre verkene. Vi får et unikt innblikk i hans eget liv, og ikke minst mennesket i seg selv på slutten av 1500-tallet. Og sannelig min hatt er faktisk det aller meste fortsatt aktuelt og interessant den dag i dag. Menneskelig adferd har ikke forandret seg drastisk. Essays er dessuten full av fantastiske referanser fra store skikkelser i både poesi og filosofi. Sokrates, Platon, Homer, Vergil+++ blir stadig nevnt og trukket inn i sammenheng med hans beskrivelser fra sin tid.

Framsynt er han også. De-mystifiseringen av "sjelen", fra noe åndelig eller spirituelt til en menneskelig og kroppslig egenskap finner jeg likheter i fra dagens hjerneforskere, som hevder sjelen eller "jeg-et" tilsvarer det som vi kaller personlighet - og ikke er noe mer enn aktivitet i hjernen som bygger på erfaringer og identitet. Om legekunsten og medisiner derimot er han mer på villspor, da han fraskriver de noen særlig nytte. Forståelig nok, ettersom teknologi og kunnskap var begrenset på den tiden. Allikevel er det spennende å lese om hans syn og tanker, på alt mellom himmel og jord - samme hvor aktuelt det skulle være for vår tid.
Profile Image for Mauro Barea.
Author 4 books76 followers
April 7, 2020
Los tres tomos, la obra completa de Montaigne, son imprescindibles. Aunque es cierto que algunas páginas escapan a su tiempo y la lectura suele hacerse espesa, en su mayoría no tiene desperdicio esa apertura que en su momento criticó tanto Blaise Pascal. Una obra para leerse muy detenidamente en algunas partes para abrazar las ideas profundas y prácticas de este pensador, que aún a siglos de distancia, nos sigue enseñando y mostrando nuestro ser, a veces tan olvidado.

Sin duda, Montaigne será una relectura recurrente en lo que me quede de vida.
Profile Image for Vlad Popescu.
177 reviews3 followers
August 17, 2021
” Pe mine însumi mă studiez mai mult decât orice.”

” Dar nu-i așa că noi căutăm mai mult onoarea citatului decât adevărul raționamentului ?”

”A suporta ce nu poate fi evitat trebuie învățat.”

”Chiar dacă nu te îmbrățișezi cu moartea , cel puțin strânge-te cu ea de mână o dată pe lună.”

” Cine se teme de suferință, acela suferă deja din faptul că se teme.”

”Urăsc când ni se poruncește să avem spiritul în ceruri, în timp ce corpul ne stă la masă.”

”Capodopera glorioasă a omului este aceea de-a trăi potrivit.”
Profile Image for Verano por siempre.
143 reviews4 followers
November 24, 2018
Because i couldn't find a book in goodreads that only have "That to study philosophy is to learn to die" as a single title...I i have to mark it as read in this coplitaions (Wich, in my defense, have the less number of pages in comparation to anothers editions).

ANYWAY, Montaigne is the father of the essay so, even if its not "That to study philosophy is learn to die", every reader should cheack out his work. Is fantastic.
Profile Image for Agneta Lind.
188 reviews
July 24, 2021
Läst lite här och där i dessa samlingsböcker av Montaigne (1533-1592).
Nu åker de upp i hyllan med (nästan 😉) lästa böcker.
Intressant historisk läsning då han kopplar sina tankar till äldre litteratur av tex Cicero, Seneca, Vergilius mfl.
680 reviews
February 7, 2024
3,5/5 étoiles

Une lecture assez (très) ardue mais avec quelque passages qui en valent la peine
Assez égocentrique (ou est-ce plutôt l'égocentrisme commun à tous·tes qui est simplement ici ouvertement assumé?)
Une pensée à échelle humaine
Profile Image for Andrew Noselli.
594 reviews50 followers
December 3, 2021
I found the third and final volume of Montaigne's Essays the easiest, and most entertaining, one to read.
Profile Image for Héloïse.
13 reviews
December 2, 2023
Si vous voulez mon avis lisez ma dissert mais je ne vais pas me répéter ici, j'ai déjà assez parlé de ce livre :')
Profile Image for Arica Bashir.
1 review
June 20, 2024
Yapper blijft yappen maar hij maakt wel valid points dus 2 sterren.
(Ik heb het niet eens volledig gelezen)
Displaying 1 - 30 of 30 reviews

Can't find what you're looking for?

Get help and learn more about the design.