Italia

Geografi

Omrisset av Italia ligner en støvel som deler Middelhavet i en vestlig og østlig del. Landet strekker seg fra alpene i nord til Middelhavet i sør. Landet har to store tilhørende øyer: Sardinia og Sicilia. Sicilia ligger helt sør, med den 3330 meter høye vulkanen Etna, som har utbrudd nesten hvert år. I nord ligger den fruktbare Po-sletten, som ligger mellom fjellkjedene Alpene og Apenninene.

Italia har et variert klima. De nordlige delene er tempererte, mens de sørlige delene har middelhavsklima, med tørr og varm sommer, og mild og regnfull vinter. Det blir mindre og mindre årlig nedbør jo lengre sør man kommer.

Historie

I antikken var Italia hjemsted for Europas største imperium. Etruskerne samlet de små samfunnene rundt elven Tiberen til en bystat rundt 600 år fvt. Etter hvert gjorde innbyggere opprør, og dannet den romerske republikk som ble starten på Romerriket. På sitt største strakte imperiet seg fra England i vest, ned over hele middelhavsområdet, til Det kaspiske hav i øst. Etter Romerrikets fall på 400-tallet ble landet okkupert og plyndret gjentatte ganger.

På 1300-tallet blomstret bystatene. Bystatene Firenze, Milano og Venezia ble viktige sentre for handel og ble sett på som de mest innflytelsesrike i Europa. Flere forsøk på å forene landet etter Napoleonskrigene på slutten av 1700-tallet endte i revolusjon i 1848, og i 1861 ble Italia en selvstendig stat.

1900-tallet var preget av politisk uro og flere maktkamper. Landet deltok aktivt i begge verdenskriger, som førte til store lidelser for sivilbefolkningen. Med hjelp av amerikansk støtte, Marshallhjelpen, kunne den italienske økonomien komme seg etter 2. verdenskrig. Det var likevel stor forskjell på industrialiseringen i nord kontra det fattige sør. Italia valgte tidlig å delta i det vestlige samarbeidet, og gikk inn i NATO i 1949. I etterkrigstiden har Italia vært et viktig land i internasjonal politikk, og har spilt en avgjørende rolle i Den europeiske union (EU). På 1970-tallet opplevde landet flere terrorhandlinger tilknyttet store politiske konflikter mellom kommunistene og høyresiden. I tillegg var økonomien preget av arbeidsledighet, inflasjon og lav vekst.

I 1992 ble en enorm politisk skandale avslørt. Politikere i regjering og opposisjonen ble anklaget for korrupsjon. Dette har bidratt til at italienere har liten tillit til politikerne og det politiske systemet. I 1994 stilte Silvo Berlusconi for første gang til valg. Han hadde stiftet sitt eget parti, Forza Italia, og gikk til valg på liberalistiske verdier: privatisering, kutt i offentlige utgifter og mindre skatt. Berlusconis periode som statsminister på 2000-tallet kjennetegnes av konsentrasjon av økonomisk-, politisk- og mediemakt i statsministerens hender.

Samfunn og politikk

Etter andre verdenskrig gikk Italia fra å være et monarki til å bli en republikk. Landet har et parlamentarisk styre, hvor presidenten utnevner statsministeren og regjeringen. Italiensk politikk har i en årrekke vært dominert av det anspente forholdet mellom de rike områdene i nord og de fattige i sør. Nye regjeringer har blitt utnevnt nesten årlig siden andre verdenskrig.

De siste årene har partier på høyresiden vært i vekst, og flere ganger hatt regjeringsmakt. Høyresidens fremgang skyldes både økt fremmedfrykt, innvandring og misnøye med den økonomiske utviklingen. Rasisme er i dag et utbredt problem. Amnesty International har flere ganger påpekt at innvandreres arbeidskraft blir utnyttet, blant annet gjennom lavere eller ingen lønninger.

I september 2022 ble det avholdt et nytt valg, hvor en høyrekoalisjon ledet av Giorgia Meloni vant. Dette er den første ytre-høyre regjeringen i Italia siden Mussolinis diktaturstyre. De har lovet skattekutt, høyere pensjon og strengere innvandringspolitikk.

Familiebåndene er sterke i Italia, særlig i sør lever fortsatt flere generasjoner under samme tak. Det er nå flere kvinner som har universitetsutdanning enn menn, og antall kvinner i arbeid har også økt. Italia har også den høyeste andelen av folk i 20-årene uten utdanning eller jobb, i hele EU.

Hvert år ankommer det tusenvis av mennesker på flukt i båt til Italia. Økt grensekontroll og støtte til kystvakten i Libya har ført til at flyktningstrømmen har sunket. Den italienske innenriksministeren krever derimot at andre land stiller opp, hvis ikke vil Italia la flyktningene reise videre til resten av Europa. Dette vil være i strid med Dublin-avtalen, som fastlegger at flyktningene skal søke asyl i det første landet de ankommer innenfor Europa. Rasisme og diskriminasjon er utbredt i landet.

Italia ble medlem av FN 14. desember 1955 og er også medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner. Flere av disse – de som fokuserer på landbruk og matsikkerhet – har hovedkvarter i Roma. Dette inkluderer FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Verdens matvareprogram (WFP) og Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD).

Økonomi og handel

Italia har i dag en avansert og variert industri, og er en av verdens største økonomier. Landet er industrialisert, men nesten all industri ligger i Nord-Italia. Nord-Italia står for 60 % av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Som i mange andre land er arbeidsledigheten blant ungdom et stort problem. Arbeidsledigheten er høy, men den er betydelig høyere i sør enn i nord.

De viktigste eksportmarkedene for Italia er Tyskland og Frankrike, og de viktigste eksportvarene er maskiner, apparater, kjøretøy, klær, sko, lærvarer og jordbruksprodukter. Servicenæringene står for rundt 70 % av bruttonasjonalproduktet, og turistsektoren spiller en svært viktig rolle for italiensk økonomi.

Italia er en del av eurosamarbeidet. Ved tusenårsskiftet hadde Italia lavest økonomisk vekst og høyest statsgjeld av alle land i eurosonen. Arbeidsledigheten var stor, og stigende levealder, lav fødselsrate og store pensjoner økte de offentlige utgiftene. Dette utløste store demonstrasjoner. Italia var flere ganger nær ved å pådra seg straffereaksjoner fra EU, på grunn av budsjettunderskuddene sine. I 2005 ble EU-kravet myket opp, men behovet for innstramming og forandring var fortsatt stor. Våren 2010 var Italia i gruppen av land som med sine økonomiske tilbakeslag ble ansett som en trussel mot eurosamarbeidet. EU stilte på nytt en rekke krav om innstramninger.

Italia kunne vært en stormakt i Middelhavsområdet, men korrupsjon, mafiastyre og politiske uenigheter har hemmet utviklingen i landet. Den høye statsgjelden bidro til eurokrise, og Italia har måttet foreta store innsparinger.