Trojanerkrigen var de greske kongenes krigstog mot byen Troja og er emnet for en av de mest berømte gammelgreske sagnkretsene. Kanskje har sagnet grunnlag i et historisk krigstog som fant sted rundt 1200 fvt.
Faktaboks
- Uttale
- trojˈanerkrigen
Paris, sønn av kong Priamos i Troja, hadde bortført Helena, som var gift med kong Menelaos i Sparta. Hans bror, kong Agamemnon, var øverste leder for hevntoget mot Troja, der en rekke greske stormenn deltok: Akhillevs og hans venn Patroklos, Diomedes, de to Aiaser, den gamle Nestor fra Pylos og Odyssevs.
Kampen om Troja varte i ti år. På trojanernes side var de største heltene Paris' bror Hektor, og Aeneas. Gudene tok del i kampen, noen for akhaierne, andre for trojanerne.
Homer skildrer i Iliaden begivenhetene i 51 dager i krigens siste år. Byen ble til slutt tatt ved list; grekerne lot som om de oppgav kampen og seilte bort med flåten, men etterlot en kjempestor trehest som offergave til borggudinnen Athene. Hesten var laget av Epeios etter Odyssevs' idé og rommet en flokk væpnede akhaiere. Til tross for presten Laokoons advarsler rev trojanerne en del av bymuren for å få hesten inn i byen. Den følgende natten krøp krigerne ut av hesten, satte byen i brann, drepte mennene og bortførte kvinnene som fanger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.