Lysichiton americanus, skunkkala.
Blomsterstanden hos artene i myrkonglefamilien er omgitt av et støtteblad kalt hylsterblad. Hos skunkkala er hylsterbladet stort og har en klar, gul farge.
Cornus suecica, skrubbær.
Mange arter med små kronblad har isteden iøynefallende høyblad. Det gjelder blant annet skrubbær, som har hvite støtteblad under en skjerm av små, mørke blomster.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 3.0
Larix decidua, europalerk.
Dekkskjellene i en hunnkongle er støtteblad. De ligger utenfor frøskjellene, som bærer frøemnene.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 3.0
Rhinanthus minor, småengkall.
Høyblad sitter inntil blomster eller blomsterstander. Her er småengkall. Øverst er planten fremdeles i blomst, lenger nede modner lysegrønne frukter. De taggete (såkalt tannede) bladene inntil fruktene og blomstene er høyblad (støtteblad).
Blomsterstand hos Daucus carota ssp. carota, villgulrot.

Artene i skjermplantefamilien kan ha høyblad inntil blomsterstandene (skjermene) som kalles svøpblad. En skjerm kan selv inneholde flere mindre skjermer. Hos villgulrot finnes svøpblad både inntil "hovedskjermen", storskjermen, og de mindre skjermene. Svøpbladene til storskjermen er lett synlige nederst på bildet.

Høyblad er blad som sitter nær blomstene hos noen blomsterplanter, eller inne i konglene hos nakenfrøede planter. Høyblad kan være enten enkle, små og smale eller iøynefallende og fungere på samme måte som kronblad for å tiltrekke seg pollinatorer.

Høyblad brukes noen ganger i artsbestemmelse. I skjermplantefamilien er for eksempel antall høyblad eller fravær av høyblad viktige karakterer for å finne fram til riktig art.

Funksjon

Euphorbia pulcherrima

Euphorbia pulcherrima, julestjerne, med røde høyblad. Foto fra: Mpumalanga, Sør-Afrika

Høyblad er blad som har evolvert til å ha mer spesialiserte funksjoner, enten som støtte eller for å fungere på samme måte som kronbladene i en blomst.

Hos enkelte planter med små blomster er høybladene ofte store og fargede, for å tiltrekke pollinerende insekter. Dette gjelder for eksempel de røde høybladene hos julestjerne og de hvite høybladene hos skrubbær og kornell.

Hos noen arter, som for eksempel myrkongle og artene i munkehetteslekta, dekker høybladene blomsten eller blomsterstanden før blomstringen slik at den beskyttes. I slike tilfeller kan høybladet kalles dekkblad. I ugrasmeldeslekta (Atriplex) dekkes blomsten og senere nøttene av høyblad.

Typer

Høyblad har ulike navn, avhengig av hvor de sitter:

Høyblad i systematiske grupper

Tofrøbladede planter med forblad har oftest to av dem – ett på hver side av blomsterstilken. Enfrøbladede planter med forblad har bare ett forblad, som sitter med oversiden («ryggen») vendt vekk fra blomsterstilken (adossert forblad). Enfrøbladedes forblad blir oppfattet som resultatet av en sammenvoksing av de to forbladene hos tofrøbladede. Dekkskjellene i bartrærnes kongler er støtteblad.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg