De første norske forleggere var boktrykkere. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet var norske forlag som regel knyttet til sortimentsbokhandelen (se bokhandel). På grunn av de norske forlagenes svake stilling og språkfellesskapet med Danmark var det på 1800- og tidlig på 1900-tallet vanlig at norske forfattere gav ut sine bøker på danske forlag. Etter at den norske filial av danske Gyldendalske Boghandel ble overtatt av norske eiere ved opprettelsen av Gyldendal Norsk Forlag i 1925, var forlagsretten til sentrale norske forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie kommet over på norske hender.
De senere tiår er preget av en betydelig økning i antall utgivelser. Billigbøkene har overtatt en stor del av markedet for skjønnlitteratur. Samtidig har skole- og lærebøkene økt sin andel av den totale bokutgivelsen. Flere og flere utgir nå bøker i flere format samtidig. E-bøker og lydbøker øker sterkt.
Norge har flere hundre forlag og bokutgivere. Vel 90 forlag er medlemmer av Den norske Forleggerforening. Samhandling mellom forlag i Den norske Forleggerforening og bokhandlere i Den norske Bokhandlerforening reguleres gjennom Bokavtalen.
Omsetningen av bøker regnet i utsalgspriser utgjorde i 2022 cirka 6,2 milliarder kroner. Herav står de organiserte forlagene for vel 80 prosent, mens resten fordeler seg på utenforstående forlag, bokklubber og import.
I de senere år har det gjennom samarbeidsavtaler, oppkjøp og fusjoner skjedd en betydelig konsentrasjon og integrasjon i eierforholdene i den organiserte del av den norske bokbransjen. De fire største forlagskonsernene er Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug og Vigmostad & Bjørke. Vigmostad & Bjørke er ikke medlem av Forleggerforeningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.