Ferroelektrisitet ble oppdaget i 1920 av Joseph Valasek (1897–1993) som da var doktorgradsstudent ved University of Minnesota i USA. Han gjorde eksperimenter med seignettesalt og plasserte krystaller av dette materialet i et elektrisk felt. Materialet fikk økende elektrisk polarisasjon da han økte den elektriske feltstyrken. Så lot han det elektriske feltet bli svakere. Da avtok materialets polarisasjon, og han la merke til at for en gitt feltstyrke var polarisasjonen mindre enn da han økte feltet. Sammenhengen mellom polarisasjonen og den elektriske flukstettheten under økningen og svekkelsen av det elektriske feltet er vist i figuren. Fenomenet kalles elektrisk hysterese siden det er analogt med fenomenet magnetisk hysterese som ble oppdaget før 1920.
Vajasek skrev fire vitenskapelige artikler om sine observasjoner som ble publisert i det amerikanske tidsskriftet Physical Review i årene 1921–1924.
I 1933 viste de amerikanske fysikerne Paul Scherrer og Georg Busch at kalium er ferroelektrisk ved lavere temperatur enn 151 kuldegrader.
Det var først etter andre verdenskrig at det ble utviklet en fysisk forståelse av fenomenet ferroelektrisitet. De siste 50 årene er det blitt produsert en rekke ferromagnetiske materialer, og fenomenet ferroelektrisitet har fått mange anvendelser. Det er et aktivt utviklings- og forskningsområde.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.