3) Brystsvømming. Bildet er fra OL i Atlanta 1996 og viser Børge Mørk under forsøket på 100 m bryst. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
4) Butterfly. Bildet er fra kortbane-VM i 2002 og viser Petria Thomas fra Australia på 200 m butterfly, som hun vant. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
2) Crawl. Bildet er fra kortbane-VM i 2002 og viser Chen Hua fra Kina på 800 m fri, som hun vant. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Svømmesport. 1) Fra en veksling under stafett. To svømmere starter på sine etapper, mens andre er i ferd med å avslutte sine. Bildet er fra VM 2001 og viser amerikaneren Anthony Ervin (nærmest) og australieren Ian Thorpe starte siste etappe i 4x100 m medley. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).
Svømmesport er kappsvømming i ulike svømmestiler på standarddistanser i innendørs eller utendørs svømmebasseng. Svømmesport omfatter også distansesvømming i elver, innsjøer eller til havs, synkronsvømming, stup og ballspillet vannpolo, som alle er organisert i Norges Svømmeforbund og i Det internasjonale svømmeforbundet.
svømming
Et internasjonalt basseng for langbanesvømming er 50 m langt, 25 m bredt og 3 m dypt. Det er delt i ti 2,5 m brede baner atskilt ved flytende banetau, i nasjonale konkurranser er seks baner à 2 m tilstrekkelig. Et 50 m langt basseng refereres til som langbane. Kortbanekonkurranser arrangeres i 25 m lange bassenger. Midt under hver bane er det en mørk linje på bassengbunnen. Den stopper i tverrlinjer to meter fra endeveggene for å vise svømmerne når vendingene kommer. I ryggsvømming strekkes for samme formål flaggliner tvers over bassenget fem meter fra endeveggene.
Starten foregår ved stup fra 50–75 cm høye startpaller ved den ene bassengenden, unntatt i ryggsvømming, hvor man starter i vannet med ansiktet mot startveggen, bena spent mot veggen under vannet og armtak i håndtak på startpallen. Tyvstart fører til diskvalifikasjon. 15 m fra startsiden er det strekt en nedslippbar stoppline for tyvstart over bassenget.
Tidene og plasseringene fastsettes ved hjelp av berøringspaneler for elektronisk tidtaking på endeveggene i hver bane.
Det er separate konkurranseøvelser i følgende svømmestiler:
I frisvømming er alle svømmestiler tillatt, men i praksis benyttes krål, som er den raskeste. Det er også øvelser i kategorien medley, hvor distansen er delt i fire like lange deler som svømmes i ulike svømmestiler i en bestemt rekkefølge.
Mesterskapsdistanser i VM langbane er i frisvømming 50, 100, 200, 400, 800 og 1500 m, i brystsvømming, ryggsvømming og butterfly 50, 100 og 200 m og i medley 200 og 400 m; i tillegg lagsvømming (stafett) over 4×100 m fri, 4×200 m fri og 4×100 m medley. I OL (per 2020) svømmes 50 m i kun frisvømming samt 10 km utendørs. På kortbane er det også konkurranser i 4×50 m for lag og i 100 m individuell medley. En distanse svømmes raskere i kortbane enn i langbane, på grunn av flere vendinger i et kortbane, som hver gir en tidsgevinst.
Svømming var kjent flere tusen år f.Kr., og er blant nnet fremstilt i assyriske og egyptiske relieffer og papyrusruller. Svømmekonkurranser er kjent fra blant annet Japan like etter Kristi fødsel, og hos grekere og romere var svømmeferdighet viktig, selv om konkurranseaspektet var neddempet.
Moderne konkurransesvømming oppstod i Storbritannia i første halvdel av 1800-tallet, og Det Internasjonale Svømmeforbundet, Fédération Internationale de Natation (FINA), ble stiftet i 1908 som Fédération Internationale de Natation Amateur. Det har hovedsete i Lausanne i Sveits med tilslutning fra over 209 nasjoner (per 2018). Det europeiske svømmeforbundet, Ligue Européenne de Natation (LEN), ble stiftet i 1926.
I europeisk svømming var dominerende svømmestil opprinnelig brystsvømming. Senere kom sidesvømming med asymmetriske armtak, saksespark med bena og kroppen i sidestilling. Trudgen ble en populær svømmestil sist på 1800-tallet, før australsk og senere amerikansk krål slo igjennom rundt 1900. Samtidig kom rygg-krål til erstatning for «omvendt brystsvømming», som tidligere var metoden i ryggsvømming. Butterfly ble i 1953 utskilt fra brystsvømming.
Svømming på langbane er OL-idrett fra 1896 (kvinner 1912), men med øvelser i butterfly først fra 1956 og i medley fra 1960. EM på langbane er arrangert fra 1926 (kvinner 1927), fra 1981 annethvert år i de år det ikke er langbane-VM. EM på kortbane fra 1991, nå hvert år. VM på langbane er arrangert fra 1973, fra 2001 annethvert år (tidligere vanligvis med tre eller fire års intervall). VM på kortbane fra 1993, nå annethvert år mellom hvert langbane-VM. På kortbane avholdes det også verdenscup i de ulike svømmestiler.
Sagaene forteller om kappsvømming både over og under vann. Moderne konkurransesvømming vakte liten interesse før mot slutten av 1890-årene, da de første klubbkonkurranser ble holdt i Oslo (Oslo Idrettslag, IF Ørnulf) og Bergen (IL Norrøna). Fra 1902 drev Leonard Hasvold (1878–1930) svømmeskole i Oslo. Den første rene svømmeklubb, Bergens Svømme Club, ble stiftet i 1908. Norges Livredningsselskap ble stiftet i 1906 og organiserte svømmesporten til Norges Svømmeforbund (NSF) ble stiftet i 1910.
NM er arrangert fra 1911, fra 1961 både langbane- og kortbanemesterskap. Konkurransene ble opprinnelig holdt utendørs i sjøbad, og den første norske offentlige svømmehallen, Bislett bad i Oslo, ble anlagt i 1920.
NSF har (Januar 2021) 299 medlemsklubber og rundt 78 000 medlemmer.
Kommentarer (1)
skrev Vidar Andreassen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.