Sveriges flagg er en lys mellomblå duk belagt med et gullgult kors. Riksvåpenet er et kronet, blått skjold belagt med tre gylne kroner, Tre Kronor.
Sveriges flagg og våpen
Sveriges nasjonalflagg, handelsflagg og statsflagg, antatt 22. juni 1906, med proporsjoner 5:8.
flagg
Av
Sverige/Store norske leksikon.
Lisens:
fri
Flagget
Svensk handelsflagg med unionsmerke og med den mørkere bllåfargen før ny flagglov i 1906.
Flagget er første gang vist i Gustav Vasas våpenbrev til hertug Johan i 1557, og ble trolig første gang offisielt brukt i forbindelse med Erik 14s sendeferd til England i 1562. Orlogsflagget er tretunget. I årene 1844–1905 hadde flagget unionsmerket («Sildesalaten») i feltet øverst ved stangen. Unionsmerket ble innført for å imøtekomme norske krav om likestilling i unionen mellom Norge og Sverige. Det ble i begge land antatt som orlogsgjøs med proporsjonene det hadde i svenske flagg, 5:4. Orlogsgjøsen var også rikenes felles flagg for diplomatiske stasjoner i andre land.
Etter unionsoppløsningen ble unionsmerket fjernet fra svenske flagg 1. november 1905. Den felles orlogsgjøsen med unionsmerket ble samtidig avløst av en ny svnesk orlogsgjøs, identisk med orlogsflagget med splitt og tunge, men i mindre format.
22. juni 1906 fikk Sverige en ny flagglov, som forandret blåfargen i flagget. Det hadde tidligere vært en mørk blåfarge, omtrent som blåfargen i norske flagg. I begge lands flagg med unionsmerke fra 1844 til 1905 var blåfargen den samme, både i selve flagget og i unionsmerket. Flaggloven av 1906 bestemte at fargen skulle bli lysere, «ljust mellanblå»
Riksvåpen
Det lille riksvåpenet
Tre kronor er et av de eldste ikke-dynastiske riksvåpen. Bildet viser kong Albrecht (til venstre) med sin far Albrecht, hertug av Mecklenburg. Albrecht er den første svenske kongen til å bli avbildet med Tre kronor.
Det lille riksvåpenet er et kronet, blått skjold belagt med tre gylne kroner. Det er dette som i dag regnes som Sveriges riksvåpen. Det ble første gang brukt i 1364 av Albrecht av Mecklenburg både som konge- og riksvåpen, og har siden vært betraktet som landets egentlige våpen. Men det har trolig vært brukt tidligere som helgenvåpen for landets skytshelgen Erik den hellige (død ca. 1160). Under Kalmarunionen ble det betraktet som symbol for de tre forente rikene.
Det store riksvåpenet
Det såkalte store riksvåpenet viser et blått skjold, firedelt av et gyllent kors. 1. og 4. felt er belagt med tre gylne kroner (ofte kalt «Svea rikes vapen»), 2. og 3. felt med Bjälbo-ættens (tidligere kalt Folkungene) gylne løve på en bunn av blå og hvite skråbjelker. Det siste var det svenske kongevåpenet fra 1200-tallet; ofte kalt «Göta rikes vapen». I hjerteskjoldet (i midten), som er delt, sitter det regjerende kongehusets familievåpen: i venstre felt Vasa-ættens våpen, et gyllent risknippe (svensk vase) på en bunn av skråbjelker i blått, sølv og svart; i høyre felt huset Bernadotte-Pontecorvos fyrstevåpen, i blått felt en sølv bro med tre spenn og to krenelerte tårn; over broen en gyllen ørn under stjernebildet Karlsvogna. Over hovedskjoldet en krone, som skjoldholdere to gylne løver, rundt skjoldet Serafimerordenens insignier; det hele under et våpentelt bestående av en kronet, hermelinsfôret purpurkappe.
Våpenets hovedskjold skriver seg fra Karl Knutsson Bonde (1448). Sin nåværende form fikk våpenet 1908.
.svg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.