Renamo

Renamo ble først etablert med støtte av etterretningstjenesten i nabolandet Rhodesia i 1976 som et redskap for å samle informasjon om den zimbabwiske motstandsbevegelsen i Mosambik, samt for å bidra til destabiliseringen av den mosambikiske regjeringen som støttet frigjøringskampen i nabolandet.

Geriljaen ble ledet av mosambikeren André Matsangissa, som hadde brutt med regjeringspartiet Frelimo rett etter uavhengigheten i 1975. Afonso Dhlakama tok over ledelsen av Renamo i 1979, da Matsangaissa ble drept i kamp, og Dhlakama fortsatte som leder av bevegelsen og partiet til sin død i 2018.

Etter Zimbabwes selvstendighet i 1980 tok apartheid-regimet i Sør-Afrika over støtten til Renamo og gjorde gruppen til et redskap i den omfattende destabilisering av Mosambik. I tillegg ble Renamo støttet fra høyrekrefter i Portugal og i USA. Renamo ble internasjonalt beryktet for sin brutale krigføring som rammet sivilbefolkningen hardt og for å sabotere landets økonomiske utvikling.

Utover 1980-tallet ble det klart at Renamo også samlet noe støtte på landsbygda i Mosambik. Bevegelsen utnyttet lokal motstand mot Frelimos autoritære ettpartistyre, og deres afro-kommunistiske politikk med stor statlig inngripen i mange lokalsamfunns levesett. Utad fremstilte de seg som en anti-kommunistisk og pro-demokratisk bevegelse. De utnyttet også at enkelte grupper i sentral- og nord-Mosambik motsatte seg dominansen av sør-mosambikere i staten Frelimo bygget.

Mot slutten av tiåret hadde opprøret kostet minst 100.000 mosambikere livet, og drevet minst en million mennesker på flukt. Landets infrastruktur, deriblant toglinjer og viktige veier, lå i ruiner. Det betød også at landets forsyningslinjer til Tanzania, Zimbabwe og Zambia var brutt, noe som hadde alvorlige økonomiske følger.

Fredsforhandlinger startet i 1990, og i oktober 1992 skrev Renamo, Ved Dhlakama, og Frelimo, ved president Joaquim Chissano, under på en fredsavtale i Roma i Italia. I de påfølgende årene skulle valg vise at Renamo hadde støtte i befolkningen, særlig i nord og i rurale strøk. I de seks valgene mellom 1994 og 2019 vant Renamo i snitt rundt en tredel av stemmene, og Renamos leder Dhlakama var svært nær ved å bli president i 1999. Partiet har også styrt viktige byer etter å ha vunnet lokalvalg. Renamos populære borgermester i byen Beira, Daviz Simango, brøt i 2008 med Dhlakama og dannet sitt eget parti, MDM, som har blitt Mosambiks tredje største parti.

Renamo hevder å være medlem av den internasjonale kristen-demokratiske bevegelsen, men partiets ideologiske grunnlag er noe uklart. Bevegelsen og partiet kan forstås som en motsats mot Frelimos store dominans i Mosambiks stat og samfunn etter uavhengigheten.

Som opposisjonsparti organiserte Renamo seg rundt sin plass i parlamentet og et stort nettverk av partikontorer i hele landet, og skilte seg slik fra mange afrikanske opposisjonspartier. På den annen side detaljstyrte partilederen Dhlakama partiet nokså enerådende i nesten 40 år. Han beholdt en liten gruppe soldater som en «livgarde».

I 2012 flyttet Dhlakama sin bolig fra hovedstaden Maputo til de nordlige provinsene. Dette ble sett på som symbolsk motstand mot Frelimo-dominansen i sør, men også en konflikteskalering da Dhlakama snakket om muligheten for å dele landet. Eskaleringen ble akutt da Dhlakama i 2013 sluttet seg til troppene i «livgarden» i det sentrale Mosambik, og uttalte at Roma-avtalen ikke lenger var gyldig grunnet Frelimos brudd på denne. En rekke krigshandlinger oppsto fra oktober 2013. Etter forhandlinger stilte Dhlakama allikevel til valg i 2014, men tapte mot Frelimos Filipe Nyusi. I årene som fulgte var det stadig trefninger mellom Renamo og sikkerhetsstyrkene før en endelig ny fredsavtale kom på plass i 2019.

Dhlakama døde i 2018, og Renamo ledes nå av Ossufo Momade, som fikk rundt en femtedel av alle stemmene under presidentvalget i 2019. Renamo oppnådde ved samme valg seksti seter i parlamentet.

En væpnet utbrytergruppe fra Renamo anerkjenner ikke Ossufo Momade som leder for partiet, og var i 2020 i stadige trefninger med regjeringsstyrkene. Denne konflikten som foregår i det sentrale Mosambik, må ikke forveksles med krigen i nord-Mosambik, som har pågått mellom regjeringsstyrker og islamistiske opprøre.

• Mosambiks historie
• Afonso Dhlakama
• Mosambiks politiske system
• Frontlinjestatene