Nils Petter Molvær er en norsk jazzmusiker, trompetist, komponist og produsent. Som trompetist er han kjent for sin unike spilleteknikk og særpregede klangkvalitet. Molvær har i løpet av sin karriere jobbet innen et bredt spekter av moderne jazz, blant annet post-bop, modaljazz, jazzrock og fusion, men er særlig kjent for sine arbeider i kombinasjoner av et atmosfærisk jazzuttrykk med ambient, house og annen elektronisk musikk. Han omtales på grunn av dette gjerne som en pioner innen såkalt «future jazz». Molvær høstet stor internasjonal anerkjennelse for disse arbeidene og sine utgivelser på den tyske etiketten ECM på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.
Nils Petter Molvær
Faktaboks
- Født
- 18. september 1960, Langevåg (Møre og Romsdal)
- Virke
- Jazzmusiker
- Familie
-
Foreldre: Musikkskolerektor Jens Arne Molvær (1940–) og sekretær Marit Eldrid Hoff (1942–).
Bakgrunn og utdannelse
Nils Petter Molvær er født og oppvokst på Langevåg, Sula, i Møre og Romsdal. Som 19-åring flyttet han til Trondheim og tok utdannelse ved jazzlinja ved Trøndelag Musikkonservatorium i årene 1980 til 1982. I 1982 flyttet han til Oslo, og han vakte raskt oppmerksomhet med sin Miles Davis-påvirkede stil og evner til å spille musikk som også grenset mot rock og funk.
Karriere
I Oslo spilte Molvær med Jazzpønkensemblet i årene 1982 til 1985, samt i 1991, og fra 1982 i perioder med Oslo 13. Rundt samme tid ble han med i en kvintett ledet av bassisten Arild Andersen og trommeslageren Jon Christensen. De tok etter hvert navnet Masqualero etter en komposisjon av Wayne Shorter, og bestod foruten de nevnte av Tore Brunborg på saksofoner og Jon Balke på tangenter (senere erstattet av Frode Alnæs, før gruppens siste utgivelse ble innspilt som kvartet uten Alnæs). Gruppen spilte en moderne form for post-bop og modaljazz delvis i arven etter Miles Davis' kvintett fra siste halvdel av 1960-tallet, der nettopp Shorter var medlem. De var blant de mest sentrale og anerkjente jazzgruppene innen norsk jazz frem til 1991, og mottok Spellemannprisen i klassen for jazz hele tre ganger. Med sine bidrag i gruppen ble Molvær også trukket frem som en av de mest spennende solistene i norsk jazz. I denne perioden begynte han også å anvende ulike elektroniske virkemidler tilknyttet trompeten, noe han senere har utviklet videre.
I tillegg til øvrige samarbeid innen jazzrelaterte uttrykk, ikke minst ulike grupper med Jon Eberson og Sidsel Endresen, bidro Molvær i løpet av 1980-årene også på en rekke utgivelser innen blant annet pop, rock og visesang, herunder album av Øystein Sunde, Steinar Ofsdal, Anne Grete Preus og Fra Lippo Lippi. I 1990-årene spilte han fast med Sidsel Endresens ulike grupper, med Jon Balke og med flere danske grupper, blant annet med perkusjonisten Marilyn Mazur.
Priser og utmerkelser
Molvær ble tildelt Buddy-prisen i 2003. Han har fått Spellemannpris flere ganger, sammen med gruppen Masqualero for utgivelsen Masqualero (1983), Bande À Part (1986) og Re-enter (1991) i klassen for jazz, for Khmer (1997), Solid Ether (2000) og Er (2005) i Åpen Klasse, og for Buoyancy (2016) i jazz.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.