Henning Mørland var professor i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo fra 1949 til 1973. Han har særlig satt spor etter seg som oversetter av antikkens greske og latinske prosalitteratur til norsk.
Henning Mørland
Faktaboks
Henning Mørland
Knud Henning Mørland
- Født
- 27. mars 1903, Kristiania (nå Oslo)
- Død
- 22. august 1989, Oslo
- Virke
- Klassisk filolog
- Familie
-
Foreldre: Overlærer Jens Jørgen Mørland (1860–1941) og Betzy Sophie Marie Nielsen (1870–1957).
Gift 1931 med Margarete Wallwitz (14.6.1905–1981), datter av disponent Gustav Wallwitz (1870–1931) og Hedwig Apel (1875–1957).
Mørland foredrar over Die lateinischen Oribasiusübersetzungen, doktordisputas i 1932. Til venstre sitter universitetets rektor Didrik Arup Seip.
Bakgrunn
Mørlands farsslekt stammet fra Drangedal. Farfaren kjøpte i 1865 gården Mørland i Sannidal. Faren var en fremtredende skikkelse i Riksmålsvernet etter første verdenskrig, og moren var født og oppvokst i København. Mørland tok examen artium på latinlinjen ved Vestheim skole 1921 og ble cand.philol. i 1927 med latin som hovedfag og gresk og historie som bifag.
Klassisk filologi
Med utpreget selvstendighet hadde Mørland allerede i sin hovedoppgave Bemerkninger om de latinske Oribasiusoversættelser tatt opp studiet av latinen i senantikken og utvidet dermed det diakroniske perspektivet på latinen i norsk klassisk-filologisk forskning.
Stipendiat
Hans øyne var falt på en språklig kilde som til da hadde vært utilfredsstillende utgitt og dårlig utnyttet, de latinske oversettelsene av Oribasius’ greskspråklige medisinske håndbøker (Oribasius var blant annet keiser Julians livlege).
De latinske versjonene forelå i to redaksjoner. Den ene av disse var til da blitt datert til 900-tallet evt. Med en overbevisende argumentasjon viste Mørland at denne oversettelsen var cirka 500 år eldre og dermed å regne som primærkilde til belysning av latinen i dens antikke senfase. Slik økte den unge Mørland med ett slag kildegrunnlaget for studiet av den sene latiniteten slik språket ble brukt som fagspråk. Dette bidrog til å nyansere og berike bildet av vulgærlatinen. Som universitetsstipendiat i 1928–1933 videreførte han den språklige utforskingen av dette materialet i doktoravhandlingen Die lateinischen Oribasiusübersetzungen (1932).
Som stipendiat hadde Mørland studieopphold i Tyskland, Sverige og Frankrike. Han deltok i Einar Löfstedts senlatinske seminar i Lund, der han bidrog vesentlig til at Löfstedts skole i latinistikken noen ganger kalles den skandinaviske og ikke den svenske.
Både som student og i sin stipendiattid var Mørland lærer ved forskjellige gymnas i Oslo. I 1933 ble han lektor ved Vestre Aker (senere Berg) skole, hvor han virket frem til 1949. Effektiv som han var, kombinerte han sin stilling som gymnaslærer med forskjellige slags hjelpelærerundervisning ved universitetet, forskning og et pedagogisk forfatterskap. Han utgav nye vitenskapelige utgaver av deler av det relativt rikholdige materiale som utgjøres av latinske medisinske skrifter. Utgavene Rufus: De podagra og Oribasius Latinus I ble offentliggjort henholdsvis 1933 og 1940. Den fortjenestefulle Oribasius-utgaven ble imidlertid ikke fulgt opp av ytterligere bind.
Latinske studier
I løpet av 1930- og 1940-årene tok Mørland opp et syntaktisk emne som han behandlet i en rekke inntrengende studier, nemlig spørsmålet om hvordan sammenligning uttrykkes på latin ('større enn'). På en original måte utdypet han den teoretiske forståelsen av de to konstruksjonstypene (ablativ i annet sammenligningsledd og quam-konstruksjonen).
Ved NS-myndighetenes omfattende aksjon mot norske lærere i mai 1942 ble Mørland arrestert og kom via Grini til Kirkenes. Han vendte tilbake til Oslo i september samme år. Da Eiliv Skard 1948 gikk over i et professorat i antikk åndshistorie, søkte og fikk Mørland det ledige professorat i klassisk filologi, en stilling han tiltrådte 1. januar 1949 og innehadde til han gikk av med pensjon i 1973.
Senere vitenskapelige interesser
Mørlands vitenskapelige interesser gjaldt i senere år i første rekke studiet av dikteren Vergil og hans bruk av navn. Også på dette området var Mørland mye av en pioner, om enn resultatene i enkeltheter kan anfektes. Selve emnet er etter Mørlands død blitt gjenstand for omfattende monografiske behandlinger.
Det som ble Mørlands hovedbeskjeftigelse som professor ved siden av undervisningen, var å oversette hovedverker i antikk prosalitteratur til norsk. Før han begynte på dette arbeidet, fantes det svært lite oversatt til riksmål/bokmål.
Fra Mørlands hånd stammer 19 bind på til sammen mer enn 5000 sider, blant annet Herodot, Thukydid, Platon, Plutark, Cicero, Tacitus og Xenofon. Oversettelsene er skrevet i et nyansert og rikt, om enn setningsmessig i et noe konservativt riksmål. Han utgav også Latinsk leseverk for gymnaset i flere utgaver og forestod den 3. reviderte utgave av Johanssen, Nygaard og Schreiners Latinsk ordbok.
Mørland var en avholdt lærer med en belivende direkte form, ofte tilsatt smittende humor. Hans slagferdighet vitnet om en våken intelligens. Overfor sine akademiske elever var han romslig, men fremholdt gjerne at man burde ha originale poenger om man ville offentliggjøre sin forskning. Hans egen glede ved vitenskapelig problemløsning var stor og synlig. På den andre siden var det å sanke sammen andres meninger til omstendelige fotnoter og uten profilerte egne standpunkter for ham ikke mye å trakte etter i vitenskapen.
Andre verv
Henning Mørland var formann i Klassisk Forening 1951–1957 og 1969–1972. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1943, av Det norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 1973 og av Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet i Uppsala fra 1964.
Utgivelser
Oversettelser
- Rufus: De podagra, 1933
- Oribasius Latinus I, 1940
- Platon: Staten, 1946
- Lucius Apuleius: Det gyldne esel, 1957
- Herodotos historie, 2 bind, 1960, 2. utgave 1998
- Thukydides: Peloponneserkrigen, 2 bind, 1962
- Xenofon: Hellensk historie, 1966
- Plutarchos: Livsskildringer med sammenligning, 3 bind, bind 3 sammen med Rebekka Hammering Bang, 1967–1968
- Xenofon: Anabasis, 1967
- Xenofon: Erindringer om Sokrates, 1967
- Marcus Tullius Cicero: Om pliktene / Om alderdommen, 1971
- Marcus Tullius Cicero: Taler, 1971
- Marcus Tullius Cicero: Brev, 1973, 2. utgave 1997
- Gaius Suetonius Tranquillus: Romerske keisere, 1974
- Cornelius Tacitus: Årbøkene, 1988
Andre bøker (et utvalg)
- Bemerkninger om de latinske Oribasiusoversættelser, utrykt hovedoppgave, Universitetet i Oslo, 1927
- Die lateinischen Oribasiusübersetzungen, doktoravhandling, 1932
- Der lateinische Komparationskasus und dessen Ersatz, 1933
- Latinsk leseverk for gymnaset, 1934, 2. utgave 1962
- Anmerkninger til Latinsk leseverk, 1935, 2. utgave 1963
- Platon. Utvalg og innledning ved Henning Mørland, 1951
- redaktørene Jan Johanssen, Marius Nygaard og Emil Schreiner: Latinsk ordbok, 3. utgave 1965
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.