Foreldre: Skogeier og lærer Anders Løvland (1852–1928) og Helga Lyngrot (1865–1936).
Gift 25.8.1921 med Gerd Holmboe Helmers (30.12.1898–1986), datter av apoteker Georg Adolf Helmers (1866–1944) og Paula Holmboe (1870–1965).
Brorsønn av Jørgen Løvland (1848–1922).
Helge Andreas Løvland var en norsk friidrettsutøver som representerte Oslo-klubben IF Ørnulf. Løvland ble olympisk mester i tikamp i Antwerpen i 1920.
Etter endt idrettskarriere ble han en betydelig idrettsadministrator og gjorde en stor innsats som trener og instruktør. Han ble offiser i 1914 og avsluttet sin karriere som oberstløytnant.
Løvland var født i Froland, men kom tidlig til hovedstaden for å studere og var i hele sin aktive karriere medlem av Sportsklubben Ørnulf. Det var da også i Ørnulfs jubileumsstevne 1913 at krigsskoleeleven fikk sitt gjennombrudd. Løvland deltok ved den anledning i åtte øvelser og vant fem av dem. Allerede året etter ble han norsk mester på 110 meter hekk, som var hans favorittøvelse i de første årene. I alt sikret han seg fem norske mesterskap i denne øvelsen (1914 og 1917–20).
I alt vant Løvland elleve senior-NM-titler: i perioden 1914–1920: 110 meter hekk (5), tikamp (2), femkamp (2), lengde (1) og diskos (1).
Prestasjonene i NM innbrakte ham også Kongepokalen 1919 og 1920, og sammen med en fin innsats som turner gav det ham Egebergs ærespris (den andre i rekken) før OL-gullet i Antwerpen. Han satte i alt 13 norgesrekorder fordelt på fem grener og noterte seg også for en uoffisiell verdensrekord i tikamp.
Helge Løvland i diskos under de olympiske leker i Antwerpen i 1920.
Under OL i Antwerpen 1920 deltok han først i femkamp, hvor han ble nummer 5. I de to påfølgende dagene utkjempet han en dramatisk kamp om seieren i tikamp. Amerikaneren Brutus Hamilton – som var 10 år yngre enn Løvland – fikk et pent forsprang etter 100 meter, som var første øvelse, og økte ledelsen i kulestøt. Løvland hoppet langt under pari i lengde og mistet også der verdifulle poeng. Selv om han vant 400 meter på en overbevisende måte, lå han på en skuffende 4. plass etter første dags fem øvelser.
Den siste dagen innledet Løvland med et flott løp på 110 meter hekk, og kom seg pent gjennom diskos, spyd og stav (hvor han satte personlig rekord). Foran det avsluttende 1500-meterløpet var stillingen den at Løvland måtte slå Hamilton med nøyaktig ni sekunder. Her fikk nordmannen fordelen av å starte i et heat etter amerikaneren. Etter et nervepirrende løp gikk Helge Løvland i mål 9,4 sekunder foran sin argeste konkurrent. Gullet var Norges!
Mens den norske feiringen pågikk ble imidlertid Hamilton utropt til vinner med knapp margin. Etter litt forvirring ble det oppdaget en regnefeil og Løvland var igjen tilbake på toppen av listene. Det var mistanke om flere regnefeil, og ventetiden ble lang før alle øvelsene var gått gjennom. Da ble det oppdaget at Løvland hadde fått 30 poeng for lite i diskos. Den offisielle seiersmarginen ble dermed 32 poeng, tilsvarende seks sekunder på 1500 meter.
I tillegg manglet Norges flagg på seiersmasten. Til slutt var det bare en håndfull nordmenn igjen på tribunen. Neste dag fylte Antwerpen-referatet hele Aftenpostens førsteside.
Etter sesongen 1920 la Løvland piggskoene på hyllen for å ofre seg for sin offisersgjerning. Frem til 1930 tjenestegjorde han som idrettsinspektør. Løvland var generalsekretær i Norges Landsforbund for Idrett og i Norges olympiske komité fra 1930 til 1940. Under andre verdenskrig ble Løvland ledende i norsk idretts motstandsarbeid og måtte tidlig gå i dekning. Etter krigen arbeidet han som Hærens idrettskonsulent og var formann i Forsvarets idrettsråd fra 1948 til 1955. Løvland utga flere bøker om idrett og trening.
Han ble utnevnt til major 1950 og til oberstløytnant tre år senere. Han hadde også flere tillitsverv innen pistolskytternes rekker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.