Gino Bartali

Bartali fikk sitt store gjennombrudd da han vant klatretrøyen i Italia rundt i 1935. Senere gikk han helt til topps og tok sammenlagtseieren i Italia rundt to år på rad (1936 og 1937) og Frankrike rundt i 1938. Etter at andre verdenskrig brøt ut, konkurrerte ikke Bartali på flere år, men det ble senere kjent at han hadde brukt sykkelen som transportmiddel da han var kurer for den italienske motstandsbevegelsen.

Da krigen tok slutt og konkurransene startet opp igjen, viste Bartali at han fortsatt var blant de beste rytterne i verden. Han vant blant annet Italia rundt for tredje gang i 1946 og Frankrike rundt for andre gang i 1948. I syv utgaver av Italia rundt ble han kåret til den beste klatreren og vant tittelen «Fjellenes konge». I tillegg vant han Milano–Sanremo fire ganger (1939, 1940, 1947 og 1950) og Giro di Lombardia to ganger (1939 og 1940)

Store deler av hans karriere var preget av rivaliseringen med Fausto Coppi. Begge var i verdenstoppen, og det var tett konkurranse mellom de to italienerne. Sykling var den mest populære idretten på den tiden, i et Italia som gjennomgikk store endringer. For mange ble Bartali symbolet på det tradisjonelle Italia, der katolisismen sto sterkt. Bartali la ikke skjul på sin religiøse tro, fikk klengenavnet Gino den fromme og ble personlig velsignet av hele tre paver. I tillegg hadde han en livsførsel som minnet mer om vanlige folks – han røykte ganske tett og avsto for eksempel ikke fra noen glass vin dagen før sykkelritt. Den sekulært anlagte Coppi representerte på sin side det «nye» Italia, med moderne treningsmetoder, asketisk livsførsel og et privatliv i rampelyset, som blant annet inneholdt en skilsmisse eksponert for offentligheten. Blant annet nektet han å etterkomme anmodninger fra paven om å gå tilbake til kona og sønnen. Forholdet mellom de to rytterne bedret seg utover 1950-tallet, og Bartali hjalp blant annet Coppi til en overlegen seier i Frankrike rundt i 1949 og tok selv andreplassen.

• sykkelsport
• italiensk idrett