Georges Jacques Danton

Georges Jacques Danton var en fransk revolusjonsfører under den franske revolusjon.

Danton kom fra en småborgerfamilie i Champagne. Fra 1785 var han advokat i Paris, og under den franske revolusjon sluttet han seg til de revolusjonære i byen. Han ble i 1791 høy tjenestemann i Paris-kommunen og var sammen med Jean-Paul Marat ledende medlem av Cordelierklubben. Danton deltok i agitasjonen mot kongedømmet sommeren 1792, og gav ordre om å ringe med stormklokken natten til 10. august. Etter kongens fall ble Danton justisminister og var i de kritiske månedene høsten 1792 regjeringens leder. Han gjorde en stor revolusjonær innsats og spilte en avgjørende politisk rolle ved å fungere som mellommann for den lovgivende forsamling og det revolusjonære Paris.

Danton hadde ikke tatt initiativet til septembermassakrene, men han gjorde heller ikke noe for å stanse dem. Han ble valgt inn i Nasjonalkonventet fra Paris og trådte kort tid etter ut av regjeringen på grunn av en konflikt med gironden. Våren 1793 kom han på ny i konflikt med gironden, og han var leder av velferdskomiteen fra april til juli 1793. Dantons politikk var uklar og usikker, og Maximilien Robespierre avløste ham som komiteens leder.

Fra høsten 1793 var Danton fører for de moderate som ville avvikle det revolusjonære diktaturet. Han omgav seg med «nye rike» og tvilsomme spekulanter og ble kompromittert ved en stor skandaleaffære med Det indiske kompani. 31. mars 1794 ble Danton og hans nærmeste venner arrestert, dømt til døden for forræderi og henrettet.