Logo
Logo
Av .
Man blir medlem av Den norske kirke ved dåp. Biskop Gunnar Stålsett døper prinsesse Ingrid Alexandra som holdes av kong Harald under dåpsseremonien i Slottskapellet 17. april 2004
/NTB Scanpix.

Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke og det største trossamfunnet i Norge. 63 prosent av befolkningen, 3,5 millioner, er medlemmer i Den norske kirke (2023). Den var tidligere statskirke i Norge. Statskirkeordningen ble avskaffet i 2012. Den norske kirke er i Grunnloven benevnt som «Norges folkekirke», og har dermed fortsatt en særstilling framfor andre trossamfunn.

Faktaboks

Også kjent som

Kirken, Norges folkekirke

Den norske kirke er regulert etter lov av 24. april 2020 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) og Kirkeordning for Den norske kirke, vedtatt av Kirkemøtet i 2019.

Medlemskap

Konfirmasjon
Rundt 50 prosent av 15-åringene velger konfirmasjon i Den norske kirke. Forbønnshandling under konfirmasjon.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Man blir medlem av Den norske kirke gjennom dåp. I 2021 ble i underkant av halvparten av alle barn født i Norge døpt inn i Den norske kirke. Barn av kirkens medlemmer ble tidligere automatisk registrerte som tilhørige i kirken. Fra 2021 er denne ordningen opphørt. Det er mulig å bli døpt når som helst i livet. Man må være bosatt i Norge eller være norsk statsborger bosatt i utlandet for å opprettholde medlemskapet. Personer som flytter til Norge, kan bli medlem av kirken ved dåp, eller melde seg inn dersom de er døpt i et annet trossamfunn, enten dette er i Norge eller i opprinnelig hjemland. Man kan ikke samtidig være medlem av Den norske kirke og av et annet trossamfunn.

Medlemskap i Den norske kirke registreres i kirkebøkene i de enkelte menighetene. Fra 1993 er kirkebøkenes opplysninger om medlemskap samlet i Folkeregisteret.

Kirken i tall

I 2022 ble 55 prosent av antall fødte døpt i Den norske kirke, mens 50 prosent av 15-åringene valgte konfirmasjon. Antallet vielser i Den norske kirke var 7 394. Oppslutningen om kirkelige gravferder holder seg stabilt. I 2022 var andelen 83 prosent. Videre deltok 901 000 i nattverden, og mer enn 1,2 million var til stede på konserter og kulturarrangementer i kirken (i regi av menigheten eller andre). Tallet på utmeldte av kirken var dette året 16 554, mens 2 474 meldte seg inn.

Organisasjon

Norges biskoper i 2011
Norges biskoper i 2011 samlet under innsettelsen av biskop Helga Haugland Byfuglien som preses.
Norges biskoper i 2011
Av /NTB Scanpix.
Begravelse i Den norske kirke
Sokneprest Jorund Andersen under Kåre Willochs bisettelse fra Ullern kirke i Oslo i desember 2021.
Begravelse i Den norske kirke
Av /NTB.

Den norske kirke er delt opp i elleve bispedømmer: Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros, Møre, Bjørgvin, Stavanger, Agder og Telemark, Tunsberg, Hamar, Borg og Oslo. Videre er kirken delt opp i 94 prostier, 348 kirkelige fellesråd og 1162 geografiske sokn (2022). I løpet av 2022 var det i underkant av 4,2 millioner deltakere fordelt på 57 399 gudstjenester med et gjennomsnittlig besøkstall per gudstjeneste på 73.

Den norske kirke er organisert i en dobbel struktur. På den ene siden har den en såkalt rådsstruktur, på den andre siden en embetsstruktur. Rådsstrukturen er forankret i det kirkelige demokratiet og skal representere kirken som en folkekirke. Denne strukturen er i all hovedsak bygd opp i løpet av 1900-tallet. Embetsstrukturen er basert på presteskapet og på kirkens rett til selv å utnevne sine embetsbærere. Man bruker fortsatt betegnelsen embetsstruktur, selv om ordningen med utnevnelse av biskoper og proster av kongen i statsråd er opphørt.

Rådsstrukturen og embetsstrukturen overlapper hverandre ved at presteskapet på den ene siden er godt representert i de ulike rådsorganene, mens rådsorganene på sin side ansetter alle prestene i kirken.

Grunnsteinen i den kirkelige organisasjonen er menighetene eller soknene. Hver menighet har sitt menighetsråd, valgt hvert fjerde år blant menighetens medlemmer. Sognepresten, eller en annen prest som biskopen bestemmer, er alltid medlem av menighetsrådet. Et problem ved menighetsrådenes legitimitet som styringsorganer har mange steder vært at valgdeltakelsen ved menighetsrådsvalg har vært svært lav.

Menighetsrådet kan innkalle menighetens medlemmer til menighetsmøte når viktige saker skal drøftes. De fleste menighetene har også sin egen prest. Store menigheter kan ha flere prester, mens det i tynt befolkede områder kan være flere menigheter som betjenes av én prest.

Hver kommune har et kirkelig fellesråd. Det kirkelige fellesrådet har representanter både fra menighetsrådene, presteskapet og kommunen. Kirkelig fellesråd har blant annet ansvar for vedlikehold og drift av kirker og kirkegårder. Det pågår forsøksordninger med kirkelig fellesråd som omfatter flere kommuner.

Bispedømmene har som øverste representative organ hvert sitt bispedømmeråd. Et bispedømmeråd består i tillegg til biskopen av sju leke representanter, én prest valgt av prestene i bispedømmet og én lek kirkelig tilsatt valgt av de leke tilsatte i bispedømmet. Ved siden av tilsettingsmyndighet for prester har bispedømmerådet også store økonomiske fullmakter for disponeringen av kirkelige budsjetter. Øverste geistlige leder for bispedømmet er biskopen. Bispedømmene deles inn i prostier. Hvert prosti ledes av en prost.

På nasjonalt nivå er Den norske kirke på den ene siden representert ved Kirkemøtet og Kirkerådet, på den andre siden ved Bispemøtet. Bispemøtet samles ordinært to til tre ganger i året og drøfter og uttaler seg om aktuelle kirkelige og teologiske saker. Leder av bispemøtet (preses) er ikke lenger et verv som går på omgang blant biskopene, men er fra 2011 en fast stilling i Den norske kirke med sete i Trondheim. Preses har Nidaros biskops myndighet innenfor Nidaros domprosti. Første preses var biskop Helga Haugland Byfuglien, utnevnt i statsråd 25. mars 2011. Biskop Olav Fykse Tveit ble innsatt som preses 10. mai 2020.

Kirkemøtet består av samtlige medlemmer av landets bispedømmeråd samt fem andre medlemmer. Også Kirkemøtet samles ordinært én gang i året. Som utøvende organ for løpende saker velger Kirkemøtet et kirkeråd, også det med representanter fra alle bispedømmer. Ved siden av de valgte medlemmene har Kirkerådet også en betydelig administrativ stab. Kirkemøtet velger dessuten et eget Mellomkirkelig råd som skal ivareta ansvaret for løpende internasjonale kirkelige saker. Også dette rådet har en sentral administrativ stab.

Den norske kirke har et eget Samisk kirkeråd, hvor fem av medlemmene velges av Kirkemøtet. Kirkemøtet har bestemt at bispemøtets leder har rang foran Kirkerådets leder i representative sammenhenger.

Kirkeordningen

Den norske kirke som folkekirke er forankret i Grunnlovens § 16, der det heter at Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Fram til grunnlovsendringen av 21. mai 2012 var Norges konge den øverste lederen av Den norske kirke (statskirken).

Til hjelp i vurderingen av hvor grensene skal trekkes for det som skal gjelde som evangelisk-luthersk lære, ble det ved kongelig resolusjon 19. februar 1988 (etter erfaringene med Hognestad-saken) oppnevnt en egen lærenemnd for Den norske kirke. Nemnda består av biskopene, fem teologiske sakkyndige og fire leke medlemmer valgt av Kirkemøtet. Etter vedtak på Kirkemøtet i 2016 ble lærenemnda lagt ned fra 1. januar 2017. Fra dette tidspunktet er det Bispemøtet som behandler læreklager i Den norske kirke.

Prosessen fram mot en ny kirkeordning

Spørsmålet om statskirkeordningen har vært omstridt i Norge. Den ble utredet av et kirkelig oppnevnt utvalg ledet av Trond Bakkevig i 2002 (Samme kirke – ny ordning) og av det offentlig oppnevnte utvalget ledet av Kåre Gjønnes i 2006 (Staten og Den norske kirke).

Mot statskirkeordningen ble det fra kirkelig hold hevdet at utbyggingen av den kirkelige rådsstrukturen, særlig innarbeidingen av Kirkemøtet som et viktig sentralt demokratisk kirkelig styringsorgan, hadde gjort kirken moden for å stå på egne ben, uten regjeringens overoppsyn. Mange mente også at en slik endring var ønskelig, ettersom regjeringen ikke lenger burde ha myndighet til å overprøve innstillinger og beslutninger fra de valgte kirkelige organene. Utnevnelsen av biskoper var i den sammenhengen et særlig aktuelt stridsspørsmål. Også mange utenfor Den norske kirke mente at statskirkeordningen burde oppheves, slik at Den norske kirke kunne bli likestilt med andre religions- og livssynssamfunn.

Forsvaret for statskirken hadde imidlertid betydelig støtte. Fra denne siden ble det gjerne lagt vekt på at siden det demokratiske velgergrunnlaget for den kirkelige rådsstrukturen er så svakt, og siden rekrutteringen til bispestillingene er så smal, kunne regjeringen og Stortinget ha en viktig funksjon i å støtte og verne Den norske kirke som en ekte folkekirke og ikke bare en kirke for en aktiv kristelig minoritet.

Med utgangspunkt i innstillingene fra Bakkevig-utvalget og Gjønnes-utvalget ble det i april 2008 inngått et tverrpolitisk forlik i Stortinget om omfattende endringer av statskirkeordningen i Norge. Forliket la blant annet opp til at retten til utnevnelse av biskoper og proster overføres til kirkelige organer. Avtalen ble nedfelt i et eget dokument som fikk støtte fra alle stortingspartiene. Den ble ledsaget av en stortingsmelding (St.meld. nr. 17 [2007–2008]: Staten og Den norske kirke). Hovedpunktene i avtalen var at bestemmelsene i Grunnloven om kirkelig statsråd oppheves, og at myndigheten til å utnevne biskoper og proster overføres fra Regjeringen til kirkelige organer som kirkemøte eller bispedømmeråd.

Forliket fra april 2008 innebar også at Grunnlovens § 2 om statens religion skulle erstattes med en ny verdiparagraf med følgende ordlyd (i ny språkdrakt): «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»

Forliket forutsatte imidlertid at Den norske kirke fortsatt skulle ha en særskilt forankring i Grunnloven i en ny § 16: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» Det ble også forutsatt at kirkens økonomi skulle videreføres.

I mai 2012 ble disse grunnlovsendringene vedtatt av Stortinget. Den norske staten har dermed ikke lenger en offentlig religion. Som en konsekvens av grunnlovsendringene ble Kirkeloven våren 2016 endret slik at Den norske kirke fra 1. januar 2017 opptrer som eget rettssubjekt skilt fra staten, med Kirkemøtet som øverste representative organ. Prester, biskoper, ansatte ved bispedømmeråd og de nasjonalkirkelige råd, som har vært embets- og statstjenestemenn, ble etter årsskiftet 2017 overført til det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke.

Etter en bred høring og behandling i Kirkerådet vedtok Kirkemøtet en ny kirkeordning for Den norske kirke i april 2019. I april 2020 (gjeldende fra 1. januar 2021) vedtok Stortinget en felles lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) som også omfatter Den norske kirke. Kirkeloven av 1996 er opphevet og erstattet med den nye trossamfunnsloven og av kirkeordning for Den norske kirke vedtatt av Kirkemøtet i 2019.

Kirkemøtet i 2022 fattet et prinsippvedtak om en samlet og samordnet arbeidsgiverorganisering, men fastslo samtidig at prestene skulle være ansatt i rettssubjektet Den norske kirke. Kirkerådet har tegnet ut tre modeller for hvordan arbeidsgiveransvaret skal organiseres for alle som arbeider lokalt i kirken:

  1. Modell med utgangspunkt i soknet som arbeidsgiver.
  2. Modell med utgangspunkt i rettssubjektet Den norske kirke som arbeidsgiver.
  3. Modell som viderefører både rettssubjektet Den norske kirke og soknene som arbeidsgivere, men med en samordning av en del arbeidsgiverfunksjoner.

På Kirkemøtet i september 2022 fikk modell 3 et knappest mulig flertall med 53 stemmer (mot 52 stemmer for modell 2). På Kirkemøtet i august 2023 ble denne modellen lagt til side. I stedet vedtok man at dagens arbeidsgiverorganisering skal videreutvikles. Vedtaket bruker begrepet «samledelse» som understreker behovet for samhandling og felles kulturbygging i den kirkelige organisasjonen.

Selv om statskirkeordningen formelt sett er oppløst, vil Den norske kirke fremdeles stå i en særstilling sammenlignet med andre trossamfunn i Norge. Kirken er i praksis fullfinansiert over offentlige budsjetter (stat og kommune), og den er skrevet inn i Grunnlovens § 16 som «Norges folkekirke». Selv om trossamfunnsloven også gjelder Den norske kirke, har denne et eget kapittel i loven, noe som bekrefter den tidligere statskirkens sentrale posisjon.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (6)

skrev Svein Askheim

I denne artikkelen omtales bare dnk?

skrev Peder Skou

Artikkelen mangler referanse til reformen av 21.5.2012, og oppdatering i henhold til denne.

svarte Erik Dyrhaug

Takk for innspill. Denne og flere andre artikler på dette området har behov for oppdatering. Vi har for tiden ingen fagansvarlig for denne kategorien, men vi håper å få inn en på starten av nyåret.Hilsen Erik i redaksjonen.

skrev Kim Herøy

Hei, Jeg prøver å finne ut om hvordan kirkene får økonomisk støtte. Noen sier det kommer fra skattepengene, men på den norske kirke sin nettside står det: "Økonomisk har kirkemedlemskapet ingen personlige følger. Det er ikke kirkeskatt i Norge. Alle registrerte tros- og livssynssamfunn mottar støtte pr. medlem fra stat og kommune tilsvarende bevilgningene til Den norske kirke pr. medlem.". Jeg skjønner ikke helt denne definisjonen og synes den virker litt misvisende. Hvis de får støtte per medlem fra stat og kommune, vil ikke det si at en del av skatten blir fordelt utifra hvor mange medlemmer kirkene har? Med andre ord, ja de mottar skattepenger? Med vennlig hilsen Kim Herøy

svarte Hallgeir Elstad

Ja, det er riktig at Den norske kirke er statsfinansiert. Det skjer delvis over statsbudsjettet (lønn til alle prestene for eksempel) og delvis over kommunebudsjettene (blant annet lokale kirkelig tilsatte, drift og vedlikehold av kirkene osv.).Det er altså ingen egen kirkeskatt i Norge. De andre tros- og livssynssamfunnene får økonomisk støtte fra staten på linje med det Den norske kirke får, omregnet til hva dette er pr medlem. Vennlig hilsen Hallgeir Elstad

svarte Kim Herøy

Hei Hallgeir, Tusen takk for informativt og raskt svar! Med vennlig hilsen Kim Herøy

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg