Alexander Dale Oen

Han var ingen barnestjerne, og viste først sitt store potensiale i 2003, 18 år gammel, da han tok Norges historisk beste plassering i et juniormesterskap i svømming med sølv på 50 meter bryst i junior-EM. Året etter OL-debuterte han i Athen, bare 19 år gammel, som eneste norske svømmer i OL-troppen. Der åpnet han sin hovedøvelse, 100 meter bryst, med et dårlig startstup, satte opp tempoet for å ta igjen det tapte, vendte på tredje beste tid halvveis, før han sprakk skikkelig på den andre lengden og ble nummer 21 totalt. Opplevelsen så imidlertid ut til å motivere den målrettede utøveren enda mer, og i de påfølgende årene utfordret han seg selv og støtteapparatet uopphørlig på veien videre mot verdenstoppen, en holdning som kjennetegnet ham gjennom resten av karrieren.

Sammen med broren Robin Dale Oen, de øvrige elitesvømmerne i klubben, trener Stig Leganger-Hansen og støtteapparatet i Svømmeforbundet og Olympiatoppen, revolusjonerte han basistrening (landtrening) for svømmesporten. De økte treningen på land, utviklet nye øvelser, og la stor vekt på samspillet mellom treningen på land og i bassenget. Norske trenere og svømmere fikk dermed tilgang på en kompetanse som var unik i svømmeverdenen, og norsk svømming opplevde en solid oppblomstring internasjonalt.

Etter finaleplass i VM 2005 tok han i 2006 sølv i EM på 100 meter bryst i Budapest, Norges første internasjonale medalje på langbane for herrer. Under langbane-EM i Nederland i 2008 tok han gull på 100 meter og sølv på både 50 meter og 200 meter. I Beijing senere samme år ble Dale Oen historisk som Norges første OL-medaljør i svømming gjennom tidene, med sølv på 100 meter bryst.

Dette skapte store forventninger fra omverdenen før VM i Roma 2009. Men OL-sølvet viste seg å ha gitt både Dale Oen og trener Stig Leganger-Hansen en kraftig utladning, og de vurderte en stund å droppe hele 2009-sesongen. Da de først ved påsketider besluttet å komme i gang igjen, var treningsgrunnlaget for langbanesesongen tynt.

Dessuten var nye svømmedrakter i ferd med å revolusjonere svømmesporten fullstendig, og verdensrekordene falt som på bestilling. At det ikke lenger bare var personen inni drakten som var viktigst, men også hvilken drakt som ble brukt, stred sterkt mot Alexander Dale Oens holdning til «fair play». Han valgte derfor å stille uten en slik drakt i VM, noe som gjorde ham sjanseløs mot konkurrentene. Dale Oen endte helt nede på 13. plass i semifinalen. OL-sølvvinnerens sterke markering vakte imidlertid stor internasjonal oppmerksomhet og respekt, og påvirket nok det internasjonale svømmeforbundet FINA, da de besluttet at draktene ble forbudt etter 2009-sesongen.

Etter den spesielle 2009-sesongen ble 2010 en lang parademarsj som verdens beste brystsvømmer på herresiden. EM i Budapest ga ham nok engang gull på 100 meter og sølv på 200 meter, og Dale Oen var dermed storfavoritt foran VM i Shanghai i 2011.

I Kina gikk forsøksheatene og semifinalene på 100 meter bryst på mesterskapets åpningsdag 24. juli, to dager etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Nyheten om massakren hadde nådd trenere og ledere sent om kvelden 22. juli, og svømmerne gikk uvitende til sengs. Neste morgen måtte utøvere og ledere ta valget om hvorvidt de skulle de trekke seg eller svømme. Dale Oen, storfavoritten på 100 meter bryst og først i ilden, mente, under sterk tvil, at hvis de norske utøverne kunne glede noen der hjemme ved å delta på tross av den bunnløse sorgen landet var i, så skulle de gjøre det. På finaledagen 25. juli viste Dale Oen sin unike styrke ved å svømme inn til et suverent VM-gull, det første norske VM-gullet i svømming noensinne. Bildet av den unge svømmeren liggende på baneskillet etter målgang og peke på det norske flagget og opp mot himmelen, gikk verden rundt og ble et symbol på Dale Oens holdninger og styrke. Det samme gjorde bildene da han tørket tårevåte øyne etter å ha fått gullmedaljen rundt halsen på kvelden, og i møte med pressen like etterpå lot den sterke, hardtarbeidende mannen tårene gå i fri flyt.

Under EM i Polen i desember samme år, tok Dale Oen sine første internasjonale medaljer på kortbane, med gull på 100 meter og bronse på 50 meter bryst. Dette skulle helt uventet vise seg å bli hans siste internasjonale opptreden.

• VM-gull på 100 meter bryst i 2011
• EM-gull på 100 meter bryst i 2008 og 2010
• OL-sølv på 100 meter bryst i 2008
• EM-sølv på 100 meter bryst i 2006
• EM-sølv på 200 meter bryst i 2006 og 2010
• EM-sølv på 50 meter bryst i 2008

• EM-gull 100 meter bryst i 2011
• VM-bronse 100 meter bryst i 2006
• EM-bronse 100 meter bryst i 2006 og 2011

Alexander Dale Oen vant i alt 42 individuelle NM-gull, og ble tildelt kongepokalen i åtte mesterskap på rad fra 2004 til 2011.