vedvev

Vedrør består egentlig av en lang rekke vedrørceller, hvor endeveggene er helt eller delvis oppløst. Vedrør er døde og har relativt tykke vegger med cellulose og lignin som viktigste bestanddeler. Hos enkelte planter, for eksempel eik, ask, alm og gresskar, er vedrørene så vide at de uten forstørrelse kan sees på et snitt.

Hos nakenfrøede planter, for eksempel bartrærne, mangler vedrør, og vanntransporten går der gjennom trakeidene.

Trakeidene er langstrakte, gjerne 1–4 millimeter, døde celler med tykk, forvedet cellevegg. I de sterkt skråstilte endeveggene finnes det mange porer, linseporer, slik at vanntransporten kan gå fra celle til celle opp gjennom rot og stengel.

Vedvev inneholder oftest også vedfibre (libriformceller) og vedparenkym.

Vedfibrene har støttefunksjon, og består av lange, smale celler med tykk, forvedet (lignifisert) vegg. Nakenfrøede planter mangler også vedfibre.

Vedparenkym er levende celler som hos flerårige planter lagrer organisk materiale om vinteren. Hos treaktige planter blir vedvevet gjerne kalt ved.

• ledningsvev
• ledningsstreng
• silvev
• planteanatomi