uigurer

Uigurisk er et tyrkisk språk som er sterkt påvirket av kinesisk og arabisk i ordforråd, og av de iranske og tokariske substrater i lydlæren, men står likevel ganske nær usbekisk.

• Les mer om uigurisk.

Uigurisk ble opprinnelig skrevet med det arabiske alfabetet, men gikk fra 1960 over til det latinske og tilbake igjen til et tillempet arabisk alfabet i 1983. I det tidligere Sovjetunionen ble det som regel skrevet med det kyrilliske alfabetet.

• Les mer om uigurisk skrift.

Uigurene slo seg ned i Mongolia på 700-tallet evt. Deres rike ble i 840 styrtet av kirgiserne, og uigurene utvandret til Gansu og Øst-Turkestan, der de dannet nye samfunn som bestod frem til den mongolske invasjonen på 1200-tallet. Etter dette har uigurene vært underlagt både mongolene og Kina. Utgravninger på begynnelsen av 1900-tallet vitner om en rik kultur, og bevarte håndskrifter har gitt interessante innblikk i folkets historie.

Da Qing-dynastiet falt i 1911 forble Xinjiang en del av Republikken Kina, men kinesiske krigsherrer styrte til en stor grad uavhengig av de sentrale myndighetene. Det var enkelte forsøk på å etablere muslimske stater dominert av uigurer med hovedsteder i Kashgar på 1930-tallet og Yining på 1940-tallet. Mao erklærte Xinjiang som «frigjort» i 1949 selv om det var enkelte væpnede trefninger med grupper av uigurer også på 1950-tallet. I 1955 fikk Xinjiang status som autonom region på samme måte som Tibet og Indre Mongolia. Dette ble gjort for å komme uigurer og andre etniske grupper i Xinjiang i møte ved formelt å gi dem et visst indre selvstyre.

Uigurenes bosettinger har historisk sett vært jordbrukssamfunn i oasene i Tarimbekkenet og Taklamakan-ørkenen. På grunn av meget tørt klima har uigurene utviklet avanserte irrigasjonssystemer opp igjennom århundrene, for eksempel i Turpan. Sau- og kveghold har vært tradisjonelle næringer, samt dyrking av frukt og grønnsaker. Det dyrkes også forskjellige kornsorter i tillegg til ris, mais og bomull.

Uigurenes kultur er sterkt påvirket av islam, som mellom 1000 og 1700-tallet gradvis erstattet de tidligere religionene buddhisme og manikeisme. Allikevel er identiteten knyttet til distinkte kulturelle trekk som skiller dem fra andre muslimske grupper og han-kineserne. Egne musikktradisjoner og dans regnes som viktig i den kulturelle arven. Også det uigurske kjøkkenet skiller seg ut. Det er basert på kjøtt av kylling, sau, storfe og kamel, samt grønnsaker, ris og nudler, og i tillegg nan-brød, som regnes som typisk uigur-kost. All mat skal være halal. Det dyrkes også store mengder meloner og druer i oasene. Ellers skiller uigurene seg i bekledning spesielt fra han-kineserne. Både kvinner og menn går tradisjonelt med hodeplagg, men nikab er ikke vanlig hos kvinnene. Mennenes hodeplagg – doppa – er en etnisk markør der form og mønster viser at man er uigur.

Fra 1950-tallet har kinesiske myndigheter ønsket å befeste sin kontroll over denne delen av Sentral-Asia. Dette har blant annet ført til insentiver fra myndighetene for å få han-kinesere til å bosette seg i regionen, og iverksetting av politikk som skal utvikle og modernisere regionen.

Mange uigurer reagerte på den økte innflytelsen fra kinesisk kultur, og markering av egen etnisk identitet ble viktigere. Uformelle forsamlinger for å dyrke uigursk kultur ble mer populære, både sekulære og islamske. Disse var ikke-voldelige, men ble av myndighetene ansett som separatistiske og en trussel mot kinesisk enhet. De startet en kampanje som skulle slå hardt ned på slike ansamlinger med etnisk eller islamsk tilsnitt. Dette medførte at en av organisatorene i Yining ble fengslet og drept i 1997. Kombinert med flere arrestasjoner av deltakere i fredelige sammenkomster førte dette til store demonstrasjoner i byen. Myndighetene slo hardt tilbake mot demonstrantene, og flere ble drept. Antall drepte varierer fra ni, som er myndighetenes tall, til over 100 ifølge uigurer i Yining. Uigurer oppfatter denne hendelsen som et av de største overgrepene mot befolkningens kultur de senere år.

Etter 1999 ble insentivene økt for å utvikle Xinjiang økonomisk. På denne måten ville myndighetene motarbeide det de oppfatter som separatisme. Imidlertid er det mye som tyder på at den økonomiske utviklingen primært har kommet han-kinesere til gode, og i mindre grad uigurene. Samtidig har sørlige deler av regionen sett en stor økning av han-kinesere og etniske spenninger har ikke blitt dempet. Mange uigurer har reagert på innvandringen av etniske kinesere med misnøye idet de føler deres kultur og økonomiske grunnlag blir truet.

Misnøyen har også ført til sporadiske aksjoner i Xinjiang fra militante muslimske grupper som Øst-Turkestans islamske bevegelse. Det har også vært flere terrorangrep blant etniske kinesere andre steder i Kina, i form av bussbomber eller dødelige angrep med knivstikking i folkemasser. Kina har svart med større militære styrker, strenge straffer for terrorister og skjerpet overvåkning av muslimske bevegelser. Dette har også medført strengere kontroll og overvåking av uigurer generelt. Etter terrorangrepet i USA i 2001 sluttet Kina opp om den USA-ledede «krigen mot terror». Denne blir fra kinesisk side også sett på som en legitimering av regimets kamp mot Xinjiang-separatistene, som påstås å stå i ledtog med terroristnettverket al-Qaida. I 2004 holdt Kina og Pakistan for første gang en felles militærøvelse i Xinjiang.

Uroligheter over flere dager i hovedstaden Ürümqi i 2009 regnes som starten på et nytt stadium i den kinesiske statens kontroll og overvåking over uigurene. Det begynte først som en relativt stor demonstrasjon mot kinesiske myndigheter, men utviklet seg til voldelige angrep på han-kinesere. Myndighetene hevder at i alt 197 personer ble drept, over 1700 skadet og mer enn 1000 arresterte. Flertallet av de drepte og skadde var han-kinesere. Imidlertid hevder uigurer at hevnaksjoner fra han-kineserne i dagene etter førte til over 1000 drepte. Både disse og myndighetenes tall er vanskelig å verifisere.

I 2014 startet Kina en kampanje mot terrorisme grunnet den økende uroen i Xinjiang. I de påfølgende årene ble det gjennomført stadig flere forordninger overfor uigur-befolkningen. Mange av disse var restriksjoner på kulturelle og religiøse markører, som langt skjegg blant menn og bruk av hijab eller nikab blant kvinner. Det ble også innført sterkere politisk skolering gjennom media og skoleverket.

Kinesiske myndigheter har også ødelagt eller gjort skade på over halvparten av moskeene og helligdommene i Xinjiang. Myndighetene benekter dette og påstår at Xinjiang har flere moskeer i forhold til befolkningen enn de fleste muslimske land.

Kinesiske myndigheter har etablert interneringsleirer hvor personer som er mistenkt for det myndighetene kaller «subversiv virksomhet mot den kinesisk stat», eller folk som ikke forholder seg til de pålagte restriksjonene, for eksempel om skjegg eller bekledning, blir tilbakeholdt. Flertallet av de innsatte i leirene er uigurer, og er ikke tiltalt for terrorisme. I perioden 2014–2019 var nesten 1,3 millioner mennesker innom disse leirene ifølge kinesiske myndigheter. Leirene har møtt internasjonal fordømmelse. USA gikk i 2021 til det skritt å erklære politikken mot uigurene som folkemord. Få andre land har gått så langt som USA i fordømmelsen.

Kinesiske myndigheter sier at leirene er for «opplæring og omskolering for arbeidsmarkedet» og mener de er en effektiv måte å få folk i arbeid. De viser også til at andre land roser Kinas initiativ mot terrorisme og ser leirene som et godt virkemiddel mot terror.

Kina er også anklaget for å omfattende overvåking og bruk av stordataprogrammer i overvåkingen av uigur-befolkningen. Telekommunikasjonsselskapet Huawei Technologies har blitt kritisert for å være leverandør til disse programmene.

• uigurisk
• Øst-Turkestan
• Xinjiang
• Kinas befolkning
• Usbekistans befolkning