Turkis er et blått til blågrønt mineral som dannes ved forvitring av aluminiumrike bergarter. Mineralet er kjemisk et vann- og hydroksylholdig fosfat av kobber og aluminium. Det forekommer oftest i massiv form med voksaktig glans. Krystaller er sjeldne.
turkis
Turkis. Navaho-smykke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Anvendelse og forekomst
Turkis brukes som smykkesten og har siden oldtiden vært funnet i Sinai (forlengst uttømt) og Iran (Nishapur, uttømt på 1900-tallet). Hovedkilden til turkis er i dag det sørvestlige USA; New Mexico, Nevada og Arizona. Mineralet ble tidlig utnyttet av den amerikanske urbefolkningen til vakre sølvsmykker. Turkis er også påvist fra Sibir, Turkestan, Mexico og Peru med flere.
Kunstig turkis med god farge kom på markedet i 1970-årene, og mesteparten av turkis brukt i smykker i dag er kunstig farget. Ben-turkis, tann-turkis, fossil turkis, oksidental turkis og odontolitt er fossile ben eller tenner farget av jernfosfat (vivianitt). Disse er også brukt som smykkemateriale.
Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Sammensetning | fosfat |
| Kjemisk formel | CuAl6(PO4)4(OH)8 · 4H2O |
| Hardhet | 5–6 |
| Massetetthet | 2,6–2,8 g/cm³ |
| Krystallsystem | triklint |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.