trettendedagen

Ifølge frostatingsloven skulle den trettende juledagen holdes like hellig som juledagen. Helligtrekongersdag er markert på praktisk talt alle norske primstaver. De vanligste symbolene er kors, tre eller tre kroner.

En skikk på trettendedag i byene var «stjernegutter», skoleelever som kledde seg ut som de vise menn og gikk fra dør til dør og sang en spesiell sang og tigget. Det er for eksempel kjent at elevene ved Trondheim katedralskole gikk omkring og sang på denne dagen. Opphavet til denne skikken var nok kirkelige julespill.

Ifølge folketroen skulle det ha en helbredende effekt å påkalle de vise menn ved visse sykdomstilstander. Særlig gjaldt det fallesyke (epilepsi). Bakgrunnen var at de vise menn «falt ned» straks de så Jesusbarnet.

Trettendedagen markerte slutten på julefeiringen. Mange steder spiste man julemat og brente lys med tre armer. I Sandtorg i Troms danset de julen ut og skålte for godt fiske og godt år. Nå begynte hverdagen igjen.

Trettendedagen var også en merkedag som kunne varsle hvordan vårvær og vokster ville arte seg. I Sogn sa man «Heilagtrekongar klår gjev godt år». Var det tøvær denne dagen, var det et tegn på at man ville få en mild vår og gunstige forhold i jordbruket. I Verdal i Trøndelag ble det sagt slik: «Trettandedags tøy er ber enn hunner lass høy». I Sør-Norge hadde man et ordtak som lød: «Når dagen tar til å lenges, begynner kulda å strenges». Den kaldeste del av vinteren gjenstod. I Østfold mente man at slik været var trettendedagen, ville det bli i 13 uker fremover.

Besøk som kom rett etter jul, kunne man ta varsel av. Kom det en fremmed mann inn til kvinner som satt og spant, ble han kalt rokkmann. Hvis han hadde langt og tykt skjegg, ville det bli godt om ull i det kommende året. Var han uten skjegg, var det dårlige utsikter. Man kunne også ta varsel av en kvinne som kom inn på låven til menn som tresket. Var kvinnen god og rund, ble det gode kornavlinger. Var hun tynn og spinkel, ville avlingene bli dårlige.