testament – Store norske leksikon

Testament er en skriftlig viljeserklæring hvor en person bestemmer fordelingen av sin formue etter sin død.

Faktaboks

Uttale: testamˈent
Etymologi: av latin ‘bevitne’

Et testament kan som utgangspunkt fritt endres eller tilbakekalles. Den som oppretter et testament (testator), kan imidlertid ved arvepakt binde seg til ikke å endre eller tilbakekalle sitt testament.

Man kan fritt disponere over sin formue ved testament så lenge ikke reglene om pliktdel eller andre begrensninger i arveloven for arvelaterens disposisjonsrett er til hinder for det.

Testament er regulert i arveloven av 14. juni 2019.

Opprettelse av testament

Et testament skal opprettes skriftlig. Den som oppretter testamentet (testator), skal underskrive testamentet eller vedkjenne seg sin underskrift med to vitner som er til stede sammen eller hver for seg. Vitnene skal ha kjennskap til at dokumentet er et testament.

Vitnene skal, med testator til stede, underskrive testamentet. Testamentvitner må være fylt 18 år. Hvis ikke disse former er iakttatt, er testamentet ugyldig.

I meget spesielle tilfeller kan muntlig testament eller testament uten vitner godtas.

Mindreårige

Blir et testament opprettet av noen som er under 18 år, kreves det kongelig konfirmasjon (stadfestelse) av testamentet. Det gis av Justisdepartementet.

Testament – et eksempel

Undertegnede Peder Ås, som ikke har livsarvinger, bestemmer som min siste vilje at alt jeg etterlater meg skal tilfalle min nevø Andreas Holm.

Dato og underskrift

Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi at Peder Ås undertegnet ovenstående testament mens vi begge var til stede. Han gjorde dette av fri vilje og var ved full sans og samling. Vi undertegner etter testators ønske og mens han selv er til stede.

Dato og to vitneunderskrifter Vitnenes yrke og adresse

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

4. mai 2017 skrev Per Randgaard

Savnet informasjon / beskrivelse av arvepakt. Fordeler / ulemper. Er klar over formreglene er som for testament.

12. mai 2017 svarte John Asland

Hei, Jeg ser at det er en mangel at ikke arvepakt har et skikkelig oppslagsord med en nærmere forklaring av hva det er. Jeg skal gjøre noe med det.

12. mai 2017 svarte Per Randgaard

Takk for svaret. Jeg har brukt arvepakt mange ganger for å unngå strid mellom arvingene. Da må de sitte sammen med testator og bli enige om arvefordeling og alle må skrive under etter testamentsreglene. Det har forhindret problemer og uenighet når testator er død. Når djevelen kommer inn i boet som professor Arnholm sa.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Arverett og skifterett

John Asland

Professor, Universitetet i Oslo