termitter

Termitter er insekter med ufullstendig forvandling, dette i motsetning til maur som har larvestadier med fullstendig forvandling til voksne maur.

De har et kraftig hode, mens kroppen er kledd med tynn hvit eller gul hud.

De er sosiale insekter som lever i samfunn bestående av forskjellige kaster: arbeidere av ulik størrelse og soldater, dronninger og konger. Det er omtrent like mange hunner som hanner i et samfunn. Mens alle arbeidere og soldater hos maur er hunner, har termitter både hann- og hunnarbeidere og hann- og hunnsoldater.

Ved fødselen er alle like, bortsett fra kjønnet. Ulike feromoner avgjør om de skal bli sterile arbeidere eller individer med evne til reproduksjon. Et samfunn kan regulere produksjonen av de ulike kaster etter behov, for eksempel å omdanne flere arbeidere til soldater. Høyerestående termittsamfunn omfatter i tillegg noen «mellom-kaster», og de kan ha millioner av individer.

Dyrene som ikke er sterile har fasettøyne, dessuten vinger som brekkes av etter svermeflukten (paring). De øvrige kastene er vingeløse og oftest blinde. Soldatene, som er forvandlede arbeidere, har stort hode med kraftige kjever, og forsvarer tua mot angrep. Soldatene skifter aldri hud (se hudskifte), og vil dø som soldater. Hos en særlig type soldater, nasuti, ender hodet i en snute. Fra spissen av denne utsondres en klebrig væske, som inntrengende fiender tilsmøres med. Arbeiderne bygger og reparerer tuen, skaffer mat og steller yngelen.

Termittuene varierer i form og størrelse hos forskjellige arter. Noen har underjordiske reir, andre bygger kube-, pyramide- eller tårnformede tuer inntil 6 meter høye, mens en tredje gruppe termitter anlegger runde kartongreir i trær. Byggematerialet er jord, tremasse og egne ekskrementer blandet med spytt. Tuas yttervegg blir hard som sement, og innvendig har den kamre og ganger. Viktigst er dronningkammeret, hvor hann og hunn blir innemurt for livet og hvor de mates og pleies av arbeidere. I andre kamre dyrkes egne sopparter som brukes til mat.

I svermetiden (paringstiden) søker tusener av vingede dyr med evne til formering ut av tua og danner store svermer. Dronningens eggproduksjon er enorm, bakkroppen svulmer opp og kan bli inntil 16 cm lang og 3 cm i diameter. Hos noen arter kan dronningen leve inntil åtte til ti år og legge millioner av egg.

• sosiale insekter
• maur