Symmetri gir seg uttrykk i planters indre og ytre form og anatomiske struktur. Planters organer er for det meste bygd opp rundt symmetriske plan, som vil si at de to halvdelene som planet skiller, er speilbilder av hverandre. Symmetriforhold i blomster er tydelige og karakteristiske for familier og slekter. Blader er ordnet i forskjellige symmetriske systemer på stengler (se bladstilling), og hos planter med hovedrot står siderøttene i to eller flere rekker bortover hovedroten.
symmetri (botanikk)
De fleste blomster er radiærsymmetriske, hvilket vil si at de kan deles opp slik at halvdelene speiler hverandre på flere enn to måter.
Blomstene til artene i løytnantshjerteslekta har to symmetriplan. Det ene planet deler "hjertet" i to sett forfra, mens det andre deler det i to sett fra siden.
Av
Jamain/Wikimedia Commons.
Lisens:
CC BY SA 3.0
Flere familier har ensymmetriske blomster som kjennetegn. Sett forfra kan blomstene hos guldå deles inn i to halvdeler som speiler hverandre, men sett fra andre vinkler er dette ikke mulig.
Planters organer er ikke alltid symmetriske. Bladene hos artene i begoniaslekta er oftest skjeve ved grunnen.
Nye blader dannes på en plante etter ulike rytmer fra art til art. Noen ganger blir denne rytmen svært tydelig visuelt, som i rosetten til Aloe polyphylla.
Former for symmetri hos planter
Når et organ har bare ett symmetriplan kalles det ensymmetrisk eller zygomorft. Horisontale organer, for eksempel blad, er oftest ensymmetriske (slike blad kalles dorsiventrale). Også mange blomster, for eksempel de i erteblomstfamilien og marihåndfamilien (orkidéer), er ensymmetriske.
Ved disymmetri (ofte feilaktig kalt bilateral symmetri) har man to symmetriplan. De står nødvendigvis vinkelrett på hverandre (hvis ikke hadde det ene planet forpurret symmetrien i det andre planet). Dette er lite utbredt, men finnes for eksempel hos gress, hvor bladene står i to lengderekker, og hos de flattrykte stenglene hos noen kaktuser (Opuntia).
Radiærsymmetri er vanlig i planteriket, særlig for røtter, stengler og blomster. De fleste blomster er radiærsymmetriske. Radiærsymmetriske organer kalles også aktinomorfe. Radiærsymmetri er vanligere hos blomstene til arter som er oppstått tidlig enn mer nylig oppståtte arter, slik at det synes som en evolusjonær trend favoriserer ensymmetriske blomster.
Asymmetriske organer forekommer også; for eksempel er blad av begonia og alm så ulike på hver side av midtnerven at det ikke kan legges symmetriplan gjennom dem.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Blomst
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.