Kanskje var det den første biskopen i Stavanger, den engelske Reinald, som skaffet til veie en verdifull armrelikvie av Svithun og sørget for at Domkirken ble dedisert til ham. I 1517 var fortsatt St. Svithuns armben på plass i kirken sammen med en rekke andre relikvier som gikk tapt ved reformasjonen.
2. juli er markert på praktisk talt alle primstaver. Symbolbruken avspeiler at to helgener ble feiret på samme dag. Vanlige symboler for Maria var et tre eller en krone, mens en bispestav må vise til Svithun. Svithuns bispestav dominerte i Hamar og særlig Stavanger bispedømmer, mens det i resten av landet var en jevnere fordeling.
Hans Jacob Wille forteller at man i Seljord hentet legende urter på denne dagen. Kvelden før satte man et grenkors i åkeren for å rense den for ugress med disse ordene: «Nu vil jeg syfte deg (det vil si rense) Sorken (det vil si Utøi) af Ageren, og sette igien Or og Brisk, den skal voxe baade stor og frisk». På Sunnmøre skulle man spise fløtegrøt på denne dagen. Ellers var det vanlig å ta varsel av været. Flere steder ble det sagt at slik været var på syftesok, slik skulle det bli til olsok. I Slidre regnet man med at havnegangene i liene kunne tas i bruk på denne tiden. I Eksingdalen het det: «Ser du i akset seftesok, so skyt åkeren til olsok». Kom det noen dråper regn på denne dagen, sa man i Tolga at det kunne ventes mye regn i slåttonna.
St. Svithun er Stavanger bys vernehelgen og har gitt navn til St. Svithun videregående skole.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.