styreform

Det er i noen sammenhenger vanlig å dele ulike lands ellers staters styreformer inn i monarkier og republikker, avhengig av hvem som er statsoverhode, altså om det er en monark eller en president.

Denne inndelingen kan imidlertid dekke over store forskjeller i det politiske systemet fra land til land, som for eksempel mellom Norge og Saudi-Arabia, som begge er monarkier, eller mellom USA og Kina, som begge er republikker.

Innenfor statsvitenskap er det derfor særlig fordelingen av makt eller autoritet i og mellom institusjonene og aktørene som er utgangspunktet for å beskrive styreformen i et land. Om det er høy grad av deltakelse fra befolkningen i utformingen av politiske beslutninger, og høy grad av åpen konkurranse om stillinger og verv som gir muligheten til å delta i politiske prosesser, kan styreformen betegnes som et demokrati eller polyarki. Om det bare er noen få som reelt sett deltar i den politiske beslutningsaktiviteten, eller det ikke er åpen konkurranse om maktposisjoner i samfunnet, kan styreformen omtales som et diktatur eller autokrati.

I et flertall av verdens stater er den grunnleggende styreformen et representativt demokrati, men det er også et varierende innslag av direkte demokrati i mange land. Som regel er makten i demokratier fordelt mellom ulike grener av statsapparatet, i henhold til maktfordelingsprinsippet.

Det er i tillegg et betydelig byråkratisk element i styreformen de fleste steder. Dette skjer fordi mye av beslutningsaktiviteten skjer på et detaljnivå, i en statsadministrasjon som styrer i detaljene på fullmakt fra overordnede myndigheter, som ofte bare utformer generelle lover og instrukser som må tolkes i hvert enkelt tilfelle.

Mange steder har styreformen også en korporativ komponent fordi interesseorganisasjoner, særlig i arbeids- og næringslivet, spiller en viktig rolle både i utformingen og iverksettingen av politiske beslutninger.

Også i diktaturer kan styreformen variere. I noen land med diktatorisk styreform har en sterk diktator samlet mye av makten på egne hender, mens det i andre land heller er slik at et statsbærende parti sitter med den viktigste makten, også makten til å bytte ut statsoverhode og regjeringssjef. I flere diktaturer er det også slik at myndighetenes makt er begrenset av tradisjoner, for eksempel en statsreligion eller en offisiell ideologi.

Det er også vanlig å karakterisere styreformer etter den geografiske maktfordelingen.

Samfunn hvor all myndighet i prinsippet er samlet i de statlige institusjonene, kalles enhetsstater, mens samfunn hvor lavere geografiske enheter har en konstitusjonelt garantert selvstendighet, kalles føderalstater eller forbundsstater.

De skandinaviske landene, Frankrike og Italia er enhetsstater, mens blant annet Tyskland, Sveits, Canada og USA er føderalstater.

• monarki
• republikk
• politisk system
• demokrati
• diktatur