I norske farvann er slekten Littorina, med minst syv arter, vanlig. Artene fordeler seg i et mønster av dybder i tidevannssonen.
Vanligst er stor eller vanlig strandsnegl, L. littorea, med et kort, spisst hus, som vanligvis under 2 centimeter, men kan bli 3,5 centimeter høyt. Arten finnes på stein og pæler i midtre del av fjære, ofte over vannlinjen ved fjære sjø. Den er utbredt langs hele kysten. Denne arten har larver som svømmer fritt i havet før de slå seg ned.
Steinsnegl, L. saxatilis, sitter i øverste halvdel av fjærebeltet, og kommer sjelden under vann. Den blir 2 centimeter høy, har hvelvede vindinger, og varierer mye i form og utseende. Arten føder levende unger, noe som henger sammen med at den er sjelden under vann. Larvene utvikles i morens kappehule til de er ferdig utviklet. Denne arten har stor utbredelse langs hele kysten.
På sagtangen nederst i fjæra finnes to arter av butt strandsnegl, L. obtusata og L. fabalis, som har litt flate hus, og som varierer fra svart til rødgult, ofte ensfarget gult. Artene beiter på underlagets algevegetasjon ved bruk av sin raspetunge. Den første arten har stor utbredelse langs hele kysten, men L. fabialis er meget sjelden.
Liten strandsnegl, L. neritoides, som blir opptil 8 mm høy. Den er mørk av farge og har et spisst skall. Den sitter høyt oppe i strandsonen, ofte helt oppe i fjærebeltets sprutsone. Den har begrenset utbredelse på Vestlandet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.