sport – Store norske leksikon

Sport brukes ofte synonymt med idrett. I Norge knyttes begrepet sport særlig til virksomheter hvor man tar i bruk hjelpemidler, for eksempel hestesport.

Galoppsport

Av Jeff Kubina.

Lisens: CC BY SA 2.0

Sport er idrettslig, fysisk aktivitet utover hvilenivå. Sport kan også brukes om noe man driver på med for konkurransens eller spenningens skyld. I dag brukes sport og idrett ofte som synonymer.

Faktaboks

Etymologi: Fra engelsk sport, av eldre disport, fra gammelfransk desport ‘adspredelse’ Det kommer fra det latinske disportare (dis, fra, og portare, bære eller frakte).

Noen ganger blir sport også assosiert med begreper som spill og lek. Andre ganger skiller man spill fra sport fordi spill også kan være noe som ikke skjer fysisk, for eksempel pengespill. Noen mener også at sport står i motsetning til lek fordi lek oppfattes som noe mindre alvorlig og konkurranseorientert enn sport.

Sport er et engelsk lånord og er avledet av det gammelfranske desport, som betyr atspredelse eller moro. Det kan da bety noe som tar oppmerksomheten bort fra noe, og er slik blitt brukt i betydningen at man «går opp i» en kroppslig, fysisk virksomhet. At sport er uttrykk for en adspredelse brukes også i betydningen at det er en underholdningsaktivitet.

Historisk knyttes begrepet til sport og idrett som vokste frem i England på 1800-tallet.

I Norge knyttes sport vanligvis til virksomheter hvor man tar i bruk hjelpemidler, for eksempel hestesport, motorsport og luftsport, mens i England oppfattes sport å romme også det vi betegner som typiske norske idretter, for eksempel, fotball og friidrett. Sport er også, i likhet med idrett, noen ganger knyttet opp til den mer kunstneriske, estetiske virksomhet, som for eksempel sportsdans og kunstløp.

Sport, idrett, spill og lek

Det er vanskelig å sette noen klare grenseoppganger mellom ord som sport, idrett, spill og lek fordi dette er begreper som har vokst frem innenfor ulike kulturer og gjennom en lang kulturhistorie.

Idrettsteoretikeren Ludwig Guttmann (1899–1980) oppfattet for eksempel sport å gjelde a playful physical contests («lekne fysiske konkurranser)». Det finnes derfor heller ingen felles definisjon på sport som begrep og hva som skiller dette fra andre idretter eller fritidsaktiviteter. Det gjør det også vanskelig å definere nye fritidsaktiviteter som kommer til, for eksempel e-sport, og hvorvidt det kan defineres som idrett eller ikke. Det finnes derfor ulike meninger om det.

Bredde og konkurranse

Det norske begrepet sport og det engelske sport har også ulike nyanser ved seg. Det har historiske årsaker. Da den engelske sporten ble etablert i Norge, ble sport sett på som en spesialisert, rekord-orientert, kommersialisert og standardisert konkurranseidrett, i motsetning til den mer allsidige breddeidretten og den fysiske fostringen, som hadde et allmenndannende preg. Å mosjonere kunne oppfattes som en del av folkeidretten, mens det å prestere i konkurranseidretter ble sett på som sport. Vi ser dette tydelig komme språklig til uttrykk i det man kalte norsk idrett, som etter hvert ble spesialisert, standardisert og kommersialisert for en sportifisering av idretten.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Goksøyr, M. (2008). Historien om norsk idrett. Oslo: abstract forlag.
Sæle, O.O. (2013). Fair play – et dydsetisk perspektiv på idretten. Oslo: Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Termer og begreper i idrett

Ove Olsen Sæle

Dosent i idrett, Høgskulen på Vestlandet