Spektrofotometer er et instrument som brukes til å analysere kjemiske forbindelser ved at det måler hva slags elektromagnetisk stråling som blir absorbert av det stoffet som skal analyseres.

Faktaboks

Uttale
spˈektrofotomˈeter

Instrumentet måler absorpsjon av stråling med en bestemt frekvens når strålingen går gjennom en prøve av stoffet eller blir reflektert av stoffet

Oppbygning og virkemåte

Spektrofotometeret består av en regulerbar lyskilde, monokromator, en holder for stoffprøven og en detektor for strålingen. Lyskilden kan være dagslys, glødelampe, lysbue, nernstlampe, kvikksølvlampe eller en laser.

En parallell strålebunt sendes fra lampen inn i monokromator, som består av fargefilter eller spektroskop, hvor man tar ut et lite frekvensområde. Strålen som tas ut, sendes gjennom stoffprøven og faller inn på detektoren, som kan være fotocelle, termoelement, bolometer eller fotografisk film. Man kan også fange strålen opp på en skjerm og iaktta den direkte med øyet.

Intensiteten av strålingen som slipper gjennom stoffprøven, avhenger av stoffets absorbans og av mengden absorberende stoff.

Skal man foreta en fullstendig analyse, registrerer man intensiteten av strålingen som funksjon av frekvensen og sammenligner resultatet med målinger på prøver av kjente stoffer. Sterk absorpsjon ved de samme frekvenser viser at samme stoff er til stede i begge prøver.

Spektrofotometer brukes for bølgelengder i området fra 200 nm (nanometer) til 0,3 millimeter, det vil si i deler av det ultrafiolette, i det synlige og det infrarøde området av lysspektret.

Anvendelse

Apparatet benyttes til analyse av både organiske og uorganiske forbindelser. Den målte absorbansen er proporsjonal med konsentrasjonen av det absorberende stoffet.

Spektrofotometri

Oppbyggingen til et absorpsjonsfotospektrometer.

De kjemiske analysene som utføres med spektrofotometer, kalles spektrofotometri. Stoffprøvene kan være i gassform, væske (løsning) eller fast stoff.

Prøver av gasser anbringes i celler hvor lysveien er 1–50 centimeter lang. Lang lysvei oppnås ved hjelp av speil som kaster strålen frem og tilbake.

Celler for væsker er fra 0,1 til 10 millimeter. Vanlige løsemidler er karbondisulfid og karbontetraklorid, som har få absorpsjonsbånd.

Prøver av faste stoffer prepareres som tynne filmer på plater av saltkrystaller, for eksempel kaliumbromidkrystaller, eller presses mellom to slike plater. Med egnede prøver kan kvantitative målinger utføres med en nøyaktighet på noen få prosent.

Stoffer som er ugjennomsiktige i tynne lag, kan undersøkes ved å se på den reflekterte strålingen. Reflektansspektret viser sterk refleksjon ved de samme frekvensene som absorpsjonsspektret viser absorpsjon, men denne metoden egner seg bare for kvalitative og ikke for kvantitative undersøkelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg