Spektrofotometeret består av en regulerbar lyskilde, monokromator, en holder for stoffprøven og en detektor for strålingen. Lyskilden kan være dagslys, glødelampe, lysbue, nernstlampe, kvikksølvlampe eller en laser.
En parallell strålebunt sendes fra lampen inn i monokromator, som består av fargefilter eller spektroskop, hvor man tar ut et lite frekvensområde. Strålen som tas ut, sendes gjennom stoffprøven og faller inn på detektoren, som kan være fotocelle, termoelement, bolometer eller fotografisk film. Man kan også fange strålen opp på en skjerm og iaktta den direkte med øyet.
Intensiteten av strålingen som slipper gjennom stoffprøven, avhenger av stoffets absorbans og av mengden absorberende stoff.
Skal man foreta en fullstendig analyse, registrerer man intensiteten av strålingen som funksjon av frekvensen og sammenligner resultatet med målinger på prøver av kjente stoffer. Sterk absorpsjon ved de samme frekvenser viser at samme stoff er til stede i begge prøver.
Spektrofotometer brukes for bølgelengder i området fra 200 nm (nanometer) til 0,3 millimeter, det vil si i deler av det ultrafiolette, i det synlige og det infrarøde området av lysspektret.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.