sosiale problemer – Store norske leksikon

Et sosialt problem er et problem i forholdet mellom individer eller grupper av individer og samfunnet. Hva som har vært regnet for et sosialt problem har variert historisk. Historisk har enten sosiale problemer handlet om mennesker som lever under dårlige livsforhold med mangelfulle boligforhold, ernæring og økonomi, eller om mennesker som har hatt en livsførsel som har vært regnet for umoralsk. Det siste har inkludert rusmiddelbruk, barn uten å være gift, manglende arbeidsinnsats og livsførsel som har vært ansett som klanderverdig.

Etter hvert som levestandarden i samfunnet har øket har også oppfatningen av hva som skal til for å leve under akseptable forhold endret seg. Samfunnets aksept for mennesker med annen livsstil og kultur enn den allment aksepterte har også endret seg. Det kan dessuten være forskjell på hva for eksempel en minoritetsgruppe eller enkeltindivider opplever som sosiale problemer og hva andre har definert som et sosialt problem.

Samfunnet har satt inn ulike tiltak, både i form av hjelpetiltak, forebygging og straffetiltak, for å redusere eller forhindre det som har vært anerkjent som sosiale problemer. Mange problemer har vært sett på som individuelle problemer mer enn sosiale problemer. Et eksempel er vold og seksuelle overgrep som inntil 1970-tallet ble sett på som individuelle problemer og ikke sosiale problemer. Et annet eksempel er det som før ble definert som løsgjengeri og som ble møtt med individuelle straffereaksjoner, men som i dag er sett på som et sosialt problem som møtes med hjelpetiltak.

Medier og den offentlige debatten har synliggjort sosiale problemer som tidligere ikke har vært anerkjent og endret synet på hva som har vært oppfattet som sosiale problemer. Det har ført til endringer i lovgivning og til at det har vært startet hjelpetiltak og forebygging. Arbeidet med å redusere sosiale problemer blir sett på som et arbeid for sosial rettferdighet og for å redusere sosial utstøtning og ekskludering.

Fattigdom

Fattigdom er et anerkjent sosialt problem som gjelder både individer og grupper. Grupper eller individer rammes ved arbeidsledighet, dårligere boforhold, dårlig økonomi og ved at de har vansker med å delta i samfunnet i samme grad som andre. Det er anerkjente sammenhenger mellom fattigdom, dårligere helsetilstand både fysiske og psykisk og en lang rekke problemer som rus og kriminalitet. Dersom årsakene til problemene blir forstått kun som egenskaper ved individet eller grupper og/eller knyttet til nære relasjoner, blir de samfunnsmessige sammenhengene usynliggjort. Innen fagområder som diakoni, sosialt arbeid og sosialmedisin har fattigdomsproblemer og sosiale problemer vært et viktig arbeidsfelt.

Ulikhet

Ulikhet er i vår tid både sett på som et sosialt problem og som en medvirkende årsak til en rekke problemer som kriminalitet, rus, et hinder for deltakelse i samfunnet, en barriere for å ta utdanning, manglende sysselsetting, sosial isolasjon og livsstilsproblemer. Det er alt sammen eksempler på sosiale problemer som ikke bare kan forstås ut fra individuelle årsaker, men som også må forstås som utfra samfunnsmessige årsaker.

Sosial eksklusjon

Manglende deltakelse i samfunnet er en anerkjent årsak til sosiale problemer. Grupper som ikke har lik tilgang på deltagelse i samfunnet har en høyere forekomst av problemer enn andre. Arbeidet for å gi lik tilgang på deltagelse i samfunnet og å unngå sosial eksklusjon er viktig for å unngå sosiale problemer.

Livsstilsproblemer

Mange utfordringer kan forstås som livsstilsproblemer. Inaktivitet, uheldig kosthold, sosial isolasjon, overvekt, røyking og rusbruk er eksempler. Forekomsten av slike problemer er høyere hos sosialt isolerte og fattige enn andre. Det er imidlertid komplekse sammenhenger. Samfunnsmessige endringer som øket bruk av digital kommunikasjon, bedre økonomi, mer bruk av bil har også bidratt til livsstilsproblemer.

Sosialt arbeid

Faget sosialt arbeid har rettet seg mot å forstå, forebygge og avhjelpe sosiale problemer. Som eget profesjonelt fag har fagfeltet sitt utspring i arbeid med fattigdom som sosialt problem på slutten av 1800-tallet. Røttene til faget er gamle og det har vært drevet sosialt arbeid i form av diakoni, fra religiøse organisasjoner og trossamfunn og som samfunnsmessige tiltak også tidligere. Både innen buddhismen, islam, jødedommen, kristendommen og andre trosretninger har det vært slike tradisjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Best, J. (2020). Social Problems. New York: W. W. Norton.
Ellingsen, I.T., Levin, I. og Berg, B. og Kleppe, C. (2015). Sosialt arbeid. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.
Halvorsen, K. (2002). Sosiale problemer. En sosiologisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget.
Loseke, D. (2017). Social Problems. New York: Routledge
Rubington, E. og Weinberg, M. (2011). The Study of Social Problems. New York: Oxford University Press
Weihe, H-J. W. (2004). Sosialt arbeid- historie og bakgrunn. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sosialt arbeid

Hans-Jørgen Wallin Weihe

Professor, Høgskolen i Innlandet