snøugle

Snøugla har en kroppslengde på 53–65 centimeter og er bare marginalt mindre enn hubro. Som hos andre ugler er hannen minst og veier 1,6–2,0 kilo, mens hunnen veier 1,8–2,9 kilo.

Til forskjell fra hos våre andre ugler er det mulig å se forskjell på hann og hunn hos snøugle. Voksne hanner har tilnærmet ensfarget hvit fjærdrakt, mens hunnen har mørke tverrbånd på undersiden og mørke spetter både på ryggen og oversiden av vingene. Hodet er også hvitt, men hunnen har mørke spetter på issen. Øynene er gule, og det mørke nebbet er på det nærmeste gjemt i den tykke fjærdrakten. Beina er fjærkledd helt ned til klørne.

Snøugla er mer langvinget enn de andre uglene. Vingespennet er fra 130 til 170 centimeter. Dette er en tilpasning til at den skal bevege seg over store avstander for å finne fram til områder med god tilgang på smågnagere. Det er ikke uvanlig at en snøugle hekker i Skandinavia ett år, for så å hekke langt øst i Russland det neste året.

Snøugla er vanligvis lite lydytrende utenfor hekkesesongen. Sangen består av serier eller enkeltstøt som kan minne om lyden fra en stor måke, og blir beskrevet som et dypt «gåh», som blir gjentatt hvert femte sekund. Under rolige vindforhold bærer lyden 2–3 kilometer.

I hekkesesongen varsler hannen med et høylytt, grovt, krek-krek-krek som kan minne noe om lyden fra stokkand. Hunnen varsler med en jamrende «pjij-pjij-pjij».

Snøugla har en sirkumpolar utbredelse. Den hekker over tregrensa på åpne høyfjellsområder i Skandinavia og i åpent tundralandskap i Russland, Alaska og Canada. I tillegg hekker den også på Island og på Grønland.

I Norge hekker snøugla bare i svært gode smågnagerår. Tidligere hekket den også i Sør-Norge blant annet på Dovrefjell og på Hardangervidda. De siste 30–40 årene har snøugla bare hekket fra Børgefjell og nordover til Troms og Finnmark.

I hekkesesongen lever snøugla i all hovedsak av smågnagere, og da særlig ulike arter av lemen. I vinterhalvåret jakter den på fugler av en rekke arter, hvor vadefugler, andefugler og alkefugler synes å være særlig viktig. I enkelte områder tar den også mye ryper. Den kan også ta en del hare. Når snøuglene jakter sitter de vanligvis på en høyde i terrenget og speider. Byttedyret kan de slå både på bakken, i lufta, eller på en vannoverflate.

Reiret ligger vanligvis på en forhøyning i terrenget som blir tidlig snøbar og med god utsikt og består bare av ei grop i bakken. Ved hjelp av beina graver den ut ei enkel grop hvor eggene legges, vanligvis i løpet av mai. Kullstørrelsen varierer med tilgangen på smågnagere, men 4–7 egg er mest vanlig.

Eggene ruges av hunnen i 32–33 døgn. Som hos andre ugler starter hunnen å ruge allerede etter at det første egget er lagt, slik at det blir betydelig forskjell i størrelsen på ungene. Ungene forlater reiret allerede etter et par uker, men er flygedyktige først etter 6–7 uker.

Snøuglene beveger seg over svært store områder. Snøugler utstyrt med satellittsendere på hekkelokaliteter i Finnmark har i løpet av høsten forflyttet seg østover til Novaja Semlja og Tajmyrhalvøya i Russland.

I vinterhalvåret er det ikke uvanlig at snøuglene forflytter seg ut til kysten hvor de jakter på dykkender og alkefugler, også langt fra land i områder med sjøis. I forkant av hekkesesongen søker de etter områder med særlig god tilgang på lemen og eventuelt andre smågnagere.

• fugler
• ugler
• smågnagersvingninger

• BirdID: Faktaside om snøugle