Faktaboks
- Etymologi
- av ‘å slå’
- Også kjent som
- sliel, slegel, sluggu, slue (Østlandet, Trøndelag) slire (Hedmark) tust (Vestlandet, Sørlandet, Hallingdal, Gudbrandsdal) flygjel, fløgel (Telemark, Sørlandet)
Sliulen består av to deler, et forholdsvis langt håndtak som blir kalt handvolen, og en kortere stokk, kalt dettvolen eller slagvolen. De to delene var forbundet med hverandre ved hjelp av vidjer, lærremmer eller åleskinn med mer. Forbindelsen fra dettvolen gikk rundt et spor ytterst på handvolen, slik at dettvolen kunne rotere. Vanligvis gikk festet gjennom et hull i dettvolen, men noen steder var det spor ytterst på dettvolen også. En tredje variant var at det var boret hull i begge de to delene.
I Nord-Norge var dettvolen mindre enn det som var tilfellet lenger sør. Her var det vanligvis kvinnene som tok seg av treskingen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.