Snøskred i Odda i 1993.
Skred er at masser av berg, løsmasser eller snø plutselig og raskt beveger seg nedover en skråning, som oftest i kontakt med underlaget. På norsk klassifiseres skred etter typer masser som raser ut, for eksempel leirskred, snøskred eller jordskred.
I løpet av de siste 500 årene har mer enn 4000 mennesker mistet livet i Norge i skredulykker, og skred fører årlig til store materielle ødeleggelser. Skred forekommer i alle landets fylker.
Trekantdiagram for klassifisering av skred etter materialinnhold.
Jordskred ved Yri i Oldedalen i 2013.
På norsk klassifiseres skred hovedsakelig etter materialet som raser ut. En enkel måte å illustrere dette på sees i et trekantdiagram der hjørnene består av snø, vann og mineralogisk materiale. Ulike skredtyper kan klassifiseres som en blanding av disse ytterpunktene, hjørnene i diagrammet.
Skred kan også utløses under vann. Slike skred omtales som undersjøiske eller sub-akvatiske skred og forekommer i fjorder og langs kontinentalskråningen. Det største kjente sub-akvatiske skredet er Storeggaskredet.
Landskapet i Norge er sterkt preget av istidene, noe som på flere måter har ført til stor skredaktivitet her i landet. Glasial erosjon har ført til dannelse av bratte dalsider, tinder og rygger som er særlig utsatt for ulike typer skred i fast fjell og snøskred. Glasiale sedimenter avsatt i bratt terreng kan gli ut som ulike typer løsmasseskred, og landhevningen etter siste istid har eksponert marin leire for utvasking som kan føre til dannelse av kvikkleire.
Skredterrenget kan deles i tre områder; et utløsningsområde der massene løses ut, selve skredbanen der massene hopper, ruller, glir eller flyter nedover, og et avsetningsområde der massene stopper og avsettes. I avsetningsområdet avsettes skredmassene i tunger eller vifter. Med tiden kan skredavsetningene vokse sammen og danne et mer eller mindre sammenhengende dekke av skredjord (se jord) langs dalbunner og i bunnen av skråninger.
Skred utløses som et resultat av at skjærkreftene overvinner de motsettende kreftene som holder massene på plass. Skjærkreftene er et resultat av gravitasjonskraften og avhenger dermed av hvor bratt skråningen er og hvor tungt materialet er. De motsettende kreftene er summen av friksjon og kohesjon i massene, og mellom massene og underlaget. Den største gradienten (bratteste helningen) der masser forblir stabile i en skråning kalles den kritiske vinkelen.
De ulike skredprosessene har ulike løsnemekanismer, bevegelsesdynamikk og landskapsendrende effekt. Kunnskap om ulike skredprosesser er svært viktig for å redusere skreds skadepotensiale ved å etablere ulike sikringstiltak og å planlegge riktig med hensyn til plassering av hus, hytter og annen infrastruktur der folk oppholder seg.
Ordet skred er utledet fra verbet 'å skride'. I dagligtale og i media brukes ordene skred og ras ofte om hverandre, men ifølge Språkrådet skal «skred» være hovedordet for store masser av stein, jord, snømasser og lignende som beveger seg nedover. For mindre masser, for eksempel snø fra taket, eller bøker fra ei bokhylle, da passer det med «takras» eller «bokras». Andre eksempler på god bruk er «det har gått et skred over E6» og «nå raser det over E6», altså å bruke «ras» på mindre masser, eller som et verb.
Ulike typer skred gjennom 10 000 år har ført til akkumulasjon av store mengder skredavsetninger nedenfor Ulvanosa i Kvinnherad kommune, Vestland fylke.
Leirskred ved Nidelva i Trondheim kommune i 1989.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.