skifer – Store norske leksikon

Skifer er en finkornet, laminert (skifrig) bergart, som lett kan spaltes i parallelle, forholdsvis tynne skiver.

Faktaboks

Etymologi: av tysk

Leirsedimenter vil ved diagenese (herding) danne leirskifere eller alunskifere. Ved metamorfose (trykkpåvirkning og temperaturøkning) vil kornstørrelsen øke, og det oppstår fyllitter og glimmerskifere, eller generelt krystallinske skifere, som inneholder parallell-orienterte flak av kloritt og glimmer. Kvartsskifere kan være pressede kvartsitter eller feltspatførende sandsteiner (sparagmitter).

Bruksområde

Bruken av skifer til heller og taktekking er gammel i Norge. Til bygging brukes i hovedsak den sedimentære leirskifer og den metamorfoserte, noe hardere glimmerskifer, dessuten fyllitt- og tuffskifer. Særlig fyllitter ble tidligere mye brukt som takskifer, men er erstattet av teglprodukter, papp med mer (se skifertak).

Hovedanvendelsen er nå til heller og forblendingsmaterialer (materialer til inn- og utvendig bekledning av bygninger). Kvartsskifere er på grunn av sitt mineralinnhold langt hardere enn fyllitter og derfor mer slitesterke og anvendelige som heller.

Forekomster

De viktigste produksjonsområder for fyllitter og glimmerskifere er i Valdres, Vågå–Otta-distriktet (ottaskifer), Trøndelag og i Finnmark (Friarfjord).

Forekomstene opptrer spredt fra Voss, Oppdal (oppdalskifer), videre gjennom Trøndelag til Finnmark. Den største produksjonen finner sted i Alta. Industrialisert utvinning har forekommet i Norge fra 1850-årene av.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Skifer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt