sjimpanse

Sjimpansens hode har utstikkende munnparti, utstående ører og kraftige øyenbrynsbuer. Øynene er ganske små og brune med runde pupiller. Leppene er svært bevegelige. Hjørnetennene og jekslene er kraftige. Hendene til sjimpansene er lange, med lange fingre, unntatt tomlene. Når sjimpansene går på bakken er det ytterste leddet på fingrene bøyd inn i håndflaten. Under klatring brukes hendene som kroker når sjimpansene svinger seg fra gren til gren.

Sjimpansepelsen er brunsort til sort. Huden i ansiktet, på fingrene, i håndflatene og fotsålene er pelsfri. Den er ofte lysere enn pelsen, mot brunrosa (hos unger), og kan være flekkete. Også rumpa til voksne sjimpanser er pelsfri og kan være utstående. Hos hunnen endrer den form og farge etter hvorvidt hun er fruktbar. Når hun er på det mest fruktbare vil huden på baken og kjønnsorganet være sterkt rosa og svulmende. Hos unger er rumpa dekket av hvit pels. Sjimpanser mister hår på hodet med alder og får grå hår på ryggen.

Sjimpanser er altetende og spiser det som er tilgjengelig avhengig av tid og sted. Omtrent halvparten av kosten består vanligvis av frukt, og resten av andre plantedeler, sopp, egg, insekter og mindre pattedyr. Sjimpansene har et større innslag av kjøtt i dietten enn de andre menneskeapene. De kan gå sammen om å jakte på andre pattedyr, som oftest mindre aper, som kolobusaper. Det er også dokumentert tilfeller av kannibalisme.

Sjimpanser kan bruke redskaper til å skaffe seg mat. Det kan for eksempel være pinner som stikkes inn i termittuer eller steiner som brukes til å knekke nøtter.

Sjimpanser er dagaktive og bruker mye av sin aktive tid på bakken, der de går rundt og leter etter mat. Til tross for størrelsen er de også gode klatrere og bruker trær til å hvile og til å samle frukter. De lager reder av plantemateriale der de sover om nettene.

Sjimpansene lever i grupper med flere voksne hunner og hanner og deres avkom. Den gjennomsnittlige flokkstørrelsen er 35 individer, men antallet kan være opp til 150. Flokkstrukturen er dynamisk og flokker kan slå seg sammen og oppløses over tid. Sjimpanser har god hukommelse og kan kjenne igjen individer de ikke har sett på flere år. De kan bruke tegnspråksignaler som en slags navn for forskjellige individer. Når ulike flokker møtes kan det oppstå aggresive konfrontasjoner, men det kan også gå fredelig for seg.

Sjimpanser benytter avanserte former for kommunikasjon og kan uttrykke følelser og overføre informasjon ved hjelp av lyder, mimikk, kroppsspråk og berøring. De sosiale båndene mellom sjimpanser er komplekse og varierer mellom individer både etter hva slags slektskap det er mellom dem og av situasjon. Voksne hanner innen en flokk kan tilbringe mye tid sammen og utveksler pelsstell i større grad enn hunner. De har også ritualer for hilsing som bekrefter individenes sosiale status. Dominerende hanner kan ha fortrinn i tilgang til mat og til fruktbare hunner. Hanner som er lavere på rangstigen kan danne allianser med hverandre eller dominerende hanner for å oppnå fordeler. For hunnene finnes de viktigste relasjonene mellom familiemedlemmer.

Sjimpanser i alle aldre deltar i lek. Leken kan bestå av kiling, jaging og lekeslossing og er med på å styrke de sosiale båndene individer i mellom.

Studier av partnervalg hos sjimpanser har vist at ikke alle er like ettertraktede. Hanner vil ofte foretrekke eldre hunner som er rolige. De har også en preferanse for fremmede hunner. Også hunnene velger mellom ulike paringspartnere ofte basert på forholdet de har til hannene utenom den fruktbare perioden. Paringer mellom nære slektninger forekommer, men langt sjeldnere enn hvis partnere skulle ha blitt valgt tilfeldig. Paring initieres ved at hannen vifter med sin knallrosa, erigerte penis. Hvis dette ikke er nok for å tiltrekke seg hunnens oppmerksomhet kan han også lage dansende bevegelser og trampe i bakken.

Sjimpanser formerer seg året rundt og hunnene har en hormonsyklus på 36 dager. Ved eggløsning kan det synes på lang avstand at hunnen er paringsklar på grunn av den hovne og rosa bakparten. Både hanner og hunner parer seg med flere partnere. Sex mellom sjimpanser har også en sosial funksjon og kan foregå mye oftere enn det som er nødvendig for reproduksjon. Også dyr som ikke har nådd kjønnsmoden alder kan delta. I noen tilfeller kan dominerende hanner forhindre en fruktbar hunn i å pare seg med andre hanner enn seg selv. Det hender også at et par bestående av en hann og en hunn søker seg vekk fra flokken for å være monogame i en periode på opp til noen måneder.

Drektighetstiden til sjimpanser er i overkant av 7,5 måneder og hunnen føder normalt én unge (i noen tilfeller to). Som hos de fleste pattedyr er det moren som tar det største foreldreansvaret. Ungene blir ammet i 4–5 år og i denne perioden får ikke moren nye unger. Den første fødselen skjer vanligvis i 13–14-årsalderen og hunnene kan få unger til de er godt over førti år. Dødeligheten hos unger er høy og i snitt vil bare en tredel av ungene en hunn får gjennom livet overleve. Unger som lever opp vil beholde et sterkt bånd til moren sin også som voksne. Levealderen for sjimpanser er opp til 50 år i naturen og 60 år i fangenskap.

Den kjente forskeren Jane Goodall var den første til å i 1960 beskrive sjimpansers bruk av redskaper, noe man på den tiden trodde var forbeholdt mennesker. Bestanden hun observerte tett over mange år, og fortsatt studerer, lever i Gombe på bredden av Tanganyikasjøen i Tanzania. Etterhvert som bestander i ulike deler av Afrika ble studert på nært hold forsto man at redskapsbruken varierte fra sted til sted. Det ble også klart at ulik adferd ble lært ved observasjon av andre sjimpanser og overført mellom generasjoner.