Sennepsgass (diklordietylsulfid) er en oljeaktig væske som er blitt brukt i kjemisk krigføring. Den kjemiske forbindelsen erClCH2–CH2–S–CH2CH2Cl.
Sennepsgass, i form av væskedråper eller damp, etser hud, øyne og lunger og kan være dødelig, men mottakelighet for forgiftning hos den enkelte kan variere ganske mye. Sennepsgass er i ren tilstand en vannklar, oljeaktig væske med svak lukt av sennep eller hvitløk; som stridsgass er den brunaktig. Under første verdenskrig spilte sennepsgass en fremtredende rolle.
Gassen trenger hurtig gjennom hud og slimhinner, og hvis man ikke får fjernet flytende sennepsgass fra huden innen fem minutter, er det svært lite å gjøre etterpå. Sennepsgass gir ingen umiddelbar smertereaksjon, og det kan derfor være vanskelig å oppdage at man har vært utsatt for denne stridsgassen. Etter om lag én time blir huden rød og irritert, og senere får man store, væskefylte blemmer som etter hvert vil briste. Det danner seg en sårflate som heles meget langsomt.
Sennepsgass i øynene fører som regel til blindhet. Det er svært vanskelig å fjerne denne gassen fra øynene, da man ikke har kjemikalier som effektivt destruerer sennepsgassen uten å skade øynene. De åpne sårene etter sennepsgassforbrenning behandles som vanlige brannsår. Innånding av sennepsgass vil fremkalle ødeleggelser av lungevevet og kan føre til døden.
For fjerning av hudgasser i flytende form fra hud og klær brukes spesielle oppsugningsmidler, for eksempel Fullers jord, som er et gråaktig finfordelt pulver med stor sugeevne. For destruering av sennepsgass brukes klorkalk. Kunnskap dannet på grunnlag av obduksjon av ofre utsatt for sennepsgass har ført til legemidler som benyttes mot kreft, deriblant cyklofosfamid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.