Semitter er folk som snakker de ulike språkene tilhørende den semittiske språkgruppen, som i dag inkluderer blant annet arabisk, hebraisk og amharisk. De er hovedsakelig bosatt i Midtøsten, Nord-Afrika og på Afrikas Horn. Semittiske folkegrupper har spilt en viktig historisk rolle når det gjelder kultur og religion.
Begrepet «semitt» har sin opprinnelse i det gamle testamentet, fra Sem, navnet på en av Noas sønner. Ifølge bibelsk stamtavle er Noas tre sønner Sem, Ham og Jafet stamfedre til de semittiske, hamittiske (afrikanske) og jafittiske (indoeuropeiske) folkegruppene. «Semittisk» ble først brukt av den tyske historikeren August Ludwig von Schlözer i 1781, opprinnelig i forbindelse med de språkene semittene talte.
Det ble senere vanlig å omtale folkene selv som semitter, og begrepet hadde en sentral plass i raseteorier (se antisemittisme). Den moderne antisemittismen, rettet mot jøder, vokste frem i det 19. århundre, og fikk sitt mest ekstreme uttrykk i den nasjonalsosialistiske bevegelsen som oppstod i Tyskland etter første verdenskrig. Ordet semitt brukes i dag kun for å definere en lingvistisk gruppering, og inkluderer alle grupper som snakker de semittiske språkene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.