sekkdyr

Sekkdyr har en kraftig cellulosekappe som gir dem et klumpete utseende. Det er denne kappen som holder dyret oppe. Innenfor kappen og selve kroppsveggen ligger en gjellehule, som har forbindelse med innstrømningåpningen. Den rommer gjelletarmen, som er gjennombrutt av tallrike gjellespalter på langs og på tvers. Flimmerhår i gjelletarmen bidrar til vannsirkulasjon. Planktonorganismer som fanges opp i et slim, ledes innover til fordøyende deler av tarmen. Vannet ledes ut i et hulrom som står i forbindelse med utstrømningsåpningen.

Kappens utstrømningsåpning ligger vanligvis i øvre enden av dyret, ikke langt fra den noe større innstrømningsåpningen. Begge åpningene åpnes og lukkes av muskler. Gjelletarmen utgjør hovedmassen av de indre organene. Den fordøyende delen av tarmen danner en slynge bak i kroppen, og endetarmen munner ut innerst i gjellehulen, nedenfor utstrømningsåpningen.

Eggene utvikler seg til en liten larve som både minner om et halesekkdyr (en appendikularie) og om larvestadiene hos lansettfisken. Nervesystemet er som hos virveldyr bygd som et rør, det ligger dorsalt i forhold til tarmen, og har forrest en blæreformet hjerne med et primitivt øye og et likevektsorgan i veggen. Bak hjerneblæren antyder et smalere avsnitt «den forlengede marg», og deretter følger ryggmargen som fortsetter helt ut i halen. Ryggstrengen (chorda dorsalis) danner støtteapparatet og er forrest kilt inn mellom nervesystemet og tarmen.

Etter en kortere, planktonisk tilværelse fester larven seg på et underlag ved hjelp av tre papiller i forenden. Svømmehalen med ryggstrengen og mesteparten av nervesystemet tilbakedannes, cellulosekappen utvikles, og fra ryggsiden vokser to innbuktninger inn rundt tarmen og danner gjellehulen.

Det er larvestadiet som viser sjøpungenes tilknytning til de øvrige ryggstrengdyrene. De er hermafroditter. Mange danner kolonier ved knoppskyting, uten at man kan snakke om en lovbundet generasjonsveksling.

Sekkdyr, eller sjøpunger, er havdyr, med omkring 80 arter langs norskekysten. Mange arter vil få norske navn ifølge Artsdatabanken. Eksempler er den glassklare, solitære parallellogramsekkdyret (Corella parallelogramma) det gulgrønne tarmsekkdyret (Ciona intestinalis) og kolonisekkdyret (Botryllus schlosserei). Det røde stikkelsbærsekkdyret er også vanlig langs norskekysten.

• kappedyr